Redigerer «Angrepet» (maleri)

{{infoboks kunstverk
| tittel = Angrepet
| bilde = 
| bildetekst = 
| bildestørrelse = 
| bildelenke = 
| kunstner = Eetu Isto
| år = 1899
| teknikk = [[Oljemaling|Olje på lerret]]
| høyde = 200
| bredde = 140 cm
| proveniens =
| museum = [[Finlands nasjonalmuseum]]
| by = [[Helsingfors]]
}}
'''«Angrepet»''' ([[finsk]]: ''Hyökkäys'') er et maleri fra 1899 av den [[Finland|finske]] maleren [[Eetu Isto]]. Det er et av de mest kjente finske kunstverkene.<ref>Karjalainen, Tuula: ''Kantakuvat: Yhteinen muistimme.'' Helsinki: Maahenki, 2009. {{ISBN|978-952-5652-69-7}}.</ref>

Dedikert til hendelsene under [[russifiseringen av Finland]], skildrer maleriet allegorisk angrepet av [[Russland]]s [[dobbeltørn]] på [[Finlands jomfru]]. Maleriet finnes i samlingen til [[Finlands nasjonalmuseum]] i Helsingfors .

== Komposisjon==
Maleriet er malt i [[oljemaleri|olje på lerret]], og dimensjonene er 200 × 140 cm.<ref name="tln" /> Det er et eksempel på politisk kunst, full av symbolikk og drama.<ref name="tln">Eetu Isto:  "Hyökkäys" (1899), Transnational Learning Network, besøkt 2017-08-06</ref>

Maleriet forestiller Russlands dobbeltørn som angriper Finlands jomfru og forsøker å stjele hennes lovbok. Maleriet ble utført i 1899, samme år som [[tsar]] [[Nikolaj II av Russland]] proklamerte [[februarimanifestet]].<ref name="rönkkö">Rönkkö, Pekka: ''Isto: Eetu Isto (1865–1905) ja Hyökkäys (1899).'' Ars Nordica 2. Oulu: Pohjoinen, 1990. {{ISBN|951-749-142-5}}.</ref>

Kvinnen er avbildet kledd i hvitt og blått, [[Finlands flagg|Finlands farger]], og på beltespennen hennes er [[Finlands riksvåpen]]. En ung og kysk jomfru med gyllent hår ser hjelpeløs og panikkslagen ut, stående på en klippe nær det rasende havet. I hendene holder hun Finlands lovbok – et nesten hundre år gammelt symbol på landets selvstyretid. En dobbelthodet ørn angriper og prøver å rive boken med den latinske inskripsjonen «LEX» ut av hendene hennes med klørne. Det stormfulle vannet, den mørke himmelen og den golde kysten i bakgrunnen symboliserer Russlands overtramp av Finlands rettigheter. [[Røkelse]]sbrenneren som har falt ned for føttene til jomfruen representerer en svunnen tid med velstand. Til tross for dette er en ny daggry synlig i horisonten.<ref>Schoolfield, 1998, side 399</ref><ref>Jussila et al., 1999, side 72</ref><ref>Stites, 2010, side 60</ref> <ref>Haarmann, 2016, side 124</ref><ref name="tln"/><ref name="discovery">[http://discovery.ucl.ac.uk/1463740/2/PrindivilleEDITEDThesis.pdf Nicholas Prindiville: The Return of the Ingrian Finns: Ethnicity, Identity and Reforms in Finland’s Return Immigration Policy 1990-2010</ref> <ref>[https://web.archive.org/web/20151022051403/http://discovery.ucl.ac.uk/1463740/2/PrindivilleEDITEDThesis.pdf Школа славянских и восточно-европейских исследований (Университетский колледж Лондона)], School of Slavonic and East European Studies, UCL School of Slavonic and East European Studies, [[University College London]], 2015, 319, 32</ref>

== Historie og skjebne ==
Edward Isto var en lite kjent kunstner som malte det mest kjente maleriet i Finland med et politisk tema, og ble for alltid værende i finsk kunsthistorie takket være dette spesielle verket.<ref>[https://web.archive.org/web/20160131000517/http://www.tln.schulnetz.org/fr/EetuIsto.htm Eetu Isto "Hyökkäys"], 1899</ref><ref name="kansallisbio">Aimo Reitala (Аймо Рейтала): [https://web.archive.org/web/20170807023024/http://www.kansallisbiografia.fi/kansallisbiografia/henkilo/3404 Isto Eetu (1865-1905)], Suomem kansallisbiografia, 7. august 2017</ref>.
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|[[Fil:Le Pigeon-Pierre Puvis de Chavannes-IMG 8272.JPG|thumb| Maleriet «duen» av den franske maleren [[Pierre Puvis de Chavannes]]. ]]
|}
| width="400" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|
[[Fil:Le Ballon-Pierre Puvis de Chavannes-IMG 8274.JPG|thumb|Maleriet «ballongen» av den franske maleren [[Pierre Puvis de Chavannes]].  ]]
|}
|}
Maleriet ble fullført i 1899, samme år som februarimanifestet begrenset Finlands selvstyre, makten til det finske riket, og gjorde [[storhertugdømmet Finland]] til gjenstand for keiserlige lover. 

Denne perioden ble kalt "forfølgelsens tid". Det [[russisk|russiske språket]] ble bredt introdusert i alle aspekter av det finske livet - fra skoler til regjeringssfæren, som et resultat av at finnene nesten mistet sitt eget språk. 

Spenningene som oppsto som følge av den systematiske innskrenkningen av Finlands autonomi resulterte i anti-russiske følelser. Istos maleri er en veldig enkel refleksjon av datidens politiske situasjon, selve essensen av forskjellene mellom Russland og Finland. Ideen om å lage maleriet ble foreslått for kunstneren av kona til hans venn Benjamin Ayon, Emmi Ayo. Hun foreslo også maleriets navn.<ref name="rönkkö"/> 

Istos ble selv inspirert av maleriene til den franske kunstneren [[Pierre Puvis de Chavannes]], spesielt allegoriske malerier om temaene fra den [[fransk-prøyssiske krig]] i 1871 og beleiringen av Paris - "Duen" og "Ballongen".

Verket ble startet av kunstneren under oppholdet i Berlin. Modellen for hovedpersonen til maleriet var Emma Kyöstäja, som kom til Isto fra Alatornio. Tilsynelatende startet han nettopp bildet i Berlin, og fullførte det sommeren 1899 - i Helsingfors.
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|[[Fil:Hyökkäys (postcard).jpg|thumb|left|Maleriet angrep på et postkort]]
|}
| width="400" valign="top" |
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|[[Fil:Attack (postcard).jpg|thumb|left|Postkort: Angrepet frastøtt, maleri av Alex Federley (1864–1932)]]
|}
|}
Høsten 1899 ble maleriet stilt ut på en hemmelig utstilling i et privat hus i Kaivopuisto, hvor det ble sett av en ganske liten krets av mennesker.

''Angrep'' ble spredt i trykk over hele Finland. Isto fikk laget tusenvis av reproduksjoner av maleriet, både i Finland og [[Tyskland]].<ref name="rönkkö"/>

Minst flere hundre eksemplarer ble trykt i Tilgmann trykkeriet; ti tusen [[fotogravyr]]graveringer ble distribuert av Berlin-selskapet Meissenbach & Rippart; Det ble også gitt ut flere postkort med fotografi av verket, noen med russisk tekst.

Isto smuglet reproduksjoner ut av Finland, og risikerte å bli sendt i eksil til Sibir. Maleriet ble sett i tusenvis av finske hjem. Det ble et ikon blant «[[Ungfinska partiet|ungfinner]]», både finske nasjonalister og [[finlandssvensker]].

Istos verk ble et av symbolene på protest mot russifiseringen og spilte en viktig rolle i den finske kampen for uavhengighet, til tross for forsøk på offisielt å forby visning og distribusjon. Reproduksjoner ble sensurert, distribusjonen ble stoppet av gendarmer, og trykkskjemaer ble ødelagt.

Kunstkritikere skrev anmeldelser av maleriet uten å angi navnet på forfatteren. Gustav Strengell var svært negativ i sin vurdering, og fokuserte på individuelle billedmessige mangler. Johan Jacob Tikkanen mente at patriotisk patos råder over kunstnerisk verdi.

Februarimanifestet og tsarundertrykkelsen forbindes i den finske bevisstheten nettopp med Istos maleri, som ble gjengitt mange ganger og fant veien inn i nesten hver familie.

På denne tiden ble bildet av en [[Norden|nordisk]] jente - personifiseringen av Finland - aktivt brukt av kunstnere og komponister. Alex Federley (1864–1932) malte et bilde med en dobbelthodet ørn som flyr bort og jomfruen Finland forble alene. [[Jean Sibelius]] skapte det symfoniske diktet «[[Finlandia]]» med sin personifisering av hjemlandet i bildet av en kongelig slave.

I 1900 emigrerte Isto til Sverige og slo seg ned med en lokal pastor i Alatornio. I 1902 ble maleriet for første gang utstilt offentlig i Haparanda, en liten by på svensk side av den svensk-finske grensen. I 1904 forsøkte kunstneren å selge maleriet ved å selge lodd for 20 mark hver, men ingen kom for å hente verket. Isto solgte etter hvert maleriet til forretningsmannen Otto Nordbergin fra Luleå, som Niilo Helander (1865—1930) fra Heinola kjøpte det av den 18. september 1907. Enken hans overførte på sin side eiendomsretten til maleriet til Riksantikvaren. Maleriet er for tiden i samlingen til Finlands nasjonalmuseum.

Da han kom tilbake fra en reise til Sibir, døde Isto i 1905 av lungebetennelse i Helsingfors og ble gravlagt på Alatornio-kirkegården. I 1936 ble et monument med bronserelieff basert på «Angrepet», skapt av billedhuggeren Martti Tarvaisen, reist over graven hans.

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Angrepet}}
[[Kategori:Finsk kultur]]
[[Kategori:1899 i Finland]]
[[Kategori:Verk fra 1899]]