Redigerer «Fram»

{{Refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks skip
| bilde = Fram March 1894.jpg
| type = Polarskip,  tremastet [[skonnert]]
| sjøsatt = [[26. oktober]] [[1892]]
| status = Utstilt på [[Frammuseet]]
| maskin = damphjelpemaskin 
| ytelse = 220 [[Hestekraft|hk]]
| deplasement = 900 tonn
| commons = category:Fram (ship, 1892)
}}
[[File:No-nb bldsa 3c023.jpg|thumb|«Fram» i [[Vardø]] før Nansens nordpolekspedisjon 1893.{{Byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:Polarskuta Fram i 1909.jpg|thumb|«Fram» 1909. Før annen Fram-ferd, [[Otto Sverdrup]]s ekspedisjon 1898–1902, ble skuta forandret blant annet med et spardekk over det lave hoveddekket med plass til flere lugarer, verkstedrom med mer.<ref name="snl" /> {{Byline|[[Anders B. Wilse]]}}]]
<div style="float:right;clear:right;">
[[File:No-nb bldsa q3c013.jpg|thumb|«Fram» under [[Fridtjof Nansen]]s [[Nansens Fram-ekspedisjon|ekspedisjon 1893–1896]]. Etter planen skulle skipet drive i isen med [[havstrøm]]mer fra Sibirkysten over [[Nordpolen]] mot Grønland. Skipet frøs fast og drev over [[Polhavet]] i tre år. Sommeren 1895 forsøkte Nansen og [[Hjalmar Johansen]] å gå på ski mot polen, men måtte snu.{{Byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:No-nb bldsa q3c047.jpg|thumb|[[ Otto Neumann Knoph Sverdrup]], Nansen, [[Peder Leonard Hendriksen]], [[Lars Pettersen]], [[Ivar Otto Irgens Mogstad]], [[Anton Amundsen]], [[Fredrik Hjalmar Johansen]], [[Theodor Claudius Jacobsen]], [[Sigurd Scott Hansen]] og [[Adolf Juell]] foran «Fram» i Polhavet mars 1895.{{Byline|Nansens bildesamling i [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]</div>
[[File:"Fram"s besetning ved ankomsten til Hobart, Tasmania, mars 1912 (cropped).jpg|thumb|left|Bakerst fra venstre står altmuligmann Sverre Hassel, islos Ludvig Hansen, F. Steller, altmuligmann Olav Bjaaland, tredjemaskinist Halvardus Kristensen, seilmaker Martin Rønne, islos Andreas Beck, altmuligmann Oscar Wisting, H. Halvorsen, maskinist Knut Sundbeck, og sittende: altmuligmann Hjalmar Johansen, Kristian Prestrud, ekspedisjonsleder Roald Amundsen, nestkommanderende og kaptein Thorvald Nilsen, andrestyrmann Hjalmar Gjertsen, altmuligmann Helmer Hanssen, kokk Adolf Lindstrøm, snekker Jørgen Stubberud, kokk Karenius Olsen og A. Olsen. (7. mars 1912)]]
[[Fil:No-nb bldsa q3c003.jpg|miniatyr|Fra venstre: Anton Amundsen, Peder Leonard Hendriksen, Ivar Otto Irgens Mogstad, Henrik Greve Blessing, Otto Neumann Knoph Sverdrup på ski sammen med noen av hundene]]
[[Fil:Amundsen-Fram.jpg|thumb|«Fram» fotografert i [[Antarktis]] under [[Roald Amundsen|Amundsen]]s [[Fram-ekspedisjonen|ekspedisjon]] mot [[Sydpolen]] 1910–1913.]]
[[Fil:"Fram" ved Akershus festning, mai 1910 (12114198995) (2).jpg|miniatyr|«Fram» ved [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], mai 1910, [[Håndkolorering|håndkolorert]] foto av [[Anders Beer Wilse]]]]

'''«Fram»''' er et [[skip]] som ble benyttet av norske oppdagere i [[Arktis]] og [[Antarktis]] mellom [[1893]] og [[1912]]. Det ble bygget for å være det sterkeste noensinne, og for å kunne motstå skruingen i [[polaris]]en. Det var [[Fridtjof Nansen]] som tok initiativet til å bygge «Fram», og han ga oppdraget til [[Colin Archer]] fra Larvik. Nansen ville ha skipet bygget for sin planlagte ferd til [[Nordpolen]], der han planla å la skipet fryse inn i [[drivis]]en. «Fram» ble bygget ved [[Laurvig Strandværft]], Archers eget verft i [[Rekkevik]] i [[Larvik]], og sjøsatt der 26. oktober [[1892]].<ref name="ODD1942">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/c86dc2f373af14d9b6f1ce8ffe20d859?index=1#67|tittel="FRAM" HELE NORGES SKUTE|etternavn=Arnesen|fornavn=Odd|utgiver=Jacob Dybwads forlag|år=1942|isbn=|utgivelsessted=|sider=64-65|kapittel=|sitat=}}</ref> 

«Fram» er det skipet som har seilt lengst mot nord og lengst mot syd, og det er bevart og utstilt på [[Frammuseet]] i Oslo.

== Skrogets form ==
<!--[[Fil:Ship models in Norsk Sjøfartsmuseum - IMG 9407.jpg|thumb|«Fram» som skipsmodell ved [[Norsk Sjøfartsmuseum]].]]-->
Skip som hadde seilt i polartraktene før «Fram», ble ofte istykkerskrudd av isen. Større skip var gjerne loddrette i sidene og flate i bunnen. I skruis ble sidene klemt inn så skipet ble presset ned i isen. Konstruksjonen ble også knust og skipet tok inn vann og sank. Nansens idé for å unngå dette var å gi skroget en form slik at skipet ville bli trykket opp over isen når det ble utsatt for skruing. Dette tenkte han kunne oppnås ved å gi skroget skrå skutesider og v-bunn som på en [[losskøyte]].<ref name="ODD1942" /> Det var kjent at mindre skøyter ble skrudd opp av isen, men at de gjerne fikk alvorlig skade da de ikke var sterke nok.

Med [[losskøyte]] som forbilde var det da naturlig å henvende seg til [[Colin Archer]] med spørsmål om denne formen også kunne brukes på en så stor båt som trengtes til hans ekspedisjon og om det kunne bygges sterkt nok. Archer mente det, med litt justeringer, bl.a at bunnen ble avrundet uten vertikale kjølbord eller utvendig kjøl slik at isen ikke kunne få tak eller knuse noe der. Formen er også blitt beskrevet som en avskåret kokosnøtt<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/dbea47c0a7081728bb6124d663d565c0?index=1#55|tittel=Over Grønland og Polhavet. II Første del : Fram over Polhavet|etternavn=Nansen|fornavn=Fridtjof|utgiver=Aschehoug|år=1930|isbn=|utgivelsessted=|sider=38|kapittel=|sitat=kokosnøtt}}</ref>.

== Konstruksjon ==
Skroget ble laget usedvanlig sterkt for å kunne motstå ispresset. Spantene var grove. Huden var i 3 lag; 3” eik + 4” eik + 6” [[greenheart]] ytterst som ishud. Eika som ble brukt var italiensk, lagret i 30 år ved marinens verft i Horten. Huden ble således 330 mm tykk. I tillegg var det 4” garnering (bordganger på innsiden av spantene) og innvendig var skipet stivet opp med kraftige bjelker i dørken festet med knær til skroget og i tillegg mange innvendige skråstivere. [[Ror]] og [[propell]] ble også bygget slik at de kunne trekkes opp i skroget for å unngå skade. Turene i isen viste at konstruksjonen fungerte. Skipet ble skrudd opp og den tok ikke skade. Selv etter andre tur var det ikke nødvendig med reparasjoner på skroget.
<gallery style="font-size:90%" widths="180">
File:Framinnreiing.jpg|Riss av «Fram» {{Byline|type=Illustrasjon|[[Fridtjof Nansen]]: ''Fram over Polhavet'' (Kristiania, 1897)}}
File:Fram Steam engine enginerring drawing.jpg|Teknisk tegning av [[dampmaskin]]en{{Byline|type=Tegning|[[Frammuseet]]}}
File:Fram Boiler engineering drawing.jpg|[[Dampkjele]]{{Byline|type=Tegning|Frammuseet}}
</gallery>
== Ekspedisjoner ==

«Fram» ble brukt på flere ekspedisjoner:
{| class="wikitable"
|-
!Ekspedisjon
!Oppdager
!År
!Region
|-
|[[Nansens Fram-ekspedisjon]]
|[[Fridtjof Nansen]]
|1893&ndash;1896
|[[Nordishavet|Polhavet]]
|-
|[[Otto Sverdrup#Den andre «Fram»-ekspedisjonen 1898–1902|Sverdrups Fram-ekspedisjon]]
|[[Otto Sverdrup]]
|1898&ndash;1902
|[[Ellesmereøya]] og [[Sverdrupøyene]] i dagens [[Nunavut]] i det arktiske [[Canada]]
|-
|[[Fram-ekspedisjonen|Amundsens Fram-ekspedisjon]]
|[[Roald Amundsen]]
|1910&ndash;1912
|[[Sydpolen]]
|}

=== Over Polhavet ===
{{Utdypende|Nansens Fram-ekspedisjon}}
Ved å finne [[drivved]] av sibirske treslag ved [[Svalbard]] trodde Nansen at det kunne bety at det fantes en havsstrøm under isdekket. 

I 1893 seilte «Fram» fra [[Vardø]], sør om [[Novaja Semlja]], langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der «Fram» frøs fast i isen og drev med isen over Polhavet i tre år. 

Nansen hadde valgt [[Otto Sverdrup]] til kaptein om bord. Øvrige ekspedisjonsdeltakere var [[Sigurd Scott Hansen]], [[Geofysikk|geofysisk]] observatør; Henrik Greve Blessing, [[lege]]; Theodor Claudius Jacobsen, styrmann; Anton Amundsen, førstemaskinist; Adolf Juell, stuert; Lars Pettersen, annenmaskinist; [[Hjalmar Johansen]], fyrbøter og meteorologiassistent; [[Peder Leonard Hendriksen]], altmuligmann; Bernhard Nordahl, [[elektriker]] og meteorologiassistent; [[Ivar Otto Irgens Mogstad]], altmuligmann; og Bernt Bentsen, altmuligmann.<ref>Frammuseet.</ref> Ekspedisjonen foretok en rekke vitenskapelige målinger innen meteorologi, magnetisme, oseanografi og astronomi.

Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen [[14. mars]] [[1895]] skipet for å gå mot [[Nordpolen]] på ski og med hundespann. [[7. april]] snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'. Det var uansett det nordligste punkt det var registrert noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også svært strabisiøs, og Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på [[Frans Josefs land]]. Sommeren 1896 møtte de en britisk ekspedisjon som de kunne følge til [[Nord-Norge]], dit «Fram» også kom.
Etter at Nansen forlot «Fram» overtok Sverdrup som leder av resten av ekspedisjonen. Etter at «Fram» hadde kommet løs fra isen i [[1896]] traff Sverdrup [[Salomon August Andrée|ingeniør Andrée]] som hadde bestemt seg for å utsette sin ballongekspedisjon til påfølgende år. Dette møtet fant sted på [[Danskøya]] på [[Svalbard]].

Natt til [[20. august]] 1896 ankom «Fram» til [[Skjervøy]] og innledet med det en triumfferd langs kysten til [[Oslo|Kristiania]].<ref>{{Kilde www|url=https://frammuseum.no/nb/polarhistorie/ekspedisjoner/forste-fram-ferd-1893-1896/|tittel=Første Fram-ferd (1893–1896)|besøksdato=2022-04-25|språk=nb-NO|verk=FRAM}}</ref> Først gikk ferden til [[Tromsø]] der Sverdrup og hans menn ble gjenforent med Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen som hadde ankommet til Vardø én uke tidligere.

=== Sverdrups kartlegging ===
{{Utdypende|Den andre Fram-ekspedisjonen}}
I [[1898]] ledet Otto Sverdrup en forskerekspedisjon til de arktiske øyene nord for [[Canada]].<ref>{{Kilde www|url=https://frammuseum.no/nb/polarhistorie/ekspedisjoner/den-andre-fram-ferden-1898-1902/|tittel=Den andre Fram-ferden (1898–1902)|besøksdato=2022-04-25|språk=nb-NO|verk=FRAM}}</ref> «Fram» ble bygget om en tid før denne reisen for å øke fribordet. Skuta ble blant annet forandret med et spardekk over det lave hoveddekket med plass til flere [[lugar]]er, verkstedrom med mer.<ref name="snl" />

«Fram» forlot havn [[24. juni]] 1898 med 17 menn ombord. De satte ut for å kartlegge øyene og undersøke flora, fauna, geologi og sjødyp. Om bord på «Fram» hadde Sverdrup med seg fem vitenskapsmenn og et mannskap på ti. Vitenskapsmennene var [[Gunnar Isachsen]], kartograf; Per Schei, [[geolog]]; Herman Georg Simmons, svensk [[botaniker]]; Edvard Bay, dansk [[zoolog]] og Johan Svendsen, lege. Harpunér [[Peder Leonard Hendriksen]] deltok slik som på den første «Fram»-ferden. Besetningen besto ellers av ekspedisjonens nestkommanderende Victor Baumann, styrmann Oluf Raanes, maskinist Karl Olsen, kokken [[Henrik Lindstrøm|Adolf Henrik Lindstrøm]], Jacob Nødtvedt, Rudolf Stolz, Ove Braskerud, Ivar Fosheim og [[Sverre Hassel]] som senere deltok på Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Svendsen og Braskerud døde på ferden.

Ekspedisjonene videreutforsket [[Ellesmereøya]] og utforsket og satte navn på [[Ellef Ringnes' øy]], [[Amund Ringnes' øy]] og [[Axel Heibergs land]] vest for Ellesmereøya. Øyene ble navngitt etter de tre som bidro med økonomisk støtte til ekspedisjonen. Et felles navn for disse øyene er [[Sverdrupøyene]]. 

Ekspedisjonen kartla et område på cirka 150&nbsp;000 km²<ref>{{Kilde bok
| forfatter=| redaktør=Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle| utgivelsesår=2004| artikkel=
| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=I| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}</ref> av det som i dag er territoriet [[Nunavut]] i det arktiske Canada. 

Sverdrup hadde planlagt tre overvintringer, men isforholdene gjorde det umulig å komme ut i åpent farvann i [[1901]], ekspedisjonen varte derfor til 1902.

=== Kampen om Sydpolen ===

{{Utdypende artikkel|Fram-ekspedisjonen}}
Roald Amundsen fikk låne «Fram» av Fridtjof Nansen og brukte skipet på sin [[Fram-ekspedisjonen|reise til Antarktis]], den første ekspedisjonen som nådde det geografiske [[Sydpolen|sydpolpunktet]]. I årene 1910 til 1913 reiste Amundsen med «Fram» til [[Hvalbukta]] der han førte hunder og utstyr i land og satte opp sitt vinterkvarter. Derfra dro han med hundesleder fra sin base [[Framheim]] mot Sydpolen hvor han ankom 14. desember 1911, 34 dager før sin rival [[Robert Falcon Scott]] fra den britiske [[Terra Nova-ekspedisjonen]], i det som har blitt kalt «[[kappløpet om Sydpolen]]».

== Bevaring ==
[[File:The Fram museum.jpg|thumb|«Fram» utstilt på [[Frammuseet]] i Oslo.{{Byline|Jenni Douglas}}]]
I 1925 ble det på initiativ av [[Otto Sverdrup]] nedsatt en komité til bevaring av Fram, og ved konsul og hvalfangstreder [[Lars Christensen]]s hjelp ble skuta restaurert ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] 1929–30.<ref name="snl" /> I 1930 reiste Fram langs kysten for å samle inn penger til restaureringen.<ref>[https://avtrykk.no/polarskuta-fram-pa-grimstad-besok Polarskuta Fram på Grimstad-besøk],''Avtrykk.no'', 04.05.2021</ref> I 1931 ble den av [[Forsvarsdepartementet]] overdratt en privat komité med det formål å få skuta bevart i et museum.<ref name="snl" /> For innsamlede midler ble det reist et hus, [[Frammuseet]], som ble åpnet i 1936 på [[Bygdøynes]] i Oslo.<ref name="snl" /> Her oppbevares Fram, og malerier, byster og statuer av norske polarforskere, samt ekspedisjonsutstyr fra de tre ekspedisjonene.<ref name="snl">[https://snl.no/Fram/polarskute ''Store norske leksikon'' om «Fram» (fri gjenbruk)]</ref>

== Andre opplysninger ==
*[[Asteroide]]n [[6230 Fram]] er oppkalt etter skipet.<ref>[https://www.minorplanetcenter.net/db_search/show_object?object_id=6230 6230 Fram] i minorplanetcenter.net</ref> 

<gallery style="font-size:90%" widths="180">
File:Fram Skipet.jpg
File:Fram museum, Oslo - IMG 9430.jpg
File:Fram museum, Oslo - IMG 9486.jpg
</gallery>

== Se også ==
* [[Nansens Fram-ekspedisjon]]
* [[Fram-ekspedisjonen]]
* [[Frammuseet]]
* [[Fram-medaljen]]
* [[Sydpolsmedaljen]]
* [[Colin Archer]]

== Kilder og litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Otto Sverdrup| redaktør= | utgivelsesår=1903| artikkel=| tittel=Nyt land| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=| redaktør=Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle| utgivelsesår=2004| artikkel=| tittel=Norsk Polarhistorie| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=Gyldendal| side=| isbn=82-05-32654-1| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Per Egil Hegge]]| redaktør= | utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Otto Sverdrup: aldri rådløs| bind=| utgave=| utgivelsessted=| forlag=| side=| isbn=82-7201-198-0| kommentar=medforfatter Asbjørn F. Aastrøm| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Roland Huntsford| redaktør=| utgivelsesår=1996| artikkel=| tittel=Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=| side=| isbn=| kommentar=| url=}}
* ''«Fram» Hele Norges Skute'' &ndash; Odd Arnesen. Jacob Dybwalds Forlag (2.oplag 1942)
* ''Colin Archer Skipene'' (1978) Tor Borck Sannes ISBN 82-7205-026-9
* {{Kilde bok| forfatter = Welle-Strand, Erling (1916–2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = 13}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no|Norsk}} [https://web.archive.org/web/20100502080758/http://fram.museum.no/ Frammuseet]
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Fram}}

[[Kategori:Norske polarskuter]]
[[Kategori:Norsk polarhistorie]]
[[Kategori:Polarforskning]]
[[Kategori:Severdigheter i Oslo]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Skip fra 1892]]
[[Kategori:1892 i Norge]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1912]]
[[Kategori:Antarktis' historie]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Museumsskip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]