Redigerer «Galion de Guise»

{{språkvask}}
{{ Infoboks krigsskip
|bilde=
|flagg=Flag of France (1814–1830).svg
|land=[[Frankrike]]
|type=[[Gallion]]
|verft=Amsterdam, Holland
|kjølstrekking=Desember 1619
|sjøsatt=Våren 1620
|operativ=August 1621
|skjebne=Senket i kamp 2. juli 1642
|søsterskip=
|deplasement=800 til 1000 ''tonneau''
|lengde=134 fot i kanondekket (43,4 m)<br/>108 fot i kjøllengde (35 m)
|bredde=38 fot (12,3 m)
|dypgang=16 fot (5,18 m)
|bestykning=48 til 62 kanoner, hvorav:<br/>14 36-punds kanoner<br/>2 24-punds kanoner<br />26 18-punds kanoner<br/>3 8-punds kanoner<br/>3 4-punds kanoner
|framdrift=
|rekkevidde=
|mannskap=1642:<br/>540 mann
}}
'''«Galion de Guise»''' var et fransk [[orlogsskip]] bygd i [[Holland]] for den franske hertugen av Guise i 1620. Denne gallionen trolig er selve forbildet for det svenske [[«Vasa» (skip)|regalskipet «Vasa»]] sjøsatt i 1627, ettersom skipsbyggemester Henrik Hybertssons bror Arent de Groot hadde en avbildning og en [[bestikk]] av dette skipet under forhandlingene med kong [[Gustav II Adolf]] i 1624. «Galion de Guise» skal være omtrent av samme størrelse som «Vasa» som en stor todekker med en tung bestykning på 48 til 62 kanoner. Under et sjøslag i 1642 ble «Galion de Guise» senket med nesten hele besetningen.
==«Galion de Guise»==
Det fransk storskipet med to gjennomgående kanondekker var bygd for den femte hertugen av Guise, Charles (1571–1640) som ble kjent som en dyktig [[admiral]] for det franske kongedømmet som fram til [[kardinal]] [[Richelieu]]s opprettelse av den permanente [[Marine nationale|franske marinen]] i 1624 var delt i fire autonome [[admiralitet]]er. Charles av Guise som var [[guvernør]] i [[Provence]], sannsynligvis tilhørte ''Provence-admiralitetet'' som sjøoffiser og deretter admiral. Han ble forfremmet til sjef for den franske marinen i [[1621]].

Storskipet som bare er kjent som «Galion de Guise», som oversettes til [[norsk]] som «hertugen av Guises gallion», ble bestilt i et skipsverft i [[Amsterdam]] den 29. mai 1618 av den franske marinen. Kjølstrekkingen hendt i desember 1619, og det var ferdigbygget ved mai 1620. Utseendet av denne gallionen er ikke kjent for ettertiden, men flere avbildninger fra den franske konge [[Ludvig XIII]]s regjeringstid (1610–1643) deriblant et kobberstikk av kunstneren Henry Hondius i Amsterdam viser skip som ikke er sikkert identifisert av skipshistorikerne.

Dette skipet som ble levert til hertugen av Guise, ble det største krigsskipet under det franske marineflagget i [[Middelhavet]] med et deplasement på mellom 800 og 1&nbsp;000 ''tonneau'' (979&nbsp;kg per tonneau), en lengde på over 134 fot (''pied du Roi'' på 0,324 m/324,84mm) eller 43,4 meter på kanondekket fra stevn til stevn og en kjøllengde på 108 fot eller 35 meter. Deplasementet har blitt beregnet til 1&nbsp;200 tonn.<ref>Revue Historique des Armées, nr. 1 1974, s. 26</ref> Bestykningen ifølge en inventarliste for «Galion de Guise» fra George Fourniers bok ''Hydrographie'' trykket i 1667 besto av 48 bronsekanoner, fordelt på 14 36-punds, 2 24-punds, 26 18-punds og 3 8-punds samt 3 4-punds kanoner etter vekten på prosjektilene. Vekten av en [[bredside]] skal være på 565,5 pund eller ''livre.'' (489,5 gram per livre)

«Galion de Guise» var det største krigsskipet i den franske middelhavsflåten fra 1622 til 1642. Dette skipet var brukt flere ganger som admiralskip fram til [[Slaget ved Barcelona|tredagersslaget ved Barcelona]] 1. til 3. juli. Under dette slaget i [[den fransk-spanske krigen (1635–1659)]] ble skipet ødelagt med et tap av 510 liv inkludert admiral Hercule de Cangé.<ref>Rodríguez González 146-147</ref>

==Arent de Groot og «Vasa»==
Etter forliset [[10. august]] [[1628]] ved Beckholmen i Strömmen startet det svenske riksrådet en [[sjøforklaring]] for å finne ut hvordan det nye [[regalskip]]et i jomfruturen kunne ha kullseilte etter bare noen få hundre meter under egne seil. Først ble sjøoffiserene forhørt, deretter kom turen til skipsbyggerne Hein Jakobsson og Arendt de Groot som måtte svare for seg ovenfor kommisjonen på sytten medlemmer. Det hadde kommet fram under sjøforklaringen at «Vasa» var altfor ustabilt, og som dermed måtte skyldes en konstruksjonsfeil. Skipsbyggemester Hein Jakobsson som hadde overtatt ansvaret for byggingen av «Vasa» etter Henrik Hybertsson, forklarte at man hadde fulgte spesifikasjonene som var utarbeidet i kontrakten. Brødrene Hybertsson og admiralitetet i Stockholm i høsten 1624 hadde forhandlinger om fremtidige kontrakter på skipsbygging for leveranser av nye orlogsskiper. Arendt de Groot innrømte ovenfor kommisjonen at han og hans bror hadde vist kongen et bilde av et skip som var bygget i Holland:
{{sitat|Blef och Arendt Degrot tilspordh, hvarföre det Skipet medh Bygningh ähr så illa forsedt. Han swaradhe att han hadhe det gjort effter den Serte som han medh H.K.Mtt skall hafwa Contraherat efter det Wis som han hade wist HKM om en fransman som såg wara bygdt i hållandh för duc de Guise, förmener inthe feel wara på bygningen, uthan som Byggmesteren mener skall det wara förstedt medh barlasten. [...] De swaradhe, att de wette det inthet, Gudh må det Wetta, Arent Degrot sadhe, att han hafwer sagdt H.K.Matt huru Långdt och bret dett war, Och H.K.Mtt Lätt sigh det behaga, och will det så hafwa.|Fra protokollet av forhøret<ref>Landström, s. 148-149</ref>}}

Protokollet fra sjøforklaringen viser at man hadde et eksisterende fartøy som modell for planleggingen og byggingen av «Vasa» under forhandlingene som sluttet med at den første kontrakten ble undertegnet den 23. desember 1624 mellom Hybertsson og admiralitetet. Men en ny kontrakt undertegnet den 10. januar 1625 mellom kongen, Hybertsson og de Groot erstattet den første kontrakten fra julen. Admiralitetet og skipsbyggemester Hybertsson opprinnelig hadde tenkt seg to store skip med 136 fots lengde mellom stevnene og 34 fots bredde, men i den nye kontrakten det ble forandret om til 128 fots lengde i kjølen og den samme bredde. Det kan ha hendt i forbindelse med et møte mellom brødrene og kongen hvor bildet av «Galion de Guise» og [[bestikk]]en om dimensjonene på det franske krigsskipet var vist fram. Hvis de Groot hadde kunnskap om proporsjonene på «Galion de Guise», måtte det regnes om fra fransk fot eller hollandsk fot til svensk fot (0,297 m). Dermed ble ikke de to skipene, «Galion de Guise» og «Vasa» helt lik.<ref>Jan Glete, s. 15</ref>

Etter bergningen av «Vasa» i 1961, ble protokollet brukt som utgangspunkt av Georg Hafström for en omfattende studie av bakgrunnen for de Groots erklærninger, ''Utblickar kring tillkomsten av skeppet Wasa'' utgitt i 1968. Med denne studien forsøkt Hafström å spore opp det aktuelle skipet som skal ha fungert som modell for regalskipet «Vasa», og fant fram det berømte kobberstikket av Henry Hondius i Amsterdam som viser et fransk orlogsskip under tittelen ''«Navire Royale faiete en Hollande 1626»''. Dette orlogsskipet sannsynligvis fremstiller [[«Saint Louis» (1626)|«Saint Louis»]], som hadde en lengde på 148,3 fot eller 43,7 meter mellom stevnene, men med mindre deplasement ned til rundt 1&nbsp;000 tonn i sammenligning med den noe større «Galion de Guise».<ref>Landström, s. 34</ref>

Fram til Jan Glete oppdaget «Galion de Guise»s eksistens i sin studie ''Kontrakt, bestick och dimensioner: Vasa och de stora skeppsbyggnadskontrakten under Gustav II Adolfs tid'' i 2002 var «Saint Louis» ansett som det mulige forbildet for «Vasa», men også at de Groot kan ha forsøkt å føre kommisjonen bak lyset ved å komme med usannsynlige opplysninger under forhøret. Det franske krigsskipet ble kjølstrekket i 1626, og var allerede i november det samme året gjort klart for leveranse. Ettersom kontrakten mellom kongen og brødrene var undertegnet i januar 1625, hadde de Groot ikke sett dette skipet på egen hånd i forveien, og som måtte ha lyvet under forhøret.<ref>Landström, s. 35</ref> Glete med hans studie i 2002 viser at de Groot kom med sannheten da han sverget å ha sett dette skipet, som trolig er identifisert som «Galion de Guise».<ref>Vasa I, s. 42</ref>
==Se også==

* [[«Saint Louis» (1626)|«Saint Louis»]]

==Referanser==
<references />
==Litteratur==
* Cdr. Demerliac; ''Nomenclature des Navires Frances 1610-1661''
* Rodríguez González og Agustín Ramón; ''Victorias por mar de los Españoles'' Biblioteca de Historia. Madrid 2006.
* Björn Landström; ''Regalskeppet Vasan från början till slutet'' 1980 ISBN 91-970221-0-1
* Carl Olof Cederlund og Fred Hocker; ''Vasa I – The Archaeology of a Swedish Warshio of 1628'' 2006 ISBN 91-974659-0-9
==Eksterne lenker==
* [http://www.threedecks.org/index.php?display_type=show_ship&id=17670 «Galion de Guise» (1620)]
* [https://web.archive.org/web/20081114044836/http://www.ancre.fr/Product.aspx?ID=3738246&L=EN Ancee- Collection Archeologique Navale bokbutikk, Nomenclature des Navires Frances Bind 1-4 1610 til 1848]
* [http://www2.historia.su.se/personal/jan_glete/Glete-Kontrakt_bestick_dimension.pdf Jan Glete, Kontrakt, bestikk og dimensjoner]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Galion de Guise}}
[[Kategori:Franske krigsskip]]
[[Kategori:Skip fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Skip bygget i Nederland]]
[[Kategori:1620 i Frankrike]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]