Redigerer «Storm King»

'''«Storm King»''' var verdens første overbygde [[livbåt]], utviklet og patentert i [[1888]] av sjøkaptein og [[oppfinner]] [[Simon Jacob Engelhart Jørgensen]] fra Laget ved [[Risør]]. Ideen var forut for sin tid. For å bevise fartøyets egenskaper, la Engelhart Jørgensen – sammen med styrmann Johannes Nielsen, ut fra [[West India Docks]] i [[London]] den 12. september [[1889]], ut på verdens til da lengste livbåtseilas, fra [[England]] til [[Australia]] via [[Sør-Amerika]] og [[Sør-Afrika]]. De ankom vestkysten av Australia i juni [[1890]]. Deretter seilte de innom flere byer langs den lange kystlinjen helt frem til [[Melbourne]]. 

[[Fil:Storm King at sea.png|thumb|250px|«Storm King» på sin ferd – etter et bilde malt i Australia i 1890]] 

==Utfordringen vedrørende sikkerhet til sjøs på 1800-tallet==
Kaptein Jørgensen kom fra en familie med lange tradisjoner på sjøen og selv mønstret han på for en karriere i ung alder. Han seilte i ulike farvann; langs norskekysten, [[Nordsjøen]], i fart til og fra England, i [[Østersjøen]] til de tyske og baltiske havner, krysset [[Atlanterhavet]] til og fra både Nord- og Sør-Amerika og til Australia, som til slutt ble hans nye fedreland. Han hadde derfor stor erfaring som [[sjømann]] og sjøoffiser i sin samtid.

Skips[[forlis]] hadde ofte en tragisk utgang selv i de tilfeller dette skjedde nær land. Redningsmateriell om bord i skip og langs kysten hadde hatt en utvikling til det bedre, men det var fortsatt både mangler og dårlig. Man hadde redningsliner som kunne skytes ut mellom skip og til/fra land. Flere land hadde plassert ut redningsbåter på værharde strekninger. [[Livbåt]]er om bord i skip var åpne og utsatt for vær og vind. Forlis i kulde, sterk hete, i storm og dårlig vær medførte ofte store tap av menneskeliv da man i de åpne livbåtene var lite beskyttet mot elementene.

Det var stor [[utvandring]] fra Europa til spesielt Nord-Amerika, men også til Sør-Amerika og Australia. Skipene ble større, hadde et stort mannskap og ofte mange passasjerer om bord. Rene [[passasjerskip]] ble flere og større.

Dette var en tid hvor de aller fleste skip ennå hadde seilføring, men hvor [[dampskip]] etter hvert skulle få sitt inntog. [[Seilskip]]ene møtte følge de ruter hvor havstrømmer og vindretninger var gunstige, og det var ofte langs værutsatte kyststrekninger og i nærhet av farlig drivis.

==Fra idé til patent==
Ideen til en overbygd livbåt fikk  Jørgensen i 1885, under en av de etter hvert mange seilaser som kaptein på [[fullrigger]]en «Ragna» mellom Europa og Australia.  Grunnet fremherskende [[havstrømmer]], [[vind]]retninger og for å unngå [[Stillebeltet]] (områder med lite vind), holdt man en sørlig kurs til [[Australia]]. De kom derfor inn i et område med mye [[drivis]] og [[isfjell]] som hadde drevet nordover fra [[Antarktis]]. Tanken slo ham hva de kunne gjøre om de hadde en fatal kollisjon med isen; å overleve i en liten åpen livbåt i kulde utsatt for sjø og dårlig vær i dager og uker, ville ofte ende i død.

Dypt inne i sin tankerekke så han på dekk, en fastsurret tom 400 [[gallon]]  (ca. 2000 l) vanntank, produsert i England for en kunde i Australia, og det slo ham at en slik ståltank måtte kunne konstrueres slik at den kunne fungere som en livbåt.

Plassen om bord i skipene var begrenset og det var en fornuftig tanke at noe kunne ha flere funksjoner. En tank kunne derfor ha flere funksjoner herunder også være en livbåt. Av plasshensyn kan man ha flere seksjoner som på kort tid kan settes sammen til en større enhet; en fullverdig overbygget livbåt. På større fartøy med god plass kunne livbåten være i en seksjon.
Han så for seg at livbåten kunne plasseres om bord på en slik måte at mannskap og passasjerer kunne entre båten mens den ennå befant seg på moderskipet, og at den ville frigjøre seg og flyte vekk ved forlis. En tradisjonell låring ville også være mulig.
 
Jørgensen fikk mange ideer for utnyttelse; livbåten kunne brukes som «røgeværelse», man kunne bruke den til oppbevaring av gods eller forråd som raskt kunne fjernes ved forlis, man kunne frakte smådyr i seksjonene osv.

På ferden videre til Australia tenkte han ut bruken av sin konstruksjon; han laget skisser og tegninger, tenkte ut detaljer på livbåten, og hvordan seksjonene kunne plasseres om bord på de ulike fartøytyper. Hvordan de kunne transporteres og sammenkobles når bruk for. Selve koblingen var en sinnrik mekanisme for hurtigkobling. Han laget også en liten modell av sin idé. Ved ankomst Melbourne hadde han prinsippet, skisser og tegninger klare.

Livbåten ville ha dobbel bunn og mellom bunnplatene kunne man ha ferskvanntanker som ville gi [[stabilitet]]. Etter hvert som [[drikkevann]]et ble forbrukt kunne man etterfylle med [[sjøvann]] for å opprettholde stabiliteten. Livbåten ville være så stabil at ved [[rulling]]/[[kantring]] ville den rette seg opp fra enhver posisjon. Fremdrift med hjelp av seil og mulighet til å ro. Hver seksjon ville være en selvstendig tett enhet med sin kabin. Sammenkoblet ville seksjonene utgjøre en fullverdig manøvrerbar og funksjonell livbåt.

I Melbourne i Australia henvendte han seg til en dyktig ingeniør, mr. Seitz som hjalp ham med å lage skikkelige tegninger. I Melbourne fikk han også oppmuntringer og lovord for oppfinnelsen av innflytelsesrike handelsmenn og Sjømannsforeningen i Melbourne ga ham et introduksjonsbrev til bruk i England, hvor han ønsket å produsere båten. Det kom også innvendinger om at koblingene for seksjonene aldri ville holde og at båten ville bli ustabil. Jørgensen spurte om de ville akseptere at båten og konstruksjonen var god om han fikk produsert båten og seilte den fra [[Europa]] til Australia. Dette ble bifalt.

==Patent i 1888==
[[Fil:Storm_King_Original_Patent_Drawing_nr_1.jpg |mini| Patenttegning nr. 1]]
[[Fil:Storm_King_Original_Patent_Drawing_nr_2.jpg |mini| Patenttegning nr. 2]]
Tilbake i [[Norge]] søkte Jørgensen den 24. mai 1888 [[patent]] for oppfinnelsen via [[Christiania]] Patentkontor ved ingeniør [[Olaf Hiorth]]. Registrert inn den 26. juni 1888 med  journalnr. 1644/1888. Patentkontoret sende søknaden om [[patent]] videre til Patentkommisjonen i [[Christiania]], som utferdiget patent med nr.&nbsp;1001/1888 med virkning fra 8. juli 1888.

==Realisert og bygget i London==
Prototypen til verdens første overbygde livbåt fikk navnet «Storm King». Den ble bygget ved et skipsverft i Limehouse i [[London]].<ref>[http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900728.2.23&srpos=4&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Nelson Evening Mail"] NL, NZ. (Aus), 28. juli 1890.</ref> 
Båten var 30 [[Fot (måleenhet)|fot]] (9,1&nbsp;m) lang, 8 fot 6 [[inch]]es (2,6&nbsp;m) bred, 4 fot 6 in (1,4&nbsp;m) [[dypgående]], bruttovekt 6 [[tonn]]/nettovekt 3 tonn. Hun var laget av stålplater, [[Klinkbygging|klinkbygget]] og besto av tre seksjoner (deler) som var koblet sammen med patenterte hurtigkoblinger. Hver seksjon var en selvstendig vanntett enhet med separate kabiner.

Båten hadde 2 [[mast]]er ([[stormast]] og [[mesanmast]]) med seilføring og utstyrt med årer. På toppen av [[Skrog (skip)|skroget]], på begge sider av båten, var plassert skalkbare [[luke]]r  hvor roere kunne stå oppreist. Med alle luker lukket, var hun helt tett. 
Skroget ble laget med dobbelbunn. Tankene mellom dobbeltbunnen ble fylt med ferskvann til [[ballast]] og forbruk. Etter hvert som ferskvannet ble forbrukt ble ballasttankene fylt opp med sjøvann.
Som Jørgensen tidligere hadde redegjort for, kunne livbåten lages i en eller flere seksjoner. Plasshensyn og størrelsen på moderskipets avgjorde hvor mange seksjoner man ønsket å dele livbåten opp i. Han kunne valgt å produsere «Storm King» i en stor seksjon, men for å bevise patentet med koblingene og stabiliteten/stivheten i skroget ble båten konstruert i 3 seksjoner.
I nærvær av kaptein Jørgensen og styrmann Nielsen ble livbåten «Storm King» ferdigstilt, rigget og utrustet i London sommeren og høsten 1889. I London var også fru Jørgensen samt deres da 2 barn. Den minste av dem ble født her 1889.

==Turen i detalj==

Den 12. september 1889 klokken tre om morgenen, var [[tidevann]]et gunstig, og «Storm King» forlot West India Docks i [[London]]. Om bord på denne innledende ferden ned langs [[Themsen]] og til [[Den engelske kanal|kanalen]] var også en los med navn mr. Saunders. Han ble hentet av [[losbåt]] ved Den engelske kanal klokken 08.00 samme dag.

* London 12. september 1889 – [[Madeira]] 2. oktober 1889 (ca. 18 døgn).
* Madeira 9. oktober 1889 – [[Recife]] i delstaten [[Pernambuco]] i [[Brasil]] 21. november 1889 (ca. 50 døgn).
* Recife 2. desember 1889 – [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika]] 1. mars 1890 (ca. 90 døgn).
* Cape Town 5. april 1890 – [[Cape Leeuwin]], vestkysten av Australia 19. juni 1890 (ca. 75 døgn).<ref>[http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=GRA18900419.2.4&srpos=52&e=-------25--51----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Grey River Argus"] NL, NZ. (Aus), 19. april 1890.</ref>
* Cape Leeuwin 19. juni - [[Albany (New Zealand)|Albany]] 24. juni 1890.<ref>[http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900715.2.18&srpos=6&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all "Arrival of the Storm King at Albany."] Avisen "Nelson Evening Mail", NL, NZ.  15. juli 1890.</ref> 
* Albany 10. juli 1890 – [[Adelaide]] 28. juli 1890.<ref>[http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900820.2.21&srpos=5&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Nelson Evening Mail"] NL, NZ. 20. august 1890.</ref>
* Adelaide – [[Melbourne]].
[[Fil:Storm King ankommer Adelaide.png|mini|«Storm King» i [[Cape Town]] [[Table Bay]] mars-april 1890.]]

På ferden opplevde de alle typer værforhold; de første stormene møtte dem like etter avgang fra England i den værutsatte [[Biscayabukten]]. De lå stille og drev i [[stillebeltet]] og opplevde uvær i form av [[storm]] og [[tropisk syklon]] bl.a. i [[Det indiske hav]]. De til og med kolliderte med en sovende [[hval]]. Ved minst ett tilfelle på slutten av ferden i Australsk [[farvann]], gikk båten helt rundt, ble liggende med kjølen i været, men rettet seg opp i henhold til forutsetningene for sin konstruksjon. Båten viste seg å være meget manøvrerbar, [[sjødyktig]] og tålte alle påkjenninger eksemplarisk og som planlagt. Mannskapet var i god form under hele reisen.

I alle havner underveis ble de mottatt med ovasjoner, det ble arrangert mottakelser og banketter. Ved avgang ble det ropt hurra og skipsmannskap sto langs rekkene og hilste dem. Underveis ble de praiet av passerende skip både handels- og marinefartøy.

==Oppmerksomhet – men ikke noe mer==

Seilasen fikk stor oppmerksomhet i sin samtid.  Storm King ble vist frem i [[Australia]], i [[England]] og fraktet hjem til [[Norge]] hvor den bl.a. var utstilt i daværende [[Christiania Tivoli|Tivolihaven]] i Oslo i 1891 (området hvor [[Klingenberg kino]] i dag ligger).
Engelhart Jørgensen skrev et hefte om ideen, forberedelsene og selve ferden og som ble publisert i [[Christiania]] i 1891 med tittelen «Storm King – En beskrivelse af dens reise fra England til Australien». Engelhart Jørgensen holdt foredrag og forsøkte å selge inn ideen overfor myndigheter og skipsfartsnæringen.

Sikkerhet til sjøs var ennå ikke et prioritert område. Det ble bare med [[prototype]]n og dens seilas til Australia. Men [[Sjøkaptein|kaptein]] Jørgensen hadde bevist at det lot seg gjøre å bygge en funksjonell overbygget livbåt og seile den over store havstrekninger over lang tid. Det skulle ta lang tid før andre prøvet seg, det tok over 100 år før neste generasjon overbygde livbåter endelig kom på markedet.

==«Storm King» – endelikt==
Storm King havnet tilslutt i [[Horten]] ved [[Karljohansvern|Karljohansværn Marineverft]], hvor hun ble liggende ute for vær og vind og rustet istykker. Hun ble av Marinen i 1928 solgt som skrap til en skraphandler for kr. 5,–. 

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20111113194406/http://batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/EB4A7F32C7C80300C12576180048140A?OpenDocument «Verdens lengste livbåtferd»] Båtmagasinet
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=PBH18900305.2.17&srpos=22&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Poverty Bay Herald" (NZ)] National Library, New Zealand. 5. mars 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=GRA18900419.2.4&srpos=52&e=-------25--51----0%22The+Storm+King%22-all "The Storm King has resumed its voyage."] NL, NZ. Avisen "Grey River Argus" (Aus), 19. april 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&d=GRA18900502.2.3.4 "The Storm King - arrival at Cape Town."] NL, NZ. Avisen "Grey River Argus" (Aus), 2. mai 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=WC18900515.2.3.2&srpos=24&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all "The Lifeboat Storm King - arrival at Cape Town"] NL, NZ. Avisen "Wanganui Chronicle" (Aus), 15. mai 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=WH18900701.2.25&srpos=7&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Wanganui Herald" (Aus)] NL, NZ. 1. juli 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=MEX18900701.2.17&srpos=10&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Marlborough Express" (Aus)] NL, NZ. 1. juli 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=HBH18900702.2.9.7&srpos=9&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all "The Storm King reaching Western Australia"] NL, NZ. Avisen "Hawke's Bay Herald" (Aus), 2. juli 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=PBH18900707.2.12&srpos=50&e=-------25--26----0%22The+Storm+King%22-all "The Storm King - meeting at sea"] NL, NZ. Avisen "Poverty Bay Herald" (Aus), 7. juli 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900712.2.7.3.1&srpos=3&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all "The Storm King sailed for Adelaide"] NL, NZ. Avisen "Nelson Evening Mail" (NZ), 12. juli 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=GRA18900714.2.4&srpos=56&e=-------25--51----0%22The+Storm+King%22-all "Storm King sailed for Adelaide"] NL, NZ. Avisen "Grey River Argus" (Aus), 14. juli 1890. SHIPPING TELEGRAMS. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900715.2.18&srpos=6&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all "Arrival of the Storm King at Albany."] NL, NZ. Avisen "Nelson Evening Mail" (NZ), 15. juli 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900728.2.23&srpos=4&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Nelson Evening Mail" (Aus)] NL, NZ. 28. juli 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=EP18900805.2.32&srpos=6&e=-------25--1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Evening Post" (Aus)] NL, NZ. 5. august 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=HBH18900806.2.10.10&srpos=2&e=-------10--1----0%22The+Storm+King%22-all Avisen Hawke's Bay Herald" (Aus)] NL, NZ. 6. august 1890.
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=NEM18900820.2.21&srpos=5&e=-05-1890--10-1890--25-PubMetaNEM-1----0%22The+Storm+King%22-all "Arrival of the Storm King at Adelaide."] NL, NZ. Avisen "Nelson Evening Mail" (NZ), 20. august 1890. 
* [http://paperspast.natlib.govt.nz/cgi-bin/paperspast?a=d&cl=search&d=BH18900902.2.3&srpos=57&e=-------25--51----0%22The+Storm+King%22-all Avisen "Bruce Herald" (Aus)] NL, NZ. 2. september 1890.
* [http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9405E1DF173BE033A25750C0A9679D94689FD7CF "To Australia in a boat - Two men who hope to arrive at Cape Town in December 89"] USA. [[The New York Times]]. November 9 1889. 
* [http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=950DEFD8133BE533A25752C1A96E9C94619ED7CF "A lifeboats long voyage"] USA. The New York Times August 11 1890. 
* [http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9A00E0DC1239E033A2575AC1A9669D94619ED7CF "Ten months in a lifeboat"] USA. The New York Times. October 19. 1890. 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Storm King}}
[[Kategori:Båter]]