Redigerer «Eidsvold 1814»

:''Denne artikkelen handler om maleriet. Se også selve [[Riksforsamlingen]] eller avdelingen [[Eidsvoll 1814]] ved Norsk Folkemuseum''
{{Infoboks maleri
| tittel = «Eidsvold 1814»
| bilde = Eidsvoll riksraad 1814.jpeg
| bildetekst = «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen i 1885. Motivet viser [[Christian Magnus Falsen|Falsen]] som leser opp Grunnloven, mens sorenskriver [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Christie]] sitter ved siden av. I maleriet kan rundt 70 personer av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres.<ref name="plassering">[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9073464 Eidsvollsmennenes plassering i salen]</ref>
| bildelenke = 
| kunstner = [[Oscar Wergeland]] 
| år = [[1882]]–[[1885]]
| teknikk = [[Oljemaleri]]
| høyde = 285
| bredde = 400
| museum = 
| by = [[Stortingsbygningen]], Oslo
}}
'''«Eidsvold 1814»''', også feilaktig kalt '''''Eidsvold Riksraad 1814''''' og '''''Riksforsamlingen på Eidsvoll''''' er et norsk [[malerkunst|maleri]] som fremstiller [[Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814]], der [[Norges Grunnlov]] ble utformet og vedtatt. Bildet er malt av [[Oscar Arnold Wergeland]] (1844–1910) i perioden [[1882]]–[[1885]], omkring 70 år etter grunnlovsforsamlingen. Maleriet er 4 meter bredt og ble gitt som gave til [[Stortinget]] i Oslo, der det henger på fremtredende plass i stortingssalen bak talerstolen. Bildet er et av de mest kjente [[historiemaleri|historiemaleriene]] i [[norsk kunst]].

== Historikk og motiv ==
«Eidsvold 1814» ble bestilt av korpslege og forretningsmann [[Lorentz Reinhold Boll Ring]] fra [[Drøbak]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059|tittel=Stortinget|forfatter=Østbø, Ivar Buch|forlag=Schibsted|isbn=8251615461|side=45|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Galleri/nettgalleri/?mid=STO.K.04779|tittel=Stortingets kunstsamling - Eidsvold 1814|besøksdato=2022-01-18|dato=2019-06-19|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Stortinget behandlet den 16. mai 1885 et brev fra korpslege Ring der han ba Stortinget om å motta maleriet som en gave fra ham.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059|tittel=Stortinget|forfatter=Østbø, Ivar Buch|forlag=Schibsted|isbn=8251615461|side=45|utgivelsesår=1995}}</ref> 
=== Motiv ===

Historiemaleren Oscar Wergeland ønsket å framstille den historiske hendelsen på [[Eidsvoll]] i [[1814]] så konkret og realistisk som mulig. Han brukte derfor mye tid på kildegranskning for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer korrekt.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059|tittel=Stortinget|forfatter=Østbø, Ivar Buch|forlag=Schibsted|isbn=8251615461|side=45|utgivelsesår=1995}}</ref> Bildet er gjennomkomponert og oversiktlig og ble kunstnerens hovedverk.

Maleriet gjengir et historisk øyeblikk fra Riksforsamlingens møtevirksomhet i Rikssalen, den lange, trange salen i [[Eidsvollsbygningen]]. Bildet viser 84 av de 112 mennene i den grunnlovsgivende forsamlingen på Eidsvoll. Av disse kan 67 identifiseres.<ref name="rfr1">{{Kilde bok|tittel = Maleriet Eidsvold 1814|etternavn = Torkjelsson|fornavn = Eivind|utgiver = Stortinget|år = 2015|isbn = 9788281961043|utgivelsessted = Stortinget|sider = 72|kapittel = }}</ref> Midt på bildet, i forgrunnen på podiet, står [[Christian Magnus Falsen]], «Grunnlovens far», foran forsamlingen. Han leser opp det ferdige grunnlovsutkastets siste paragraf, §115 (i den signerte versjonen ble denne §110, i dag §112 etter redigeringen),<ref>{{Kilde www|url=https://no.wikisource.org/wiki/Wikikilden:Grunnloven|tittel=Wikikilden:Grunnloven i ulike versjoner|besøksdato=2022-01-18|språk=nb|verk=no.wikisource.org|forlag=Wikikilden}}</ref> som forsamlingen diskuterte og vedtok [[11. mai]] 1814.<ref name=":1" /> Ved siden av sitter sorenskriver [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] i [[embetsuniform]] og ser på betrakteren. Christie var Riksforsamlingens faste sekretær og ble president ved det første overordentlige Storting høsten 1814 der han fikk rollen som «Grunnlovens forsvarer» under forhandlingene med Sverige. Paragraf 115 handlet om forandring av Grunnloven.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803002|tittel=Norges nasjonalmalerier|forfatter=Sørbø, Tommy|forlag=Schibsted|isbn=8251615801|side=58|utgivelsesår=1995}}</ref> Motivet kan derfor tolkes som et innlegg i striden rundt grunnlovsendringen om kongens veto i forkant av [[Statsrådssaken|riksretten]] 1883–1884, en utvikling som førte til innføringen av [[parlamentarisme]]n i Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Oscar Wergeland - 2|url=http://nbl.snl.no/Oscar_Wergeland_-_2|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2022-01-18|språk=nb|fornavn=Sissi Solem|etternavn=Winge}}</ref> 

Maleren var sønnesønn av [[Henrik Wergeland]]s farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far og malerens farfars bror.

Den danske kronprinsen Christian Frederik, som signerte Grunnloven og ble valgt til konge 17. mai, men som vendte skuffet tilbake til Danmark 10. oktober, er ikke med i maleriet «Eidsvold 1814». Kunstneren har imidlertid malt inn et portrett av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], konge av Danmark-Norge 1588–1648 og kronprinsens tipptipptipptippoldefar. Salen i bildet er ellers pyntet med granbar, og vinduet i enden står åpent mot et jorde der en bonde med hest pløyer i den norske våren.

=== Plassering og betydning ===
[[File:Enig og Tro til Dovre falder 1814.jpg|thumb|«[[Enig og tro til Dovre falder]] 1814», patriotisk postkort til hundreårsjubileet for Norges Grunnlov i 1914, med blant annet maleriet «Eidsvold 1814».{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Spørretimen i Stortinget 22. november 2007.jpg|thumb|«Eidsvold 1814» henger bak presidentpodiet og talerstolen i stortingssalen i Oslo. Foto fra en av [[Stortingets spørretime]]r i 2002.]]

«Eidsvold 1814» er 285 cm høyt og 400 cm bredt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Galleri/nettgalleri/?mid=STO.K.04779|tittel=Stortingets kunstsamling - Eidsvold 1814|besøksdato=2022-01-18|dato=2019-06-19|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Det henger som et monumentalmaleri bak [[Stortingspresident|presidentpodiet]] og talerstolen i stortingssalen. Plasseringen har gjort det til et av landets mest avbildede kunstverk. Maleriet var også hovedmotiv på baksida av [[Norske_pengesedler#Serie_V_sedler_.281962-87.29|den norske hundrekronerseddelen]] som ble trykt 1962–1977. Det ble også brukt i 1914 som motiv for det første norske [[jubileumsfrimerke]].

Oscar Wergeland bringer rommet der Grunnloven ble skapt, rikssalen, inn i stortingssalen, som først sto ferdig i 1866. Maleriet er en så integrert del av rommet at en nesten glemmer at det ikke fikk sin plass før 19 år etter at salen var tatt i bruk. Det eneste som hang der før, var et skjold med [[Norges riksvåpen|riksløven]]. Maleriet er komponert slik at to forsamlinger møtes: riksforsamlingen på Eidsvoll og det til enhver tid sittende storting. Slik blir ethvert møte i stortingssalen også et møte hvor Christies årvåkne blikk er en påminnelse om den forpliktende arven fra 1814 som de folkevalgte viderefører.<ref name="rfr1" />    

Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ble Stortingsbygningen med rom og saler overtatt av de tyske okkupasjonsmyndighetene som hovedkvarter for ''[[Reichskommissariat Norwegen]]'' og dets fire hovedavdelinger.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/da-diktaturet-fortrengte-demokratiet/|tittel=Da diktaturet fortrengte demokratiet|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-11-04|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Stortingssalen ble lenge stående forholdsvis urørt, men også benyttet til møter, blant annet da rikskommissar [[Josef Terboven]] var vert for den tyske propagandaministeren [[Joseph Goebbels|Goebbels]] sist i november 1940.<ref name=":2" /> Seinere ble maleriet «Eidsvold 1814» dekket til med draperi og et stort [[Det tredje rikets riksvåpen|tysk riksvåpen med hakekors]].<ref name=":2" />

<gallery widths="160">
Fil:1905 swearing in of Haakon VII.jpg|Den «nyvalgte» norske kongen [[Haakon VII]]s edsavleggelse i Stortinget [[27. november]] i [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsningsåret]] [[1905]], to dager etter at han og [[dronning Maud]] ankom Norge. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Galleri Nor]]}}
Fil:WW2 Nazi leaders Goebbels, Terboven, Rediess, G. W. Müller, Stortingssalen, Stortinget (parliament) Oslo, Norway November 1940 Published in "Bilder" January 1946. Photographer not credited. No known copyright. Eidsvold 1814.jpg|Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] overtok de tyske okkupantene i ''[[Reichskommissariat Norwegen]]'' Stortingsbygningen til sine kontorer. Bildet viser propagandaminister [[Joseph Goebbels|Goebbels]] på stortingspresidentens plass under et besøk hos rikskommissar [[Terboven]] (til venstre) i 1940.{{byline|Ukjent}}   
Fil:25442 Halvard Lange.jpg|Utenriksminister [[Halvard Lange]] taler i Stortinget i 1949. [[ramme|Bilderamme]]n rundt monumentalmaleriet bak er utstyrt med innskriften «EIDSVOLD 1814».{{Byline|Leif Ørnelund, [[DigitaltMuseum]]}}
Fil:56255 Haakon VII trontalen 1950.jpg|[[Kong Haakon VII|Haakon VII]] holder [[trontale]] foran «Eidsvold 1814» i 1950. [[Kronprins Olav]] til høyre.{{Byline|[[DigitaltMuseum]]}}
Fil:StampNorway1914Scott98.jpg|Maleriet har to ganger blitt gjengitt på norske frimerker: i 1914 og i 2014.

<!-- File:Stortinget interior, 2007.jpg|«Eidsvold 1814» i stortingssalen.{{Byline|2007}} -->
<!-- File:Stortinget salen 02.jpg|Maleriet sett fra benkene i stortingssalen.{{Byline|2008}} -->

</gallery>

=== Bakgrunn og etterspill for Riksforsamlingen ===
{{Utdypende artikkel|Riksforsamlingen på Eidsvoll}}
Ved [[Kielfreden]] måtte kongen av [[Danmark-Norge]] gi fra seg Norge til [[Karl II]], kongen av Sverige, som følge av at rikene var på den tapende siden i [[Napoleonskrigene]]. Avtalen ble imidlertid ikke godtatt av nordmennene. [[Stattholder]]en, kronprins [[Christian Frederik]], stilte seg i spissen for en reisning og innkalte Riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksforsamlingen vedtok Grunnloven av [[Norges nasjonaldag|17. mai]], erklærte selvstendighet og valgte Christian Frederik til norsk konge. Som leder for den nye staten forsøkte han desperat å få støtte fra stormaktene, spesielt fra Storbritannia. De allierte diplomatene som kom til Norge for å forhandle, ga imidlertid ikke noe håp om selvstendighet. Samme sommer ble det utkjempet en kort [[Krigen med Sverige i 1814|krig med Sverige]]. Den endte med svensk seier, våpen-stillstand og [[Mossekonvensjonen]], en avtale for [[Unionen mellom Sverige og Norge|en politisk løsning]] der Norge gikk inn i en [[personalunion]] med Sverige, men med sin egen [[konstitusjon]] og [[nasjonalforsamling]]. Norge ble først selvstendig nasjon ved [[unionsoppløsningen 1905]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/stortinget-og-unionen-med-sverige/|tittel=Stortinget og unionen med Sverige|besøksdato=2022-01-18|dato=2019-11-07|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Se også ==
* [[Liste over kunstverk på norske frimerker]]
* [[Riksforsamlingen]]
* [[Liste over eidsvollsmenn]]
* [[Eidsvoll 1814]], avdeling i Norsk Folkemuseum for å ivareta [[Eidsvollsbygningen]]
* [[Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://www.maleri-konservator.no/storre-prosjekter/storre-prosjekter-stortinget-i-oslo/ Restaurering av maleriet i 2011]
* [http://fineartamerica.com/featured/the-national-assembly-at-eidsvoll-passing-the-norwegian-constitution-in-1814-oscar-arnold-wergeland.html Høyoppløst digitalkopi (på fineartamerica.com)]
{{Norge i 1814}}
{{Portal|kunst|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eidsvold 1814}}
[[Kategori:Norske malerier]]
[[Kategori:Malerier fra 1880-årene]]
[[Kategori:Riksforsamlingen]]