Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

====Fosser og stryk====
Norges vassdrag er rike på fosser og fossene er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men har større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> [[SSB]] oppga i 2015 [[Kjelfossen]] ved [[Gudvangen]] som den høyeste med 840 meter.{{Sfn|Minifakta|2015|s=6}} Vassdragenes øvre løp følger ofte bratte V-daler, mens i nedre deler øker vannføringen samtidig som hastigheten avtar når elvene renner i slakke dalbunner og på sletter.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 82.</ref> Floder av den typen som er vanlig på det europeiske kontinentet er ikke vanlig i Norge, deler av Glomma er et unntak (over en strekning på over 500&nbsp;km faller Glomma 690 meter). [[Tya]] faller til sammenligning over 1000 meter på 15&nbsp;km. Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" />

Norges elver har generelt mange fosser og stryk og er begrenset nytte som ferdselsveier. Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt av [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning. Norske elver er generelt ikke spesielt lange sammenliknet med elvene på kontinentet.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Wold" />