Redigerer «Tirpitz» i Åsenfjorden

[[Fil:Tirpitz-2.jpg|thumb|«Tirpitz» var ett av de to største slagskipene i den tyske krigsmarinen, [[Kriegsmarine]], under [[andre verdenskrig]]. Skipet ble bygd 1939 og sank 1944.{{byline|Skipsindentifikasjonsbok utgitt av [[Den amerikanske marine]] i 1942}}]]
<onlyinclude>'''[[«Tirpitz»]] lå i [[Åsenfjorden]]''', en arm av [[Trondheimsfjorden]], fra 16. januar til 29. oktober 1942. Oppankringen inne i det trange fjordsystemet skapte hodebry, ikke bare for [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[Skatval]].</onlyinclude><ref>Christophersen, s. 301 og 319</ref><ref>[http://org.ntnu.no/dg/htdocs/dykkeplasser/hvalbaaten.html NTNU: «D/S Hvalbåten»] {{Wayback|url=http://org.ntnu.no/dg/htdocs/dykkeplasser/hvalbaaten.html |date=20150602063530 }}</ref>

== Militære installasjoner ==
[[Fil:Sve og Steinvikholm, Skatval.jpg|mini|left|Sve med Steinvik lager og Steinvikholm slott i bakgrunnen på 1950-tallet.]]
[[Fil:Jfloan ved mine.JPG|thumb|Lars Fløan (1900–1977) ved en [[mine]] som britene slapp under et angrep mot «Tirpitz». Minen landet i Fløberga, altså langt unna dens egentlige mål. Minen skal ha veid 250 kilo, og ble destruert av Forsvaret på 1950-tallet]]

[[Fil:Tirpitz War Memorial.jpg|thumb|Minnesmerke ved Fættenfjorden]]

«Tirpitz» lå for det meste ankret opp i fjordarmen [[Fættenfjorden]], med bratte berg på begge sider, men skal flere ganger ha vært på ommaling og reparasjoner i [[Lofjorden]].

Tyskerne begynte raskt å bygge militære installasjoner i og rundt Fættenfjorden, deriblant [[Steinvik lager]] (et ammunisjonslager), utkikksposter, ubåt-nett (for å hindre [[ubåt]]er i å komme inn i fjorden), flynett (for å hindre lavtflyende bombefly i å komme seg gjennom dalene ved [[Vuddudalen]] og [[Langstein]] og inn til [[Fætten]]). Stengene hvor disse nettene hang ned fra på begge sidene av dalene er intakt flere steder. Tyskerne bygde også flere betonginstallasjoner på stedet hvor skipet skulle ligge. Flere skyteskår ble bygd langs Åsenfjorden, særlig på Skatval, og tyskerne anla et kanonfeste (med et tilhørende ammunisjonslager) ved [[Fløan]].

== Flyraidene ==
At «Tirpitz» lå i Åsenfjorden, ble avslørt etter få dager av den britiske etterretningstjenesten, [[Secret Intelligence Service]] (SIS). Den 23. januar 1942 fikk SIS en melding fra spionen «Theta» på [[Bryggen i Bergen]]:<ref>Christophersen, s. 301</ref>

{{sitat|Admiral von Tirpitz, seks destroyere og flere ubåter lå i en arm av Åsenfjorden den 20. januar. Flere destroyere har dratt. Det er hundre fly stasjonert på [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]]. 100 tonn bensin kommer hver dag til Trondheim via Storlien sammen med andre forsyninger [...]|}}

Så snart [[Storbritannia|britene]] fikk høre om at «Tirpitz» lå i Fættenfjorden, startet flyangrepene. Det var risikable oppdrag utført av vervede, unge menn fra Nord-England og [[Skottland]]. Med den store bombelasten hadde ikke flyene mulighet til å ta ombord mer drivstoff enn at de kunne lette fra basen på [[Shetland]], bombe «Tirpitz», og deretter dra direkte tilbake til basen. 

De første luftangrepene ble foretatt av ni [[Handley Page Halifax|Halifax bombefly]], og fem [[Short Stirling]]. Disse tok av fra basen i [[Lossiemouth]] i Skottland, og rundt midnatt 30. januar 1942 prøvde de å bombe «Tirpitz» – uten hell. Flyene kom ut for tåke, som gjorde det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombingen. Flyene dro tilbake til basen, uten å ha vært i nærheten av den tyske [[Kriegsmarine]]s stolthet. En av Halifaxene gikk tom for bensin på tilbaketuren, og måtte nødlande i havet utenfor [[Aberdeen]]. Alle ombord overlevde.<ref>Hafsten, s. 136</ref>

Det andre angrepet ble foretatt sent på kvelden den 30. mars, men disse kom også ut for tåke, og da måtte 34 Halifaxer så si slippe bombene sine i blinde. Det gikk som det måtte, og «Tirpitz» var uten en skramme. Tilbaketuren ble et mareritt, særlig på grunn av at flere at flyene var truffet av tysk luftvernild, samt det iskalde været som forårsaket ising. Seks Halifaxer og 42 mann gikk tapt av forskjellige grunner; noen ble skutt ned av luftvernet, og noen måtte nødlande i åpent hav. De som kom seg inn over land hadde selv bare noen få liter bensin igjen. For disse kunne det ha stått om minutter.<ref>Hafsten, s. 137</ref>

27. april kom et nytt forsøk, og 43 bombefly lettet fra [[Kinloss]] og Lossiemouth (mange av dem ombygget for å kunne ta med anti-ubåtminer). Det skal ha vært tilsammen 58,2 tonn bomber og [[mine]]r med.<ref>Christophersen, s. 304</ref> Det ble fullstendig panikk på Skatval da flyene slapp bombene fra 8000 fots høyde. Forfatteren og historikeren Egil Christophersen beskriver kaoset som fulgte i bygda slik:
{{sitat|Det ble et inferno av lys, bråk og brann fra eksploderende bomber, lyskastere og sporlys. Folk som bodde i nærheten løp ned i kjellerne, og det var det eneste rette, for selv som ikke huset fikk en fulltreffer, var det mange glassruter som sprang og fylte stuer og soverom med glassbiter. Husdyr som oppholdt seg i nærheten ble vettskremte, og mange av dem ble ødelagt for alltid.}}

Fem fly ble skutt ned under angrepet. Ett fly nødlandet på mirakuløst vis på innsjøen Hoklingen, og alle ombord overlevde. Andre fly nødlandet, men tok av igjen, og kom seg med nød og neppe tilbake til Skottland med fly som var som sveitseroster – altså ganske gjennomhullede.

28. april foretok britene en fotorekognosering, og denne viste at «Tirpitz» var, fortsatt, fullstendig uskadd. Samme natt skulle man atter en gang bombe skipet, denne gang med 34 fly. Resultatet ble slik det pleide: To Halifaxer ble skutt ned, og «Tirpitz» var ikke nevneverdig skadet av angrepet. Fire fly styrtet, henholdsvis sørvest for Flornes stasjon, Kaldådammen, Borråsdammen og Borråsgårdene, alle i Hegra. Et Halifax landet i fjorden ved [[Malvik]], og 4 overlevde av 6 i flymannskapet. Flyet ble funnet av studenter fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i 2014.<ref>{{cite web|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10272524.ece|title=Studenter fant britisk bombefly på havets bunn|date=24. oktober 2014|publisher=[[Adresseavisen]]|accessdate=14. mars 2017|archive-date=2017-03-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20170315000933/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10272524.ece|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10472292.ece|title=Arnfinn og Torbjørn så bombeflyet styrte i 1942|date=25. desember 2014|publisher=[[Adresseavisen]]|accessdate=14. mars 2017|archive-date=2017-03-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20170315001354/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10472292.ece|url-status=yes}}</ref>

Etter luftangrepene begynte både tyskerne og NS å se seg grundig lei av all motstanden blant befolkningen i fylket, men fylkesmann [[Torbjørn Eggen]] prøvde å unngå skyting slik som i [[Nordland]] og [[Sør-Trøndelag]], og de som senere ble arrestert slapp med relativt korte straffer. Noen av de arresterte var mistenkte for å ha spionert på «Tirpitz», og dette var ikke helt grunnløst. For utenom «Theta» var det flere spioner i området som tok bilder av «Tirpitz».

== Siste angrepsforsøk ==
De allierte flygerne hadde gitt opp håpet om å noensinne kunne senke «Tirpitz» fra luften, og operasjonslederne bestemte seg for å prøve å senke skipet med miniubåter (med to-manns besetning), kalt «Chariots». Disse miniubåtene var testet i England, og de var drevet av elektrisitet. Besetningen var ikledd dykkerdrakter slik at de kunne holde seg flere timer under vann.<ref>Christophersen, s. 318</ref> Miniubåtene var utstyrt med tidsinnstilte sprengladninger som kunne bli festet til skipsskroget ved hjelp av magneter. 

[[Leif Larsen]] («Shetlands-Larsen») ble utpekt som leder for transportoppdraget, og skulle smugle inn to slike ubåter med skøyten [[MK «Arthur»]]. Skøyten stevnet ut fra Shetland den 29. oktober. De to miniubåtene ble oppbevart på dekk frem til man nærmet seg norskekysten, og ble så festet til skøyta under vann. Etter å ha kommet forbi en tysk kontroll ved innløpet til Trondheimsfjorden, slet miniubåtene seg på grunn av uvær. Forsøk på å dykke etter ubåtene var mislykkede, og hele operasjonen måtte avblåses.

Like etter forlot «Tirpitz» Fættenfjorden og fortsatte nordover. «Tirpitz» ble senket 12. november 1944 ved [[Håkøya]] utenfor [[Tromsø]] av britiske [[Avro Lancaster]] bombefly.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|år=1993–1995|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|bind=bd. 1 og 2|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993028-0-3}}
*{{Kilde bok|forfatter=Hafsten, Bjørn|år=1991|tittel=Flyalarm. Luftkrigen over Norge 1939–1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Sem & Stenersen|isbn=82-7046-058-3}}
*{{Kilde bok|forfatter=Vikan, Helge|år=1999|artikkel=Spredte minner fra krigstiden 1940–45. Utsiktspunktet er i det vesentligste Sve, Skatval|redaktør=Larsen, Bjørn Helge|tittel=Historisk årbok|utgave=8|side=77–86|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-3-2}}

{{Skatval}}

{{Portal|Andre verdenskrig|Trøndelag}}
{{STANDARDSORTERING:Tirpitz i Åsenfjorden}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skatvals historie]]