Redigerer
Viking
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sosiale, økonomiske og teknologiske forutsetninger for vikingenes reiser == I de siste to århundrene har det blitt lansert en rekke teorier for å forklare vikingenes 250 år lange militære ekspansjon. <!-- Her kan bør vi systematisere dette avsnittet og gruppere forklaringene i hovedkategorier: Moralske: Vikingene var fulle av virketrang og stolthet! 1800-tall Politiske: Høvdinger sikret sin makt med å dra i V. Økonomiske: Plyndring og brannskatting var stor busine$s Demografiske: V. skyldtes overbefolkning i skandinavia (Andreas Holmsen) Teknologiske: Skipsteknologi Sosiologiske: Slavesamfunn/Militærisert samfunn Militære: Hit'n'run taktikken til vikgingene var ustoppelig Utenrikspolitiske: Indre splid i Frankerriket/England/Irland 800-1050 Ikke-forklaringer: Vikingtiden var helt normal politikk anno middelalderen! ingenting trenger å bli forklart! Det bør også forklares at dette er teorier og ikke harde fakta. --> <!-- sosiologisk forklaring--> Vikingtidens samfunn var et '''ættesamfunn''', noe som vil si at en persons stilling, status, rettigheter og plikter fullt og helt ble bestemt av dennes slektskap eller underordningsforhold til stormenn, altså ikke ut fra tilhørighet til en stat som i vår tid. Mangelen på statsmakt og offentlig rettsvesen førte til at ættetilhørigheten var den eneste trygghet og sikkerhet en person kunne sikre seg. Fravær av offentlig rettsvesen samt en svært streng forståelse av personlig ''ære'', førte til ættefeider der strid var en familiesak. Opprettelsen av institusjoner som [[ting (forsamling)|tingene]], kirka og sentralstatene kan tolkes som forsøk på å legge en demper på dette ekstreme voldsnivået. Sett i lys av en slik voldskultur var det ikke noe som helst unikt i vikingenes ekspansjonisme. Den eneste forskjellen var at skipsteknologien (se under) nå hadde nådd et slikt nivå at hærferdene lettere kunne legges oversjøisk i stedet for internt mellom de skandinaviske høvdingdømmene. Erobringstrangen skilte dem heller ikke fra datidens europeiske ridderskap. Vikingtidens Skandinavia var også et '''slavesamfunn'''. I mangel på statistikk kan en bare anslå omfanget av slaveholdet ut fra litterære kilder og stedsnavn (f.eks ''[[Trelleborg]]'', ''Trældal'' etc). Enkelte har anslått at trellene utgjorde opptil en tredjedel av befolkningen. Hvis dette anslaget stemmer, kan en tenke seg at kontroll over trellestanden krevde store militære ressurser. Vikingferdene førte også til en kontinuerlig forsyning av nye treller til de nordiske landene. Nyere genetisk forskning har vist at en stor del av skandinavers arvemateriale kan føres tilbake til keltiske slaver. <!-- 1/3 på Island sjekk kilder--> <!--for et tiår siden var det en lengre debatt mellom Ole Jørgen Benedictow og andre historikere om trelleholdets omfang og tolkningen av dette. Denne bør siteres--> I Vest-Europa var de fleste innbyggerne ''[[serfer|livegne]]'' bønder uten tyngre våpen, mens en liten prosentandel jordeiende riddere hadde enerett til bruk av militærmakt. Dette sto i kontrast til forholdene i Skandinavia, der slaveøkonomi og relativt stor grad av væpning i den frie delen av bondestanden førte til at selv med en liten befolkningen (<1,5 mill. i hele Skandinavia<ref>Cappelens Norgeshistorie bd.15, oversiktskapittel</ref>) kunne denne regionen i flere århundrer mønstre hærer som overgikk Vest-Europas småstater i både størrelse og slagkraft. Et anslag er at i Skandinavia kunne kanskje 10 ganger så stor ''andel'' av den mannlige befolkningen tjenestegjøre i krig, enn hva de europeiske småstatene kunne mønstre av like godt trente soldater. === Jernutvinning === Arkeologer har påvist en sterk økning i jernutvinning ved starten av vikingtiden. Dette var en forutsetning for den militære ekspansjonen som fulgte.{{tr}} <!-- Noen arkeologer der ute med bokverk for tilgjengelig? --> [[Fil:Osebergskipet2014.jpg|mini|Osebergskipet fra [[Vikingskipshuset]] i [[Oslo]]]] === Skipene === <!-- teknologisk forklaring--> ::''Utdypende artikkel: [[Vikingskip]]'' Skipene som ble brukt i de Skandinaviske landene i vikingtiden var blant en av forutsetningene for vikingenes fremgang. Skipene kunne seile hurtig og langt: på et døgn kunne de tilbakelegge over 280 km (150 [[nautisk mil|nautiske mil]]). Gitt lastekapasiteten kunne 200 skip føre med seg en hær på 5 000 mann. En hær stor nok til å forsvare seg mot strandhogg rakk ofte ikke å samle seg før vikingene var vekk igjen. Vikingene var ikke avhengig av havner, de kunne tvert imot komme raskt i land med en hel hær på en bar sandstrand eller langt oppe i en elv. Skipene kunne også trekkes over land, da en snekke ikke veide mer enn at en normal hestevogn kunne bære den. === Vikingenes utrustning === [[Fil:Gjermundbu helmet - cropped.jpg|mini|Hjelmen fra Gjermundbufunnet.]] Vikingenes utrustning kunne bestå av [[øks]], [[skjold (beskyttelse)|skjold]] og [[spyd]]. Videre kunne de ha på seg klær av [[vadmel]], [[Ull (tekstil)|ull]] og [[pels]]. Basert på arkeologisk kunnskap kan vi med sikkerhet si at kun velstående vikinger hadde [[hjelm]] og [[brynje]]. Vikingtidens sverdklinger kunne være mønstersmidde, det vil si, at [[knivblad|klingen]] var smidd delvis av jern, delvis av kullstål, som i tillegg til et vakkert mønster av lyst og mørkt metall gir sterke og seige klinger. Klinger fra [[Rhinland]]et i [[Frankere|Frankerriket]] var spesielt ettertraktet på grunn av den høye kvaliteten. Som regel sto smedens navn som varemerke på klingen. Ifølge sagaene var det flere som sverdene navn, og mente at de hadde en egen personlighet. Konger og hærførere kan ha hatt spesielt flotte hjelmer, så det var enkelt for hirdmennene å følge dem og beskytte dem i kampen. Den eneste vikinghjelmen som er funnet er i fra en grav på [[Gjermundbofunnet|Gjermundbo]] i Haugsbygd på Ringerike. Hjelmen er sannsynligvis laget på Gotland.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Portal:Færøyene/artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon