Redigerer «Industriens Mænd» (maleri)

{{Infoboks maleri 
| image_file=Industriens Mænd 1904 by P.S. Krøyer.jpg
| dim = 300px
| title=«Industriens Mænd»
| artist=[[Peder Severin Krøyer|P.S. Krøyer]]
| year=1903&ndash;1904
| type=Olje på lerret
| height=116
| width=185
| museum=[[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot|Frederiksborgmuseet]]}}
'''«Industriens Mænd»''' er et gruppeportrett malt av [[Peder Severin Krøyer|P.S. Krøyer]] i [[1903]]&ndash;[[1904]]. Maleriet ble utført på bestilling av ingeniøren og fabrikanten [[Gustav Adolph Hagemann|G.A. Hagemann]] og viser 53 menn som var knyttet enten til [[Danmark]]s industrialisering eller til ingeniørtekniske fremskritt i andre halvdel av [[1800-tallet]].

Utvalget av personer på bildet er ikke representativt, men viser snarere industrimannen Hagemanns personlige nettverk. Derfor har flere av tidens store fabrikanter ikke fått plass i maleriet. Det inneholder også en overvekt av ingeniører, men det er heller ikke en gjengivelse av en faglig sammenkomst. De avbildede personene er en gruppe ledende teknikere fra jern- og metallindustrien og den kjemisk-tekniske industri samt menn fra den offentlige forsyningens område.

== Tilblivelse ==
Allerede i [[1891]] kom G.A. Hagemann med en plan om at den nyrestaurerte salen på [[Børsen (København)|Børsen]] skulle smykkes ut med fire malerier som skulle forestille «Landbrugets Mænd, Industriens Mænd, Søfartens Mænd og Handelens Mænd».

Planen ble aldri iverksatt og «Industriens Mænd» ble utført i et format som passet til Hagemanns leilighet i [[Bredgade (København)|Bredgade]]. 

Startskuddet hadde imidlertid vært Krøyers bilde «Fra Københavns Børs»  fra [[1895]]. Børsbildet ble Krøyers største arbeide rent arealmessig; det var på 409 x 254 cm og innbrakte maleren den nette sum av {{formatnum:19444}} kroner og 48 øre. En plass i forgrunnen av maleriet kostet de avbildede 500 kroner, en mellomgrunnsplass 300 og bakgrunnen 100 kroner, mens grosserer [[S.W. Isberg]] fra handelshuset J.P. Suhr & Søn bidro med {{formatnum:5000}} kroner. Omtrent samtidig utførte Krøyer verket «Et Møde i Videnskabernes Selskab» som var av liknende karakter.

På gruppebildet er de 53 forsamlet i det nyoppførte [[Østre Elektricitetsværk]] ved [[Trianglen (København)|Trianglen]] på [[Østerbro]] i [[København]]. Elektrisitetsverket var blitt innviet i 1902. Akkurat som i virkeligheten er G.A. Hagemann avbildet som temmelig liten og sammensunket i ryggen noe som skyldtes et [[tuberkulose]]angrep som barn. 

Flere av personene på bildet har tilknytning til kampen mot tuberkulosen og mens Krøyer arbeidet på sin bestilling, løp Hagemann iherdig rundt på dørene til folk for å påvirke det medisinske fakultetet på [[Københavns Universitet]] til å virke for en innstilling av [[Niels Finsen]] til [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]], noe som lyktes. Flere av de avbildede industrifolkene hadde hjulpet Finsen med tekniske hjelpemidler, økonomiske tilskudd eller annen hjelp i hans arbeide.

Hagemann var da på toppen av sin karriere og blant annet direktør for [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]]. P.S. Krøyer fikk {{formatnum:10000}} kroner for verket, noe som svarte til åtte års vederlag som direktør for Læreanstalten.

I og med at bildet var bestemt til å henge hjemme hos Hagemann og ikke på Børsen, kunne bestilleren ta seg større friheter med hensyn til innholdet. Han var naturligvis klar over at bildet primært viste hans eget nettverk gjennom 40 års virke snarere enn et ideelt bilde av personer i dansk industri og arbeidsliv: «Valget lededes mere av mit personlige Forhold til Vedkommende end til noget stærkt Forsøg paa at skavfe en retfærdig Repræsentation av danske Industriledere.» Til gjengjeld var mange av personene på Krøyers bilde drivende krefter i utbredelsen av [[elektrisitet]], [[telefon]], [[jernbane]], [[gass]] og vannforsyning etc., hva enten det foregikk i privat ([[KTAS]], [[GN Store Nord|Store Nordiske Telegrafselskab]]) eller offentlig regi ([[DSB (jernbaneselskap)|DSB]], [[Københavns kommune]]). Bildet er ikke en gjengivelse av en sammenkomst i [[Dansk Ingeniørforening]], for bare 37 av de 53 herrene var på dette tidspunkt medlem av foreningen.

Etter [[mesén]]en Hagemanns død i [[1916]] ble det store bildet en eller annen gang i [[1930-årene]] plassert på [[G.A. Hagemanns Kollegium]], som også eide andre hovedverk i dansk kunst. I [[1958]] ble «Industriens Mænd» kjøpt for {{formatnum:20000}} kroner av [[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot|Frederiksborgmuseet]], hvor det nå befinner seg.

Senere dukket det opp en scrapbok som Hagemann hadde samlet med informasjon om tilblivelsen av verket. Noen vinterkvelder i [[1906]] hadde han sittet og skrevet ned maleriets historie. Scrapboken inneholder fotografier av maleriet samt korrespondansen mellom han selv, Krøyer og mange av de portretterte. Hagemann skriver at boken bør følge maleriet «hvor det end havner i Verden.» Det gjorde den ikke, men den kom sammen med [[Alexander Foss]]' arkiv til [[Rigsarkivet]].

== Krøyers arbeidsprosess ==
I februar 1903 utferdiget Hagemann en liste over personer og grupper som skulle inkluderes i bildet og Krøyer skisserte modellenes plassering i elverkets maskinhall. Krøyer uttrykte sin begeistring for oppgaven overfor både Hagemann og i brev til hans største mesén tobakksfabrikant [[Heinrich Hirschsprung]] og ektefelle: «Jeg arbejder nu med fuld Kravt paa det store Billede i mit Atelier, efter at have faaet mit Studie gjort færdigt paa selve Elektricitetsværket. Det elektriske Lys kommer mig nu til praktisk Nytte - foruden Fornøjelsen jeg har havt.» 

Senere skrev han: «Jeg er i et Arbejdshumør som ingensinde. Jeg morer mig ikke blot over at male disse Mennesker, men tillige over at være sammen med dem, tale med dem, høre dem tale om alt mellem Himmel og Jord.»

Ifølge Hagemanns opptegnelser utførte Krøyer en penneskisse, to pastellskisser på kartong og en skisse i olje før det egentlige maleriet. Penneskissen ble borte under arbeidet med maleriet og den ene pastellen tilhører [[Ingeniørforeningen i Danmark]]. Den andre pastellen og den lille oljeskissen har ikke tidligere vært kjent, men pastellen dukket opp i august [[1995]] på [[Bruun Rasmussen Kunstauktioner]] og ble kjøpt av [[Nesa]] A/S. Oljeskissen er i privat eie.

Arbeidet med gruppebildet gikk strålende inntil sommeren 1903 da Krøyer ble alvorlig syk. Først i desember [[1904]] kunne han legge siste hånd på verket. På vårparten [[1905]] ble maleriet signert og vist frem for offentligheten for første gang.

== Personene på maleriet ==
[[Fil:Industriens Mænd 1904 by P.S. Krøyer EDIT.jpg|thumb|350px|Personenes plassering i bildet]]
Forkortelser: PL = Polyteknisk Læreanstalt, DI = Dansk Ingeniørforening

Nøkkel til personene i maleriet<ref>Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, ''Industriens mænd : Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning'', side 199, ISBN 87-7724-553-9</ref>
# [[G. Faye]] (1846-1917), cand.pharm., bestyrer av Nakskov Sukkerfabrik.
# [[Gustav Adolph Hagemann|G.A. Hagemann]] (1842-1916), cand.polyt. Formann for [[Burmeister & Wain]]s styre. Direktør for PL 1902. Medstifter av DI, formann 1895-98.
# [[Ivar Knudsen]] (1861-1920), cand.polyt., maskindirektør i Burmeister & Wain. Medlem av DIs styre 1898-1901.
#[[H.C.V. Møller|Holger Christian Valdemar Møller]] (1854-1943), ingeniør, borgerrepresentant, havnebyggmester, havnedirektør 1914-17 og havneborgmester i Københavns kommune fra 1917 til 1925.
# [[O.E. Jørgensen]] (1875-1949), cand.polyt., overingeniør i Burmeister & Wains maskinavdeling.
# [[F. Øllgaard]] (1856-1911), cand.polyt., direktør i Københavns Vandforsyning.
# [[N.C. Monberg]] (1856-1930), murer, entreprenør, minister for offentlige arbejder i regeringen Liebe (1920). §5-medlem av DI og medlem av styret 1902-11.
# [[Aage Rasmussen (sjøoffiser)|Aage Rasmussen]] (1855-1932), sjøoffiser, engelsk utdannet maskiningeniør. Sjef for [[Orlogsværftet]]s ingeniørskole.
# [[C.F. Jarl]] (1872-1951), sønn af Vilhelm Jørgensen (også på bildet), cand.polyt. Senere direktør for [[Øresund's chemiske Fabriker]]. Senere medlem af DIs styree.
# [[I.W. Tegner (generaldirektør)|I.W. Tegner]] (1832-1909), ingeniøroffiser. Generaldirektør for [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]]. Første formann i DI 1892-95.
# [[Carl Jacobsen]] (1842-1914), studerede ved PL. Direktør for [[Carlsberg|Ny Carlsberg]].
# [[Knud C.J. Nielsen]] (1845-1909), sjøoffiser. Direktør for [[Orlogsværftet]]s skibsbygning og maskinvæsen. Administrerende direktør for [[Burmeister & Wain|B&W]].
# [[H.I. Hannover]] (1861-1937), cand.polyt., professor ved PL. Æresmedlem av DI - siden direktør for Polyteknisk læreanstalt.
# [[Carl Hentzen]] (1863-1937), cand.polyt. Overingeniør ved [[Københavns Belysningsvæsen]].
# [[C.K. Øllgaard]] (1841-1915), cand.polyt. Havneingeniør, teknikkborgmester i København.
# [[C.V. Slomann]] (1853-1919), utdannet til belysningsingeniør i [[Zürich]]. [[Christiansholms Fabrikker]]. [[Ballin & Hertz]]. Borgerrepresentant i København.
# [[Søren Winkel]] (1841-1921), cand.polyt. Assistent ved kryolitbruddet i [[Ivigtut]].
# [[J.J. Voltelen]] (1851-1928), cand.polyt. Bestyrer av en sukkerfabrikk i [[Vestindia]], deretter av Stege Sukkerfabrik. Medstifter av DI.
# [[Johan O.V. Irminger]] (1848-1939), delvis ingeniøreksamen fra PL. Gasværksingeniør.
# [[Hans Bekkevold]] (1837-1905), bryggermester på [[Tuborgs Fabrikker]] fra 1873.
# Ch. H. Reynolds, engelsk skipsbygningsingeniør, direktør i Burmeister & Wain 1902-04.
# [[Julius Thomsen]] (1826-1909), cand.polyt. Professor ved universitetet. Direktør for PL 1883-1901. Startede Øresund's chemiske Fabriker.
# [[Sophus Mads Jørgensen]] (1837-1914), den første [[magister]] i kemi ved universitetet. Bestyrer av PLs kjemiske laboratorium. Professor ved universitetet. Formann for [[Carlsberg Laboratorium]].
# [[Ib Windfeld-Hansen]] (1845-1926), cand.polyt. Havne- og gasværksingeniør. Belysningsdirektør i [[Københavns Belysningsvæsen]]. Den første dosent i elektronikk ved PL 1896-1909. Formann for DI 1910-13.
# [[Emil Christian Hansen]] (1842-1909), maler, lærer, gjennomgikk lærerkursus ved PL. [[Dr.phil.]], gjæringsgfysiolog, forstander for [[Carlsberg Laboratorium]].
# [[Valdemar Oldenburg]] (1834-1918), [[cand.jur.]] Auditør, byfogd, dommer, [[Københavns Overpræsidium|overpræsident]] i København.
# [[Niels Steenberg]] (1839–1915), cand.polyt. Fabrikkbestyrer. Professor i teknisk kjemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
# [[Charles Ambt]] (1847-1919), [[cand.polyt.]], ansat ved Københavns havne- og vejvæsen og stadsingeniør. Generaldirektør for [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]]. Lærer i kloakkering ved PL. Formand for DI 1901-04.
# [[Philip Schou]] (1838-1922), cand.polyt. Eier og leder av [[Aluminia]] og [[Den kongelige Porcelainsfabrik]]. Utmeldt av DI 1912.
# [[Edouard Suenson]], 1842-1921, sjøoffiser. Adm. direktør for [[Det Store Nordiske Telegrafselskab]].
# [[Vilhelm Jørgensen]] (1844-1925), cand.polyt. Leder av [[Øresund's chemiske Fabriker]].
# [[Niels Mogensen]] (1848-1916), jernstøper, fabrikant, ingeniør.
# [[Otto Busse]] (1850-1933), ingeniørutdannelse i [[Chemnitz]]. Maskinsjef i [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]].
# [[Alexander Foss]] (1858-1925), cand.polyt. Medeier av [[F.L. Smidth & Co.]] Organisationsmand, konservativ politiker. Formand for DI 1904-07.
# [[William Millinge]] (1853-1921), cand.polyt. Overkjemiker og teknisk direktør for Hagemanns sukkerfabrikker.
# [[S.A. van der Aa Kühle]] (1839-1915), cand.polyt. Fabrikbestyrer. Professor i teknisk kemi ved PL. Formand for DI 1907-10. 
# [[Fritz Holm]] (1831-1922), cand.polyt. Teknisk bestyrer av [[Bing & Grøndahl]] og teknisk leder av [[Den kongelige Porcelainsfabrik]].
# [[S.A. Faber]] (1867-1937), 1. del fra PL og engelsk uddannelse som elektroing. Elektrificerede [[De kjøbenhavnske Sporveje]]. Senere medlem af DI's bestyrelse.
# [[Povl Bentzon]] (1858-1943), cand.polyt. Landinspektør i København og amtsvandinspektør. Ledende landinspektør ved [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]]. Medstifter af DI, æresmedlem 1942.
# [[Valdemar Poulsen]] (1869-1942), maskinlærling, ansat ved [[KTAS]], opfinder. [[Dr.tech.]] [[Æresdoktor|h. c.]].
# [[Arnold Krog]] (1856-1931), arkitekt, kunstnerisk leder af [[Den kongelige Porcelainsfabrik]].
# [[Albert Theilgaard]] (1877-1936), cand.polyt. Som student i [[Ivigtut]], 1903 direktør for [[Dansk Afvulkaniseringsfabrik]] i [[Køge]].
# [[C.A. Olesen]] (1845-1920), cand.pharm. Leder af spritfabrikken i [[Aalborg]] og av [[De danske Spritfabrikker]].
# [[Alfred Benzon (1855-1932)|Alfred Benzon]] (1855-1932), [[cand.pharm.]], studerede kemi ved PL. Apoteker, medicinalvarefabrikant. Formand for [[De forenede Bryggerier]].
# [[Jens Lange (fabrikant)|Jens Lange]] (1861-1922), utdannet i [[Tyskland]] og [[England]]. Direktør for [[De forenede Jernstøberier]].
# [[Alfred Hertz]] (1871-1939), cand.polyt. Teknisk direktør for [[Hertz Garveri & Skotøjsfabrik]], senere [[Ballin & Hertz]].
# [[Ove Munck]] (1873-1948), cand.polyt. Ingeniør ved [[Burmeister & Wain|B&W]], senere ved [[DSB (jernbaneselskap)|DSB]]. Medlem af bestyrelsen af DI.
# [[E. Pontoppidan]] (1848-1926), cand.polyt. Inspektør ved [[Holmegaard Glasværk]]. Sensor i teknisk kjemi ved PL.
# [[Oscar Engholm]] (1871-1951), cand.polyt. Fra 1902 bestyrer av [[Østre Elektricitetsværk]].
# [[Fritz Johannsen]], 1855-1934, cand.polyt. Jernbane-, vei- og havneingeniør. Direktør for [[KTAS]] 1903. Formann for DI 1916-20.
# [[S.C. Hauberg]] (1848-1920), stud.polyt., maskinfabrikant. Direktør for [[Titan (virksomhed)|Titan]].
# [[A.B. Reck]] (1850-1927), offiser, oppvarmningstekniker.
# [[Harald Bing]] (1848-1924), studerte kjemi ved PL og keramikk i [[Limoges]]. Eier av [[Bing & Grøndahl]]. Formann for [[Designmuseum Danmark]] 1898-1908.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Axel Bolvig, "Industriens Mænd", i: ''Dansk industri'', 11 (1988).
* Povl Eller, ''Industriens mænd – et maleri av P.S. Krøyer 1903-04'', København: Knudtzons Bogtrykkeri 1984.
* Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, ''Industriens mænd. Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning'', Århus: Klim 1996. ISBN 87-7724-553-9

== Eksterne lenker ==
* [http://ing.dk/artikel/13609-industriens-maend Birgitte Wistoft og Henry Nielsen, "Industriens Mænd", ''Ingeniøren'', 12. januar 1996]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20091029230514/http://www.gribskovgymnasium.dk/fs/moerch/industrimaend_04.html Side om maleriet hos Gribskov Gymnasium]

{{Portal|Kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Industriens Mænd}}
[[Kategori:Danske malerier]]
[[Kategori:Malerier fra 1900-årene]]
[[Kategori:Verk fra 1904]]
[[Kategori:1904 i Danmark]]