Redigerer «Den flygende hollender»

[[Fil:Flying_Dutchman,_the.jpg|thumb|right|250px|''The Flying Dutchman'' av [[Albert Pinkham Ryder]] (1896)]]
[[Fil:Flying-Dutchman.jpg|thumb|right|250px|''The Flying Dutchman'' av [[George Grie]] (2006)]]
'''Den flygende hollender''' eller '''Dødsseileren''' er et [[sagn]], en [[legende]], eller en [[fabel]] om et [[spøkelsesskip]] med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «[[de syv hav]]». Skipet ses som regel i stormfullt vær, og varsler død og ulykke. Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde. 

Sagnet finnes i mange varianter, men vi kan i hovedsak snakke om to versjoner: I den eldste, engelske tradisjonen blir Dødsseileren oftest plassert i Sør-Atlanteren eller i Det indiske hav. I disse variantene blir kapteinen straffet for å ha spottet [[Gud]]. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i et forsøk på å runde [[Kapp det gode håp]]. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes selv om Gud eller djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til [[dommedag]]. Gud skal derfor ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag. 

I den nordiske og tyskspråklige tradisjonen er han oftest omplassert til [[Nordsjøen]], og bakgrunnen for spøkeriet mer variert. Det kan være at han seilte ut på en søndag, noe som naturligvis var en stor synd, eller det kan være at han trolovet seg med en ung jente på Sørlandet, men da hun ble gravid, stakk han av. Da hun forsto at han hadde sviktet henne, forbannet hun ham.
 
Sagnet har vært brukt litterært av en rekke forfattere,  ''The Flying Dutchman'' (1826) av [[Edward Fitzball]] og novellen ''The Phantom Ship'' (1839) av [[Frederick Marryat]], og er senere er brukt i den hollandske historien ''Het Vliegend Schip'' (Det flygende skip) av [[A.H.C. Römer]] og ''The Flying Dutchman on Tappan Sea'' (1855) av [[Washington Irving]].  

[[Richard Wagner]]s opera er basert på den nordiske tradisjonen, og han forteller selv at han hørte sagnet da skipet han var om bord på<ref>Richard Wagner (1912), side 13-14: «Die Durchfahrt durch die norwegischen Schären machte einen wunderbaren Eindruck auf meine Phantasie; die Sage vom fliegenden Holländer, wie ich sie aus dem Munde der Matrosen bestätigterhielt, gewann in mir eine bestimmte, eigentümliche Farbe, die ihr nur die von mir erlebten Seeabenteuer verleihen konnten.»</ref> måtte søke nødhavn ved [[Tvedestrand]]. [[Henrik Ibsen]] forteller også om at han og søsteren som barn trodde [[Nils Jørgen Hirscholm]], eller Iver Hirscholm var Den flygende hollender. Hirscholm eide tidligere Venstøp-gården som familien Ibsen flyttet til etter far Knuds fallitt. Hedvig (karakteren i [[Vildanden]]) forteller Gregers Werle om boka ''History of London'', og at den hadde opprinnelig tilhørt den flyvende hollender, som ikke var Hollender, sier hun. Denne boka er et biografisk faktum, og finnes i dag utstilt på [[Ibsens Venstøp]]. Hirscholmfamilien var forøvrig en rik slekt fra [[Risør]], som på folkemunne ble kalt sjørøverfamilien.

Ifølge enkelte kilder skal den hollandske kapteinen [[Bernard Fokke]] være modellen for kapteinen av spøkelsesskipet.<ref>Jonathan Eyers (2011), side 64: «Her skipper may have been Bernhard Fokke, a seventeenth century captain celebrated for his speedy trips between Europe and Indonesia.»</ref> Fokke levde på 1600-tallet, og var kjent for sine hurtige seilaser mellom [[Nederland|Holland]] og [[Java (øy)|Java]]. Det ble sågar påstått at han sto i ledtog med [[djevelen]] for å oppnå stor hastighet på havet. Andre kilder oppgir kapteinens navn som ''Falkenburg'', mens han i Marryats versjon kalles ''Van der Dekken'', som betyr «på dekket». I Irvings versjon kalles kapteinen ''Ramhout van Dam''. Det er ikke klart om den flygende hollender opprinnelig var navnet på skuta eller om det var et kallenavn på kapteinen.

Sagnet har mange paralleller i historien om «[[Ahasverus|Den vandrende jøde]]».

== «Hollenderen» i populærkultur ==
Legenden finnes i varianter fra mange språkområder og har inspirert utallige forfattere og kunstnere.

* [[Samuel Taylor Coleridge]] – balladen ''The Rime of the Ancient Mariner'' (1787)
* [[Walter Scott]] – diktet ''Rokeby'' (1813) og romanen ''The Pirate'' (1821)
* [[Frederick Marryat]] – novellen ''The Phantom ship'' (1839)
* [[Heinrich Heine]] - ''Reisebilder aus Norderney'' (1827) og ''Aus den Memoiren des Herren von Schnabelewopski'' (1834)
* [[Richard Wagner]] – Operaen ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der Fliegende Holländer]]'' (1843)
* [[Henry Wadsworth Longfellow]] - diktet ''The Phantom Ship'' (1858)
* [[Viktor Rydberg]] - romanen ''Den flygande holländaren'' (1875)
* [[August Strindberg]] - skuespillet ''Holländarn'' (1902)
* Filmen ''[[Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest|Pirates of the Caribbean]]'' (2006)

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*[[Ronald Grambo]], ''Gjester fra graven'', Oslo (1991), side 88ff.
*[[Velle Espeland]], Spøkelse!: ''Hvileløse gjengangere i tradisjon og historie''. Oslo (2002), side 117ff.
*[[Angelo S. Rappoport]], ''Superstitions of Sailors'', London (1928), side 221 – 253
*[[Richard Wagner]], ''«Autobiographische Skizze (Bis 1842)»'' i ''Sämtliche Schriften und Dichtungen - Erster Band'', Leipzig (1912)[http://www.archive.org/stream/3355805_1#page/n3/mode/2up]
*[[Jonathan Eyers]], ''Don't Shoot the Albatross! Nautical Myths and Superstitions'', A&C Black, London (2011). ISBN 978-1-4081-3131-2

== Se også ==
*[[Caleuche]] (spøkelsesskip)
*[[«Mary Celeste»]] (spøkelsesskip)
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Den flygende hollender}}
[[Kategori:Spøkelser]]
[[Kategori:Sagn]]