Redigerer Vin (avsnitt)

== Vintyper, druer, alkohol og sødme ==

=== Vintyper ===

* [[Rødvin]], laget av blå druer. Fargen er middels røde til mørke lilla, etter lengre lagring kan de få mer mursteinsfarge. Røde viner har generelt en tøffere smak enn hvitviner og roséviner.
* [[Hvitvin]], laget av grønne/gule druer, eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet. Fargen kan variere fra nesten vannklar, gjennom grønnaktig blekgul og dyp gyllengul til rav.
* [[Orangevin]] en type hvitvin laget ved å la drueskall og frø være i kontakt med saften, noe som skaper et dypt oransje ferdig produkt.
* [[Rosévin]] kan blandes av vin fra grønne og blå druer, eller ved å bruke blå druer der drueskallet fjernes når gjæringen har vart en tid.
* [[Musserende og perlende vin|Musserende vin]], vin med [[Karbonsyre|kullsyre]]. Både hvit, rosé og grønn vin kan være musserende. Musserende vin har et trykk på fra 3 til 6 atmosfærer i flasken.
* [[Musserende og perlende vin|Perlende vin]] har også kullsyre slik som musserende, men har lavere trykk i flasken, fra 1 til 2,5  atmosfærer.
* [[Sterkvin]], også kalt ''hetvin'', med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder [[portvin]], [[sherry]] og [[Madeira (vin)|madeira]]. Alkoholinnholdet er vanligvis fra 14 til 22 %.
* [[Aromatisert vin]] er en type vin som har fått tilført ekstra aromaer.
* [[Dessertvin|Desservin]] er søt vin som vanligvis serveres til [[dessert]].
* [[Fruktvin]], herunder [[Sider|eplesider]].

=== Druer ===
Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere aroma, smak og kvalitet.

Hvitvin kan lages av både blå (rød) og grønne (hvite) druer men rødvin kan ikke lages bare med grønne druer. Dette skyldes at rødvin får sin farge fra drueskallet som kommer i kontakt med saften under vinframstillingen. Uten det mørkere pigmentet fra blå drueskall, vil grønne druer bare produsere lysfarget vin. Saften fra hver druefarge er en svak gulaktig nyanse. Under gjæringen får rødvin tid til å sitte i kontakt med skallet, noe som gir den røde fargen. Hvis blå druer ikke introduseres i prosessen, kan ikke saften absorbere den røde fargen.

==== Blå druesort ====
{{kolonner|}}
* [[Abouriou]]
* [[Agiorgitiko]]
* [[Aglianico]]
* [[Barbera]]
* [[Bastardo]]
* [[Blauer Portugieser]]
* [[Cabernet franc]]
* [[Cabernet sauvignon]]
* [[Carignan]]
* [[Cariñena]]
* [[Carménère]]
* [[Cinsault]]
* [[Corvina]]
* [[Dolcetto]]
* [[Dornfelder]]
* [[Frappato]]
* [[Freisa]]
* [[Gamay]]
* [[Graciano]]
* [[Grenache]]
* [[Lagrein]]
* [[Merlot]]
* [[Molinara (drue)|Molinara]]
* [[Nebbiolo]]
* [[Pais]]
* [[Petit verdot]]
* [[Pinot Meunier]]
* [[Pinot noir]]
* [[Pinotage]]
* [[Plavac mali]]
* [[Rondinella]]
* [[Sangiovese]]
* [[Syrah|Syrah/shiraz]] 
* [[Tempranillo]]
* [[Zinfandel]]


==== Grønne druesorter ====
{{kolonner|}}
* [[Albariño]]
* [[Aligoté]]
* [[Chardonnay]] 
* [[Chenin blanc]]
* [[Ehrenfelser]]
* [[Fendant]]
* [[Gewürztraminer]]
* [[Glera]]
* [[Grenache]]
* [[Grüner Veltliner|Grüner veltliner]]
* [[Malvasia]]
* [[Muskatell]] 
* [[Pecorino (drue)|Pecorino]]
* [[Pinot blanc]] 
* [[Pinot gris|Pinto gris]]
* [[Riesling]]
* [[Sauvignon blanc]]
* [[Savagnin]]
* [[Weissburgunder]]


=== Alkoholprosent ===
Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. Jo høyere sukkerinnhold etter gjæring, jo søtere blir vinen.

For å fremstille en volumprosent alkohol forbrukes omkring 17 gram sukker per liter væske. For å oppnå en alkoholstyrke på 14 volumprosent kreves det derfor cirka 240 gram sukker per liter. I denne sukkermengden inngår både opprinnelig sukkerinnhold og tilsatt sukker. Det er uvanlig med drueviner sterkere enn 14 volumprosent alkohol, men fruktviner kan oppnå en alkoholstyrke på omkring 18 volumprosent.<ref>Teien, Thor Richard: [https://snl.no/fruktvin fruktvin] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 18. september 2022.</ref> Vin som inneholder mellom 14 og 22 volumprosent alkohol kalles sterkvin.

Det finnes [[Alkoholfri vin|alkoholfrie]] rødviner, hvitviner, roséviner og musserende viner. Viner som inneholder mindre enn 0,7 volumprosent alkohol betegnes vanligvis som alkoholfritt.

=== Sødme ===
:''Se også: [[Sødme i vin]]''
[[Fil:Stamp of Moldova - 2018 - Colnect 808508 - Moldova World Capital of Wine Tourism.jpeg|miniatyr|Frimerke fra [[Moldova]]]]
Restsukker måles vanligvis i antall gram sukker per liter, ofte forkortet til ''g/l''. Selv blant de tørreste viner er det uvanlig å finne nivå under 1 g/l, ettersom visse sukkertyper ikke blir like godt nedbrutt i gjæringsprosessen. På den annen side vil enhver vin med mer enn 45 g/l bli ansett som søt. En rekke kjente søte viner har enda høyere restsukkernivå enn dette. For at ikke vinene skal fremstå som kvalmendes søte blir de balansert ved bruk av [[Syre i vin|syre]]. Derfor er mange av de fineste søte vinene laget på druer som bevarer syrenivå langt ut i modningsprosessen, slik som [[riesling]] og [[chenin blanc]]. Restsukker viser vanligvis til sukkernivået som er igjen etter gjæringsprosessen er stoppet, men det kan også være vinen er tilsatt ugjæret most (en teknikk som brukes i [[Tyskland]] under navnet ''Süssreserve'') eller vanlig sukker.