Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Oppløsningen av jesuittordenen 1773=====
[[Fil:PopeClement-XIV.JPG|thumb|Pave [[Klemens XIV]] oppløste [[jesuittordenen]] i [[1773]]]]
Da paven i [[1773]] besluttet å oppløse jesuittordenen, hadde det intet å gjøre med forholdene i Kina, og alt å gjøre med den politiske utvikling i Europa og at jesuittene var kommet under et voldsomt press fra borgerlige myndigheter. [[Portugal]] hadde utvist jesuittene allerede i [[1759]] og [[Frankrike]] fulgte etter i [[1764]]. dette var de to land hvorfra de fleste europeiske jesuittiske kinamisjonærer kom på midten av 1700-tallet. Som en følge ble jesuittene tvunget til å forlate det portugisiskstyrte Macao, men dette ble ikke effektuert før i [[1762]]. Helt inn til det siste klarte jesuittene likevel å opprettholde sin virksomhet i Kina, selv om kinesisk lov egentlig forbød utenlandske misjonærers komme og de fleste ordener ikke maktet å omgå den bestemmelsen; i perioden 1763 til 1773 klarte jesuittene å tilføre Kina 17 nye rekrutter, både kinesere og europeere.<ref name="ReferenceB">Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 167</ref>

Da meldingen om oppløsningen av ordenen kom til Beijing i [[1774]] måtte jesuittene bare føye seg. De enkelte prestene forble for så vidt på plass, men de var ikke lenger å regne som jesuitter og kunne ikke påregne rekruttering. Riktignok hadde keiserinne [[Katarina II av Russland]] forbudt at oppløsningsdekretet ble opplest der og insisterte på å beholde jesuittene «sine», og senere skulle gjenlevende eks-jesuitter i Kina forgjeves prøve å få forsterkninger nettopp fra jesuittene i Russland. Men i stedet døde de unna én etter én. Den siste eks-jesuitt døde i [[1814]]; det var pater [[Louis de Poirot]].  Det var samme år som jesuittordenen ble gjenopprettet av paven, men det tok tid før ordenen hadde bygget seg opp og igjen ble i stand å sende misjonærer til Kina.