Redigerer «Argo» (1601)

{{Språkvask}}
{{ Infoboks krigsskip
|bilde=
|flagg=Flag of Denmark.svg
|land=[[Danmark-Norge]]
|type=[[Gallion]], ''storskip''
|verft=Bremerholm, København
|kjølstrekking=1598/1599
|sjøsatt=1601 (?)
|operativ=1601
|skjebne=Opphugd i 1635
|søsterskip=
|deplasement=400 [[lest (skipsvolum)|lester]] (1&nbsp;200 tonn)
|lengde=ca 38 meter
|bredde=ca 11 meter
|dypgang=ca 4,40 meter
|bestykning=54 kanoner
|framdrift=
|rekkevidde=
|mannskap=214 mann
}}
'''«Argo»''' var en dansk-norsk gallion som det første hovedskipet under bygging i 20 år, og [[Christian IV]]s første storskip ved leveransen i 1601. Det var sannsynligvis det første danske skipet som hadde fått en konstruksjonstegning utarbeidet før byggingen startet. Denne konstruksjonstegningen, som har blitt bevart fram til nå, var utarbeidet av den skotske skipbyggeren [[David Balfour]], som dro til København i [[1597]]. Til tross for sin alder ble han kongens meste kjente skipsbyggemester, han var bare 25 år gammel da arbeidet på «Argo» startet. «Argo» fikk en lang karriere som kongens skip, blant annet som flaggskip for den dansk-norske admiralen som ledet hovedflåten under [[Kalmarkrigen]] mot svenskene i 1611-1612. Det ble hugd opp i 1635, men da hadde det  blitt sjøsatt flere skip med det eldre skipet som forbilde, og en ny generasjon artilleriskip hadde overtatt ledelsen i orlogsskipsbyggeriet.

==Christian IV og hans skotske byggemester==
David Balfour, som da bare var 23 år gammel, dro til København hvor han ble hyret som skipsbygger på det kongelige verftet på [[Bremerholm]] av den unge kongen som også hadde blitt opplært i skipsbygging. Forholdet mellom kongen og byggemesteren ble meget nært og stundom meget anstrengt, som da Balfour ble satt i fengsel på [[Dragsholm]] i 1612. Men i årene fra 1597 til 1624 var han kjent som en dyktig skipsbygger som hadde sørget for bygging av meget gode fartøyer for kongen, som forble den viktigste kunden for det private verftet på [[Christianshavn]] fram til hans død i 1634. Minst 20 skip var levert til kongen, som i kjøpet fikk Balfours stesønn [[Daniel Sinclair]] som skipsbyggemester allerede i 1617. De to skotske skipsbyggemestre leverte et stort antall orlogsskip til den dansk-norske orlogsflåten i 1597 til 1636.

Fra Flådens Arkiv før 1655 som nå er en del av Rigsarkivet i København, ble et omfattende kildemateriale oppdaget og dokumentert, blant annet av marinehistorikeren Niels Probst som kartlagt flåtens virksomhet og orlogsskipsbyggeriet i Christian IVs regjeringstid. Probst gransket også opplysninger i det svenske Riksarkivet som blant annet rommet dokumentasjon om det dansk-norske orlogsskipsbyggeriet fra [[Gustav II Adolf]]s regjeringstid. Utgiftsposter, bestikk, beskrivninger av tømmeret for bygging og konstruksjonstegninger ble funnet under dette arbeidet, deriblant verdens eldre skipskonstruksjonstegning som har blitt identifisert; «Argo» fra 1598.

Under byggingen av «Argo» var to forskjellige konstruksjonsmetoder eller byggeprinsipper for orlogsskipet tatt i bruk, «den hollandske manéren», som av og til var betegnet som «den kontinentale metoden», og «den engelske manéren». De hollandske skipsbyggerne i [[Skandinavia]] tok utgangspunktet i [[kravellbygging#klampbygging|klampbygging]], som er «bunn-basert», ettersom byggingen begynte med en ''skallskonstruksjon'' ved bruk av klamper som holdte sammen bunnplankene. Skipsbyggeren kunne utforme skipet uten å bruke en tegning eller avanserte vitenskapelige beregninger før spantene ble reist. Men Balfour, som kom fra [[Skottland]], var en byggemester i «den engelske manéren» med bruk av spanter som formgivende element for skipsbyggingen. Denne konstruksjonsmetoden het også ''skjelettskonstruksjon'', dvs. hva som betegnes som [[kravellbygging]]. Den engelske kravellteknikken kalles «whole moulding»-metoden, ved bruk av sirkelslag med varierende radius som bestemte formen på «mesterspanter», avrettet med sentrer fra stevn til stevn.

Christian IV tok i bruk begge konstruksjonsmetoder for det dansk-norske orlogsskipsbyggeriet, men de to skotske byggemestre hadde etterlatt seg dokumentasjon som viser at man hadde brukt «whole moulding»-metoden på sine skip, deriblant «Argo», som vist på konstruksjonstegningen. Christian IV allerede som prins var bare åtte år gammelt da hans far [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] konstruerte et orlogsskip på egen hånd, [[«Gideon» (1584)|«Gideon»]], som nå eksisterer som et vrak i [[Helsingør]]. Undersøkelsene av vraket viser at skipet kan ha vært klampbygget etter den hollandske manéren. Byggingen av «Argo» kan ha vært et unntak fra regelen da Balfour startet arbeidet på det nye storskipet.

==«Argo»==
Opplysninger om når kjølstrekkingen eller sjøsettingen foregikk er ikke kjent, men kongen var gått om bord på det nye hovedskipet for jomfruturen i 1601. Probst fant to regnskaper over forbruk av tømmeret for byggingen datert til 24. desember 1598, tømmeret ble hentet fra [[Sølvesborg]] i [[Blekinge]] og [[Haderslev]] til verftet i København. Sammen med konstruksjonstegningen som tidligere var feilaktige identifisert av [[«Sanct Sophia»]] levert i 1627, ble det mulig å rekonstruere konstruksjonen av skipet. Bunnstokkene for «Argo» er oppgitt i lengder på 13 til 14 alner eller 7,2 til 7,8 meter, det enkelte spantet bestod av to lag, hvert med fem stykker tømmer som var satt sammen. Det viser at man fremdeles hadde krumvokst trær i mengder i slutten på 1500-tallet. Mangel på krumtømmer fulgt til flere lagdelte spanter. «Argo» hadde 55 spanter, hvorav 18 «mestespanter» som ble reist på kjølen.<ref>Probst, s. 44</ref>

Konstruksjonstegningen av «Argo» fra 1598 som man først trodde var av det dansk-norske storskipet «Sanct Sophia», viser en stor todekker med to gjennomgående kanondekk. Det nedre kanondekket hadde tjue kanonporter (ti på hver skipsside), mens det øvre kanondekket hadde atten mindre kanonporter (ni på hver skipsside) og et værdekk med seks skyteskår for mindre skyts i [[bakk (skip)|bakken]] og [[skanse (skip)|skansen]]. Det kunne ha 50 kanoner på begge skipssider samt fire kanoner forut i bakken over gallionen, da konstruksjonstegningen viser 38 firkantede kanonporter og 16 sirkulære skyteskår.<ref>Probst, s. 45</ref> En rekonstrukjon av skipets dimensjoner på grunnlag av regnskapene og konstruksjonstegningen er mulig, men er ikke opplyst. Rekonstruksjonen av Probst sammen med en målestokk på sjællandsk fot (0,316 m/316,28 mm) viser en lengde mellom stevner på cirka 120 fot (cirka 38 meter) og en bredde på 35 fot (cirka 11,06 meter) samt en dypgang på 14 fot (cirka 4,40 meter). Skroget over vannlinjen til skansen skulle være 36 fot høy (11,3 meter).<ref>Probst, s. 63</ref>

«Argo» ble etter sjøsettingen tatt i bruk som modell for fremtidige hovedskip med flere kanondekk, blant annet da en kontrakt om bygging av et nytt skip omtrent på samme størrelse ble inngått med Balfour. Byggingen skulle skje etter konstruksjonstegningen på «Argo», men etter kjølstrekkingen ble det besluttet at det nye hovedskipet skulle forstørres under byggingen i [[Flensburg]]. Under sjøsettingen den 8. januar 1604 ble «Argo»s tiltenkte søsterskip døpt [[«Tre Kroner»]], en tredekker på 2&nbsp;100 tonn. Den opprinnelige kontrakten kan ha blitt overført til byggingen av [[«Recompens» (1612)|«Recompens»]] i 1610-1612. Men dette skipet forliste underveis til København, og Christian IV, som var rasende over tapet, fikk Balfour kastet i fengsel.<ref>Probst, s. 67</ref> Deretter overtok David Sinclair ansvaret for bygging av nyere hovedskip, som todekkeren «Patientia» sjøsatt om sommeren 1616.

Christian IV reiste til Norge for andre gang i året 1602, denne gang med «Argo», som var ombygget til et «livsskib» med [[badekar]] akkurat som på [[«Victor»]] sjøsatt i 1598, som i dette året var brukt som armert handelsfartøy.<ref>Probst, s. 92</ref> Det var også med på kongens ''Englandturen'' i 1606, sammen med [[«Tre Kroner»]] og «Victor». [[Mogens Ulfeldt]] var viseadmiral ombord på «Argo» under toktet til [[England]]. Det ble tildelt Mogens Ulfeldt som flaggskip for den dansk-norske flåten ved krigsutbruddet av Kalmarkrigen i april 1611. Til tross for flere trefninger med den svenske flåten kom det ikke til et større sjøslag mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter krigens slutt ble «Argo» utrustet flere ganger, blant annet i 1628 da Danmark var under trussel fra [[den katolske liga]]. I dette året hadde skipet proviant for 400 mann.

«Argo» ble opphugd i 1635 etter å ha tjenestegjort siden 1601, da hadde en ny generasjon krigsskip overtatt, og både hovedskip og mellomskip hadde fått to gjennomgående kanondekk med bedre bestykning enn tidligere. Men etter å ha forsøkt å reparere «Recompens» i flere år, skulle ikke Christian IV bygge mer enn tre hovedskip med et deplasement mer enn ett tusen tonn fram til 1645.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Nils M. Probst; ''Den Danske Flådes Historie 1588-1660: Christian 4.s flåde'' 1996 ISBN 87-00-28586-2

==Eksterne lenker==
* [http://www.orlogsmuseet.dk/A/pages/Argo(Argo%20Navis)(1599).htm Argo (Argo Navis)(1599)]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Argo (1601)}}
[[Kategori:Dansk-norske krigsskip]]
[[Kategori:Skip fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Skip bygget i Danmark]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]