Redigerer «Anna Karoline» (jekt)

{{Infoboks skip
| navn = «Anna Karoline»
| bilde = Anna Karoline.jpg
| bildetekst = «Anna Karoline» på land i Bodøsjøen på 1970-tallet. (Nordlandsmuseets bildesamling)
| type = [[Jekt]]
| byggeår = 1876<ref name=GotheGothesen32>Gøthesen, 1980, s. 32</ref>
| flaggstat = [[Norge]]: {{Flagg|Norge}} 
| skrog = [[Klinkbygging|Klinkbygd]] og [[Plattgatter|plattgattet]], påbygd [[Kravellbygging|kravellhud]]
| skrogmateriale = [[Tre]]
| lengde = 60 [[Fot (måleenhet)|fot]]<ref name=EivindThorsvik26-27>«Jektesaken», s. 26-27</ref>
| bredde = 21 fot<ref name=EivindThorsvik26-27/>
| dybde = 6 fot uten last, 12/13 fot med last<ref name=EivindThorsvik26-27/>
| seilareal = 23 [[alen]] (14,5 m) bredt og 33 fot (10,2 m) høyt
| lasteevne = 90 tonn d.w. (eller 100 [[Favn ved|favn]]er ved)<ref name=EivindThorsvik26-27/>
| mannskap = 5-6 mann
}}
'''«Anna Karoline»''' er en [[jekt]] (ofte kalt nordlandsjekt), bygget på Brataker i [[Mosvik]] i 1876 av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker.<ref name="Pedersen 2019 p. ">{{cite book | last=Pedersen | first=Bjørn | title=Jekta : eventyrets farkost | publisher=Museumsforlaget | publication-place=Trondheim | year=2019 | isbn=978-82-8305-077-6 | oclc=1127980593 | page=}}</ref> Hun ble kjøpt av [[Nordlandsmuseet|Nordland fylkesmuseum]] i 1954, og står nå utstilt i [[Jektefartsmuseet]] som ble åpnet i 2019<ref>{{Kilde www|url=https://nordlandsmuseet.no/hjem/?Article=225|tittel=Jektefartsmuseets åpningshelg 22. – 23. juni 2019|besøksdato=2019-06-22|verk=nordlandsmuseet.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190622153344/https://nordlandsmuseet.no/hjem/?Article=225|arkivdato=2019-06-22|url-status=død}}</ref> ved [[Bodøsjøen bydel|Bodøsjøen]] i Bodø.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://jektefart.no/Om-oss/?Article=33|tittel=Om oss|besøksdato=2023-04-19|språk=no|verk=jektefart.no|forlag=Jektefartsmuseet}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://jektefart.no/Om-oss/?Article=21|tittel=Nordlandsjekta Anna Karoline|besøksdato=2023-04-19|språk=no|verk=jektefart.no|forlag=Jektefartsmuseet}}</ref>

Jektene var i århundrer de viktigste frakteskutene som gikk langs [[Norskekysten]], og «Anna Karoline» er en typisk representant for jektene som i århundrer bidro til å opprettholde handelen internt i [[Nord-Norge]] og mellom Nord-Norge og [[Bergen]].

==Jektas rolle i kystfarten==
[[Fil:Clinker-carvel.svg|thumb|Sammenligning mellom klinkbygde og kravellbygde båtsider.]]
Jekta var i bruk i fraktefart langs norskekysten fra 1600-tallet og til etter år 1900,<ref name=GotheGothesen9-11>Gøthesen, 1980, s. 9-11</ref> da bruken avtok sterkt og fartøyet ble bygget fra [[Hardanger]] i sør til [[Beiarn]] i nord.<ref name=GotheGothesen9-11/> På det meste seilte det rundt 200 jekter fra Nord-Norge til Bergen med [[tørrfisk]].<ref>Gøthesen, 1980, s. 7</ref> Jektene hadde et særpreget utseende, og var robuste frakteskuter med stor kapasitet. Under gode forhold kunne seilasene gå relativt raskt, det er beretninger om seilaser fra Lofoten til Bergen på rundt tre døgn, altså en gjennomsnittsfart på rundt 8 [[Knop (mål)|knop]].<ref name=GotheGothesen20-21>Gøthesen, 1980, s. 20-21</ref> Det er sannsynlig at båttypen har opprinnelse i norsk [[båt]]tradisjon, men at også utenlandske [[skip]] har vært forbilde for jektene. Hos ''[[Store norske leksikon]]'' finnes denne definisjonen av nordlandsjekt:

{{sitat|Nordlandsjektene var [[Klinkbygging|klinkbygd]] og [[Plattgatter|plattgattet]], med høy opprettstående [[stevn]]. De fleste jekter var halvdekkede [[fartøy]]er og hadde alltid hus (veng) [[akter]]ut. [[Mast]]en var uten [[stag]] og var rigget med to [[råseil]] ([[storseil]] og toppseil)}}

Jektene var ikke så lette å håndtere, men de kunne romme mye last i forhold til materialene som ble brukt. Det er derfor trolig økonomiske grunner til at de ble så populære. De siste jektene ble bygget i [[Trøndelag]]. Etter hvert ble jektene erstattet av [[Jakt (båt)|jaktene]], som igjen ble erstattet av [[dampskip]]ene.

I flere århundrer var jektene viktig for Nord-Norges handel med tørrfisk.<ref name=GotheGothesen35>Gøthesen, 1980, s. 35</ref> Hver jekt tok vanligvis to ganger årlig turen til Bergen med dette formål,<ref name=GotheGothesen35/> byen hadde i mange hundre år handelsmonopol på varer fra og til Nord-Norge.<ref name=GotheGothesen36>Gøthesen, 1980, s. 36</ref> I Bergen ble jekta tømt for fisk, og mannskapet kunne på returen ta med seg varer som var vanskelig eller umulig å produsere nordpå.

== Anna Karolines livsløp ==

=== Bygging og konstruksjonsendringer ===
I 1876 ble «Anna Karoline» bygget for regning for [[klokker]] Arnt O. Eggen i [[Mosvik]], og [[ytterøy]]ningene Oluf Nøst og Ole Vandsvik.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://jektefart.no/Om-oss/?Article=21|tittel=Nordlandsjekta Anna Karoline|besøksdato=2023-04-19|språk=no|verk=jektefart.no}}</ref><ref name="EivindThorsvik26-27" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Berg, Svein | utgivelsesår = 1994 | tittel = Gårds- og brukerhistorie Mosvik | forlag = Mosvik kommune, Bygdeboknemnda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012105049 | side = 117}}</ref> Hun ble bygget på småbruket Brataker av jektskipper og båtbygger Gunerius Nielsen Brataker.<ref name=":1" />

Jekta bærer i dag preg av ulike reparasjoner og tilpasninger, som gjør det mulig å studere båtens utviklingstrekk. «Anna Karoline» var opprinnelig klinkbygd og uten fast [[Dekk (skip)|dekk]] (flaker).<ref name="EivindThorsvik28-29">«Jektesaken», s. 28-29</ref> I 1890 havarerte jekta på Kirangrunnen, og hun ble så slept til [[Trondheim]] hvor skroget utvendig ble høvlet ned, og det ble lagt glatt kravellhud utenpå.<ref name="EivindThorsvik26-27" /> Derfor kan man i dag se at jekta både har klinkerhud og kravellhud. «Anna Karoline» fikk nye eiere i 1903, de satte inn en 16 hk «Kelvin» motor som hjelpemaskin.<ref name="EivindThorsvik26-27" />

Etter et havari i [[Bodø]] i 1908 ble hun tatt opp på slipp og reparert.<ref name="EivindThorsvik28-29" /> Tidligere hadde hun hatt [[lasteflaker]], men under reparasjonen i 1908 fikk hun nytt, fast dekk.<ref name="EivindThorsvik28-29" /> I 1916 fikk hun innsatt en 30 hk «Avance» motor.<ref name="EivindThorsvik28-29" />

«Anna Karoline» hadde full seilføring fram til 1932, men ble så avrigget.<ref name="EivindThorsvik28-29" /> Samme år ble det foretatt en større reparasjon av [[Skrog (skip)|skrog]]et. Hun fikk blant annet ny [[akterspeil]], det ble også byttet dekk akter og [[forut]].<ref name="EivindThorsvik30-31">«Jektesaken», s. 30-31</ref>

På 1950-tallet ble hele skroget over vann fornyet.<ref name="EivindThorsvik30-31" /> Da hun ble kjøpt av [[Nordland]] fylkesmuseum i 1954, ble det støpt fundamenter under [[fartøy]]et, samt utført nødvendige reparasjoner og [[impregnering]] av båten.<ref name="EivindThorsvik30-31" />

=== Navnet ===
Navnet «Anna Karoline» er laget på bakgrunn av fornavnene til de tre første eierne, som het Arnt, Kristian og Ole.<ref name=":2" /><ref name="EivindThorsvik26-27" />

=== Drift ===
«Anna Karoline» tjente som fraktebåt i alle de år hun var i trafikk. Bruksområdet har variert fra eier til eier, årstider og avhengig av hvor jekta var stasjonert geografisk. I perioden Ole Vandsvik hadde eierinteresser i «Anna Karoline», startet året med at båten dro til [[Lofoten]] for å kjøpe [[fisk]].<ref name=EivindThorsvik28-29/> Fisken ble saltet ombord, før de i mai returnerte til Kiran i [[Roan]] hvor de tørket fisken på bergene hos Ole Vandsvik.<ref name=EivindThorsvik28-29/> Mens tørkingen foregikk var jekta i fraktefart, med trelast fra [[Namsen]] og nordover.<ref name=EivindThorsvik28-29/> Når fisken var ferdig tørket, ble båten fylt til randen med [[klippfisk]], før turen gikk til [[Bergen]].<ref name=EivindThorsvik28-29/> Ellers ble jekta brukt til [[sild]]etransport og som lossement under sildefiske.<ref name=EivindThorsvik28-29/>

[[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|Ei jekt med tørrfisk i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i [[Bergen]]. Fotografi tatt en gang mellom 1870 og 1890]]
Etter at Johan Bjørvik og Ole Schiefloe kjøpte «Anna Karoline», ble hun benyttet som ekspedisjonsfartøy, hovedsakelig på Lofoten.<ref name=EivindThorsvik26-27/> Hun seilte nordover i januar og hadde i mange år stasjon på Tinn i Lofoten.<ref name=EivindThorsvik26-27/> Firmaet hadde utsalg ombord av blant annet kolonialvarer og fiskeredskaper.<ref name=EivindThorsvik26-27/> Samtidig som hun ble benyttet som flytende [[landhandel]] under Lofotfiske, ble det foredlet fisk og rogn ombord.<ref name=EivindThorsvik26-27/> Når våren kom gikk turen sørover med last til Bergen eller Trondheim, før de returnerte til Lofoten etter ny fiskelast.<ref name=EivindThorsvik28-29/>

Jekta ble solgt videre i 1903. I 1908 kom «Anna Karoline» til [[Namsos]] under eie av Julius Pedersen og disponent Schiefloe.<ref name=EivindThorsvik28-29/> Der ble hun hovedsakelig benyttet til frakt av [[trelast]], fra Trøndelag og nordover til Nordland og [[Troms]].<ref name=EivindThorsvik28-29/> «Anna Karoline» hadde også samme bruksområde under eie av Spillum Dampsag & Høvleri.<ref name=EivindThorsvik28-29/>

I 1929 ble jekta kjøpt av firmaet J. Angell & Sønner i Hopen i Lofoten.<ref name=EivindThorsvik28-29/> Hun var i bruk både sommer og vinter. Om vinteren tjente «Anna Karoline» som saltefartøy og til [[tran]]damping; dette ble hun også benyttet til i [[Finnmark]] om våren.<ref name=EivindThorsvik30-31/> Om sommeren transporterte jekta [[guano]] og tørrfisk fra Nordland og Troms sørover til Møre og Bergen.<ref name=EivindThorsvik30-31/>

== På museum ==
«Anna Karoline»s siste anløpssted var [[Bodøsjøen]] utenfor Bodø sentrum, hvor hun kom i 1959.<ref name=NRK10112010>[http://www.nrk.no/nordland/vil-redde-_anna-karoline_-1.7374705 'Vil redde «Anna Karoline»'], artikkel fra NRK 10. november 2010</ref> Der ble hun landsatt, og fikk solide fundamenter. I vel 30 år hadde hun tak over seg, som beskyttelse mot vær og vind. Etter hvert ble det også bygd vegger rundt «Anna Karoline», og i to tiår stod hun inne i et skur.<ref name=NRK10112010/>

Det var [[Salten Museum]] som eide jekta, og i 2009 sa museet seg positive til å la fartøyet bli flyttet til Lofoten for å bli bevart der, ettersom det så langt ikke var lyktes å få midler til å ta vare på «Anna Karoline» i Bodø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/--de-forstar-at-jekta-er-en-skatt-1.6653502|tittel=- De forstår at jekta er en skatt|besøksdato=2023-04-26|dato=2009-06-15|fornavn=Bjørn Tore|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=- Først og fremst er det hyggelig at det er krefter i Lofoten som faktisk forstår hva slags skatt Anna Karoline er og som har lyst å ta vare på denne skatten. I tillegg ser de markedmessige muligheter i et slikt prosjekt, sier direktør Harry Ellingsen ved Salten Museum. {{!}} Det er Salten Museun som eier jekta.}}</ref>

I 2015 bevilget bystyret i Bodø penger til et nytt jektemuseum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/onsker-a-bruke-30-millioner-pa-nytt-jektemuseum-1.12205049|tittel=Ønsker å bruke 30 millioner på nytt jektemuseum|besøksdato=2023-04-26|dato=2015-02-12|fornavn=Gisle|etternavn=Forland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Senere samme år stilte Nordland fylkeskommune seg positiv til å medfinansiere byggingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/fylket-sier-ja-til-a-bidra-til-jektemuseum-1.12389302|tittel=Fylket sier ja til å bidra til jektemuseum|besøksdato=2023-04-26|dato=2015-06-02|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I snart 60 år har hun stått på land i Bodøsjøen. Mesteparten av tiden skjult inne i et stort lagerskur. Men nå ser det ut til at jekta «Anna Karoline» kan få et langt bedre husvære. {{!}} I dag kom nemlig meldingen om at Nordland fylkeskommune er positiv til å medfinanisere et Jektefartmuseum i Bodøsjøen. {{!}} – Dette er veldig godt nytt for Nordlandsmuseet og alle de som har arbeidet for å realisere prosjektet, sier direktør Morten Steffensen ved Nordlandsmuseet.}}</ref>

I 2016 ble grunnstein for Norsk Jektefartsmuseum lagt ned i Bodøsjøen friluftsmuseum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/la-grunnstein-for-jektefartsmuseum_-_-er-starten-pa-en-ny-epoke-1.13044633|tittel=La grunnstein for jektefartsmuseum: – Er starten på en ny epoke|besøksdato=2023-04-26|dato=2016-07-15|fornavn=Øystein|etternavn=Nygård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 22. juni 2019 åpnet det nye [[Jektefartsmuseet]]. Der er jekta Anna Karoline hjertet i utstillingen; hun har gjennomgått noe restaurering og ikke minst fått mast, rigg og seil igjen. Det nye museumsbygget rommer to utstillingshaller der publikum får lære om jektefartens historie, i tillegg til restaurant, konferansesal og museumsbutikk.

Bakgrunn for at Nordland fylkesmuseum kjøpte «Anna Karoline» var nettopp å dokumentere jekta som fartøy og selve [[jektefarten]].<ref name=EivindThorsvik25>«Jektesaken», s. 25</ref> Opprinnelig kjøpte Nordland fylkesmuseum i 1939 jekta «Brødrene» til dette formålet.<ref name=EivindThorsvik25/> «Brødrene» ble sendt til [[Rognan]] for å foreta nødvendige reparasjoner, men julaften [[Norge under andre verdenskrig|1940]] ble den revet løs fra fortøyningen under en storm, og drev i fjæra.<ref name=EivindThorsvik25/> På grunn av krigen var det dessverre ikke mulig å berge vraket, så jekta gikk tapt, til tross for at den ikke hadde fått vesentlige skader av grunnstøtingen.<ref name=EivindThorsvik25/>

{{sitat|Den er det eneste større norske tradisjonelle lasteførende fartøy fra etterreformatorisk tid som en kan si befinner seg helt innenfor den norske byggetradisjonen|Førstekonservator Johan Kloster ved Norsk Sjøfartsmuseum om «Anna Karoline»<ref>[http://nordlandsmuseet.no/prosjekt-jektemuseum/ Prosjekt jektemuseum], Nordlandsmuseets nettsider</ref>|right}}

Ønsket om å dokumentere jekta som fartøy og jektefarten var fortsatt til stede, og etter krigen ble Nordland fylkesmuseum oppfordret til å kjøpe en ny jekt. Den eneste originale bevarte jekt var «Anna Karoline».<ref name=EivindThorsvik26-27/> Det er i dag tre andre jekter i Norge. Det er den nybygde kopien av jekta «Brødrene», samt jekta «[[Jekta Pauline|Pauline]]», sistnevnte så sterkt reparert at hun er langt unna opprinnelig stand. Begge disse er kravellbygde, og i flytende stand – i motsetning til «Anna Karoline» som er landsatt. «[[Holvikejekta|Holvikjekta]]» på Vestlandet er også satt på land og i likhet med «Anna Karoline» er også denne klinkbygd.<ref>[http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=545 Holvikejekta] {{Wayback|url=http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=545 |date=20140910195846 }}, fra Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet, Sogn og Fjordane fylkeskommune</ref>

== Liste over eiere ==
* 1876 – Bygd på regning for klokker Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik<ref name=EivindThorsvik26-27/>
* 1889 – Ole Vandsvik
* 1890 – Ole Vandsvik og Ole Lund
* Ukjent årstall – Ole Vandsvik, Ole Lund og Nils Wandsvik
* Ukjent årstall – Nils Wandsvik og Ole Vandsvik
* Ukjent årstall – Herr Oliver Fossum, Trondheim
* 1903 – Johan Bjørvik, Trondheim og Ole Schiefloe, Namsos
* 1908 – Julius Pedersen og disponent Schiefloe
* 1922 – Spillum Dampsag & Høvleri, (P.Torkildsen & co)
* 1929 – J. Angell & sønner, Hopen i Lofoten
* 1954 – Kjøpt av [[Nordland]] fylkesmuseum

==Se også==
* [[Nordlandsbåt]]

==Litteratur==
* Eivind Thorsvik, «Jektesaken», fra ''Nordland Fylkesmuseum årsberetning for 1964–1965'', [https://web.archive.org/web/20131102040546/http://studpub.no/docs/Jektesaken.pdf skannet versjon] (PDF-fil)
* [[Bernhard Færøyvik]], ''Inshore Craft of Norway'', [[Grøndahl & Søn Forlag]], Oslo, 1979 ISBN 82-504-0373-8 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061408200 (Ebok fra bokhylla.no)]
* [[Gøthe Gøthesen]], ''Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart'', [[Grøndahl & Søn Forlag]], Oslo, 1980 ISBN 82-504-0415-7 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100706056 (Ebok fra bokhylla.no)]
* Olav Helseth, ''Jektfarten i Salten etter 1814'', Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo 1938 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408153 (Ebok fra bokhylla.no)]
* Kurt Haukaas, ''Fiske og Fraktebåter fra Fosen 1920–1985'' [[Tapir Akademisk Forlag]], Trondheim 2009, ISBN 9788251924405

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==

* {{språkikon|no|Norsk}} [http://nordlandsmuseet.no/bodosjoen_friluftsmuseum/nordlandsjekta-anna-karoline/ Nordlandsjekta Anna Karoline] {{Wayback|url=http://nordlandsmuseet.no/bodosjoen_friluftsmuseum/nordlandsjekta-anna-karoline/ |date=20140906154456 }}, fra nettsidene til Nordlandsmuseet
* {{språkikon|no|Norsk}} [http://digitaltfortalt.no/things/den-siste-jekta/H-DF/DF.1794 «Den siste jekta»], fra nettstedet [[Digitalt fortalt]]
* {{språkikon|no|Norsk}} [http://archive.wikiwix.com/cache/20131106000000/http://bystyret.bodo.kommune.no/utvalg/Bystyret/BYST20101028/BYST-PS10-117.PDF Anna Karoline, bevaring av jekta i Bodøsjøen], saksframlegg for behandling av Bodø kommune (PDF-fil)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anna Karoline}}
[[Kategori:Norske jekter]]
[[Kategori:Skip fra 1876]]
[[Kategori:Fraktefartøy]]
[[Kategori:Kultur i Nordland]]
[[Kategori:Sjøfart i Trøndelag]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Museumsskip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Inderøys historie]]