Redigerer Vensmoen Sanatorium (avsnitt)

== Sanatorielivet ==
Behandlingen av tuberkulose med kurer tok svært lang tid og betydde lange sykehusopphold. Dette gikk hardt ut over de unge pasientens psyke, mange var bare 18–30 år gamle, og det var helt uvisst hvor lenge behandlingen måtte holde frem. I denne tiden var trygdeytelsene begrensede og sykehusopphold i månedsvis skapte usikkerhet. Det verste som kunne skje var at en pasient ikke ble frisk etter oppholdet på Vensmoen, men ble sendt til de eldre lokale tuberkulosehjemmene. Da var gjerne alt håp om å bli frisk ute. De aller mest tragiske tilfeller var der hele familier ble tuberkulosesyke. Kanskje måtte de oppholde seg i lange tider adskilt på forskjellige institusjoner.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 92.]]</ref>

Marie Olsen fra Røkland i Saltdal ble innlagt på Vensmoen i 1920-årene. Da var hun så syk og svak at ingen trodde at hun skulle overleve. Hun begynte å gråte ved innleggelsen da hun skjønte at hun bare skulle være sammen med fremmede. Sykesøsteren som tok henne imot sa: «Du gråter når du kommer, men du skal også få gråte når du reiser.» Alle var snille, hun fikk mye god mat som hun aldri hadde spist før. Marie hadde aldri sett kino før, men på Vensmoen var det regelmessig filmfremvisning. Vinduene stod åpne natt og dag, og i ettertid mintes hun at hun frøs uansett hvor hun oppholdt seg.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Øystein Bottolfsen m.fl. | tittel=Nord-Norge i nær fortid | artikkel= | utgivelsesår=1986 | forlag=Det Norske Samlaget| isbn=82-521-2758-4 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907181 }}</ref>

På Vensmoen utga pasientene egne aviser, de satte opp revyer og skuespill med store besetninger med forunderlige karakterer. De arrangerte også ønskekonserter der musikkønsker ble spilt på høyttaleranlegget. Kurvfletting og garnbøting var også vanlige aktiviteter. Røyking var de første tiårene forbudt, men i 1960-årene var det opprettet et eget røykerom for pasientene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Albert Kristiansen | tittel= Sanatoriet – Et samfunn i samfunnet | publikasjon= Aktuell | språk= norsk | dato= 27. juli 1963 | nummer= 31 | url= http://www.arkivinordland.no/Handlers/fh.ashx?MId1=600&FilId=2274 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Ved [[Norge under andre verdenskrig|krigsutbruddet i 1940]] ble alle pasienter sendt hjem i god tid før det tyske felttoget nærmet seg Saltdal. Under kamphandlingene i Saltdalen ble de ansatte evakuert og oppholdt seg til fjells, og da personalet kom tilbake oppdaget de at barnesanatoriet hadde tatt fyr. Brannårsaken er fortsatt ikke kjent, men man regner ikke med at brannen hadde noen direkte sammenheng med kamphandlingene som hadde funnet sted tidligere på dagen.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 89.]]</ref>

Sanatoriet ga mange faste arbeidsplasser for funksjonærer og betjening. Dessuten skulle det leveres melk, poteter, kjøtt og bjørkeved.<ref name="ReferenceB"/> Melk ble levert klokken åtte hver morgen fra noen av de største gårdene i bygda. Vedfyringen krevde tre til fire mann i fast arbeid året rundt, til å transportere veden og organisere tørking. Pasientene kom til Saltdal med båt fra Bodø, og på grunn av [[Saltstraumen]] kunne båtanløpene skje til alle døgnets tider. For å ta imot pasienter var det en ventestasjon på [[Rognan]], der en kunne ta inn om natten og sove over til neste dag. En eldre dame hadde ansvar for å stå på kaien og ta imot pasientene, vise dem inn på ventestasjonen og tilby en kopp kaffe.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 81-82.]]</ref> Institusjonen hadde egen bil og sjåfør for transport. Om vinteren kunne det være dårlig brøytede veier, og da ble hest og slede brukt.<ref>[[#AH&AR|Arnold Hansen og Arthur Reitbakk: ''Vensmominner'' side 83.]]</ref> Ved veiskiltet som med påskriften «1000 meter» markerte distansen på veien til Vensmoen ble det oppført en butikk som ble eid og drevet av Alex Furuboten; dette stedet og butikken har for all ettertid blitt hetende ''1000''.