Redigerer Verb (avsnitt)

== Verbtyper ==

=== Intransitive, transitive og ditransitive verb: Valens og tematiske roller ===
==== Valens ====
Verb kan deles inn i klasser etter hvor mange andre [[setningsledd]] eller [[konstituent (grammatikk)|konstituenter]] de krever i tillegg til seg selv. Disse andre setningsleddene kalles for verbets '''argumenter.''' Verb som ''kjøpe,'' ''senke'' og ''miste'' er '''to-verdige''' verb, også kalt '''transitive''' verb, fordi de krever to [[setningsledd]] i tillegg til seg selv. I setningene nedenfor er de to '''argumentene''' uthevet.

:: '''Jens''' mistet '''nøklene sine'''.
:: '''Den nye vaktmesteren''' kjøpte '''et nytt tørkestativ'''.

Verb som bare krever ett '''argument''' kalles '''en-verdige''' eller '''intransitive''' verb. Eksempler på det er ''sovne,'' ''snorke,'' og ''synke.''

:: '''Båten''' sank.
:: '''Jens''' snorker.

Verb som krever tre argumenter kalles '''tre-verdige''' eller '''ditransitive'''. Eksempler på det er ''gi,'' ''anbefale,'' og ''sende''.

:: '''Jens''' anbefalte '''meg''' '''en restaurant'''.
:: '''Læreren''' viste '''David''' '''prøveresultatet'''.

Det finnes ingen verb (i noen språk!) som krever fire eller flere argumenter. Det finnes imidlertid verb som ikke krever ''noen'' argumenter, såkalte '''null-verdige verb.''' Typiske eksempler på det er verb som har med været å gjøre, slik som ''regne'' og ''snø.'' Pronomenet ''det'' i setningen nedenfor er ikke et '''argument''' av verbet ''snø.'' For eksempel, går det ikke an å sette spørsmålstegn ved det, eller å framheve det. Ekte argumenter kan alltid framheves eller settes spørsmålstegn ved. Slike meningstomme uttrykk som ''det'' i setningen nedenfor, kalles ofte for [[ekspletiv]]e [[pronomen]]er.
:: Det snør.
:: Ugrammatisk: *Hva snør?
:: Ugrammatisk: *Det er DET som snør.
:: Ugrammatisk: *DET snør, ikke det.

Mens norsk, engelsk og tysk bruker slike meningstomme subjekter med nullverdige verb (en. «it's raining»; ty. «es regnet»), finnes det mange språk som ikke gjør det. For eksempel blir oversettelsen av «det regner» til henholdsvis italiensk og norrønt:
:: Piove. (italiensk)
:: Rignir. (norrønt)

==== Hvilket argument blir subjekt? Tematiske roller og Thetahierarkiet ====
Med transitive og ditransitive verb er det ikke vilkårlig hvilket argument av verbet som blir subjekt og hvilket som blir (indirekte) objekt. Man kunne for eksempel ikke si at ''En restaurant anbefalte meg Jens'' i samme betydning som ''Jens anbefalte meg en restaurant.'' Det er vanlig å si at [[subjekt]]et i en setning er «den som utfører handlingen» i setningen. I dette tilfellet stemmer det bra, men det finnes mange eksempler der subjektet ikke egentlig kan sies å utføre noen handling. Nedenfor er noen eksempler på det med subjektene uthevet.
:: '''Jens''' erfarte noe nytt.
:: '''Jens''' er død.
:: '''Steinene''' raste ned fra fjellsiden.
Men i mange tilfeller stemmer det altså at subjektet «utfører» en handling. Argumenter som «utfører handlinger» kalles ofte for AGENT i språkvitenskapen, og argumenter som blir utsatt for, eller undergår handlingen kalles ofte for PATIENT. AGENT og PATIENT kalles ofte for '''tematiske roller''' eller '''thetaroller''' og den delen av språkvitenskapen som omhandler thetaroller kalles ofte for Theta Teori.<ref>[http://www.dissonanceresolved.com/artsnight/jeff_gruber.html Gruber, Jeffrey.] {{Wayback|url=http://www.dissonanceresolved.com/artsnight/jeff_gruber.html |date=20070107074108 }} 1965 Lexical Structures in Syntax and Semantics. Ph.D Thesis MIT. Published in 1976 by Elsevier North-Holland, Amsterdam.</ref><ref>[http://web.mit.edu/linguistics/www/chomsky.home.html Chomsky, Noam.] {{Wayback|url=http://web.mit.edu/linguistics/www/chomsky.home.html |date=20070210081306 }} 1981. Lectures on Government and Binding. Dordrecht: Reidel.</ref> PATIENT-roller kan ofte slås sammen med en mer generell thetarolle som kalles THEME: Andre thetaroller et verb kan ha er EXPERIENCER, RECIPIENT, GOAL, og noen andre: Det er foratt diskusjon om nøyaktig hvilke thetaroller som eksisterer og hvordan de skal integreres i grammatisk teori.<ref>[http://www-rcf.usc.edu/~borer/ Borer, Hagit] {{Wayback|url=http://www-rcf.usc.edu/~borer/ |date=20060908143822 }}. 2005. ''The Normal Course of Events. Structuring Sense, Volume II.'' Oxford: Oxford University Press.</ref><ref>[http://www.let.uu.nl/~Tanya.Reinhart/personal/ Reinhart, Tanya] 2002. «The Theta System: An Overview.» ''Theoretical Linguistics'' 28(3), pp. 229–290, 2002.</ref><ref>[http://www.hum.uit.no/a/ramchand/ Ramchand, Gillian] {{Wayback|url=http://www.hum.uit.no/a/ramchand/ |date=20070223062646 }} to appear. [http://ling.auf.net/lingbuzz/@JdOiTCtTsgFrKbBK/lrIEJKKo?5 Verb Meaning and the Lexicon: A First Phase Syntax.] Oxford: Oxford University Press.</ref> Denne artkkelen baserer seg på et relativt «tradisjonelt» inventar av thetaroller. Man kan si at et transitivt verb har to thetaroller. Nedenfor er noen eksempler på verb og deres thetaroller.

{| class="wikitable"
|+ Noen norske verb og deres thetaroller
|-
!
! Valens
! thetaroller
|-
| senke
| transitivt
| AGENT, PATIENT
|-
| synke
| intransitivt
| PATIENT
|-
|(mis)like
| transitivt
| EXPERIENCER, THEME
|-
| gi
| ditransitivt
| AGENT, RECIPIENT, THEME
|-
| få
| transitivt
| RECIPIENT, THEME
|-
|}

Vi kan nå stille vårt spørsmål litt mer presist: Hvis et verb har mer enn en thetarolle, hvilken thetarolle vil bli realisert som [[subjekt]]? Det viser seg at thetarollene er organisert i et hierarki.<ref>[http://linguistics.berkeley.edu/people/fac/fillmore.html Fillmore, Charles J.] {{Wayback|url=http://linguistics.berkeley.edu/people/fac/fillmore.html |date=20061031213403 }} 1968. «Lexical entries for verbs.» Dordrecht, Holland: D. Reidel.</ref> Dette kalles vanligvis for ''det tematiske hierarkiet'' eller ''thetahierarkiet.'' En omtrentlig versjon av dette er vist nedenfor. «AGENT > {EXPERIENCER, RECIPIENT}» betyr at AGENT rollen er ''høyere'' i hierarkiet enn EXPERIENCER og RECIPIENT, mens de to siste rollene er likeverdige.

{| class="wikitable"
|+ Thetahierarkiet.
|-
|  AGENT > {EXPERIENCER, RECIPIENT} > {PATIENT, THEME}
|-
|}

Når argumentene til et verb skal realiseres, vil den thetarollen som er ''høyest'' i thetahierarkiet bli subjekt. Hvis verbet er ditransitivt, vil den ''nest høyeste'' thetarollen bli realisert som indirekte objekt, og den ''laveste'' som direkte objekt. Hvis du ser på verbene i tabellen ovenfor, vil du se at dette stemmer med virkeligheten. Det høyeste argumentet til ''Senke'' i thetahierarkiet er AGENT. Derfor blir AGENT subjekt. Det høyeste argumentet til ''(mis)like'' er EXPERIENCER. Derfor er det dette argumentet som blir subjekt.

==== To typer intransitive verb: Ergative verb og uergative verb ====
Noen norske intransitive verb kan ta hjelpeverbet ''være'' i perfektum, mens andre må ta hjelpeverbet ''ha.''
:: Grammatisk: Båten er '''sunket.'''
:: Ugrammatisk: *Jens er '''snorket.'''
Som nevnt ovenfor tillater nynorsk samsvarsbøyning med perfektum partisipper og deres subjekter, men dette er bare mulig med de verbene som kan ta hjelpeverbet ''være''. Hva er det som kjennetegner de intransitive verbene som kan ta ''være'' som hjelpeverb?

Hvis vi ser nærmere på det intransitive verbet ''synke'', ser vi at det er relatert til det transitive verbet ''senke''. Verb som ''brekke'' kan brukes både som transitivt og intransitivt: ''Oddvar brakk staven'' og ''Staven brakk'' er begge mulige norske setninger. Som transitivt verb, har det en AGENT og en THEME rolle, og som intransitivt har det bare THEME. Dette er akkurat som relasjonen mellom ''synke'' (bare THEME) og ''senke'' (AGENT, THEME). ''Brekke'' kan også ta hjelpeverbet ''være'' i perfektum: ''Staven er brukket.'' Vi ser altså at det ene argumentet til de intransitive variantene tilsvarer ''objektet'' til de transitive variantene.

Slike intransitive verb kalles vanligvis for ''ergative verb'' eller også ''uakkussative verb''. Regelen er altså at ''ergative'' verb, det vil si verb som har et argument som tilsvarer ''objektet'' til et relatert verb, kan ta hjelpeverb ''være'' i perfektum.<ref>[http://www.cog.jhu.edu/faculty/burzio/ Burzio, Luigi.] {{Wayback|url=http://www.cog.jhu.edu/faculty/burzio/ |date=20060901230454 }} 1986. 1986: ''Italian Syntax: A Government-Binding Approach.'' Reidel, Dordrecht</ref> Andre intransitive verb kalles gjerne for ''uergative''' verb.

Dette kan brukes til å forklare hvilke intransitive verb som kan brukes som attributive [[adjektiver]] når de er bøyd i perfektum partisipp. Verb som ''brekke'' kan brukes slik, men ikke verb som ''snorke''.
:: Grammatikalsk: en brukket stav
:: Ugrammatikalsk: *en snorket mann
Hvis vi ser på transitive verb, ser vi at de som regel kan brukes som adjektiv. Når de brukes slik, refererer substantivfrasen til det som ellers ville tilsvare ''objektet'' til verbet. For eksempel refererer følgende substantivfrase til en mann som noen har malt, ikke til en mann som har malt noe.
:: en malt mann
Forklaringen på hvorfor ''snorke'' ikke kan brukes som adjektiv i en substantivfrase er altså at dets ene argument ''ikke'' tilsvarer et objekt. Kort sagt, uergative verb kan ikke brukes som attributive adjektiver.

I andre språk kan dette illustreres på andre måter også. For eksempel i italiensk kan visse deler av [[substantivfrase]]r realiseres av pronomenet ''ne'' som omtrent betyr «av dem.» For eksempel betyr følgende setning at "jeg har kjøpt tre av dem.
:: Italiensk: Ne ho comprati tre. Direkte oversatt til norsk: Av-dem jeg-har kjøpt tre.
Vi ser at pronomenet ''ne'' realiseres separat fra tallordet ''tre''. Slik realisering av deler av substantivfraser som ''ne'' er bare mulig hvis den substantivfrasen det er snakk om er ''objekt.'' For eksempel er følgende setning ugrammatisk i Italiensk, fordi «tre av dem» tilsvarer ''subjektet'' i setningen:
:: Ugrammatikalsk: *Tre ne hanno comprato una machina. Direkte oversatt: «tre av-dem har kjøpt en bil»

Språkforskeren Luigi Burzio viste at noen intransitive verb tillater ''ne''-realisering av deler av deres ene argument, mens andre intransitive verb ikke gjør det. For eksempel tillater verbet ''arrivare'' («ankomme») det, men ikke ''telefonare'' («telefonere»).
:: Grammatikalsk: Ne sono arrivati tre. Direkte oversatt: 'Av-dem er ankommet tre' («Tre av dem er ankommet.»)
:: Ugrammatikalsk: *Ne hanno telefonato tre. Direkte oversatt: `Av-dem har ringt tre' («Tre av dem har ringt»)
Det viser seg også at nøyaktig de verbene som tillater slik ''ne''-realisering, også tar hjelpeverbet ''essere'' «være» i italiensk. Intransitive verb som ikke tillater ''ne''realisering, tar hjelpeverbet ''avere'' «ha».

Vi har altså følgende situasjon: Intransitive verb som tar hjelpeverb ''være'' (i norsk og italiensk) har argumenter som tilsvarer objekter av relaterte verb, og som ellers også oppfører seg som om de var objekter (''ne'' realisering). Verb som tar hjelpeverb ''ha'', derimot, har ett argument som ''ikke'' er relatert til, eller på andre måter oppfører seg som, et objekt. Intransitive verb som har objekt-relatrete argumenter kalles altså for '''ergative''' eller '''uakkusative''' verb, mens intransitive verb som ikke har objektaktige argumenter kalles for '''uergative''' verb.<ref>Alexiadou, Artemis, Elena Anagnostopoulou and Martin Everaert (eds.). 2002. ''The unaccusativity puzzle. Oxford: Oxford University Press.''</ref>

=== Hjelpeverb ===
{{utdypende artikkel|Hjelpeverb}}
Hjelpeverb er verb som brukes sammen med et annet verb for å uttrykke grammatisk informasjon som passiv, tid, modus og så videre I de perifrastiske tidene perfektum og plusskvamperfektum er verbet ''ha ''et hjelpeverb.

[[Modale hjelpeverb]] som står sammen et annet verb, forteller noe om hvordan subjektet i setningen forholder seg til det som gjøres (hovedverbet). Modale hjelpeverb på norsk er for eksempel ''kunne'', ''skulle'', ''burde'' og ''ville''. (''Han ville gjøre henne glad'', ''Jeg burde lese mer på leksene mine'', ''Hun kunne spille piano''). Det modale hjelpeverbet «vil» brukes i tiden «futurum», i betydningen: kommer til å.

=== Uselvstendige verb ===
Uselvstendige verb kan ikke stå alene. Man kan ikke si bare ''Jeg er'' eller ''Jeg heter''. Det setningsleddet som står etter et uselvstendig verb, kalles [[predikativ]]. (I setningen ''Jeg er ei jente'' er ''ei jente'' predikativ). Andre uselvstendige verb på norsk er ''å bli'', ''å kalles'' og ''å synes''.

I dialog er det dog mulig å benytte uselvstendige verb.

Eksempel : «-Er det noen i salen som er lege?»

«-Jeg er.»