Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

===Utvikling av turbinene til Solbergfoss kraftverk===
{{Utdypende artikkel|Vannkraftlaboratoriet}}

[[Fil:Solbergfoss okt 2015 11.jpg|mini|[[Solbergfoss kraftverk]] i [[Glomma]] i [[Askim]] kommune ble bygget i 1920-årene. Utviklingen av turbinene her fikk stor betydning for en sterk norsk turbinindustri.]]

Byggingen av [[Solbergfoss kraftverk]] fikk stor betydning for utviklingen av en norsk turbinindustri. Byggekomiteen kontaktet professor [[Gudmund Sundby]] (1878&ndash;1973) ved NTH for å få hjelp til å utforme anbudskonkurransen for turbinene. Sundby mente at byggekomiteens utkast til anbudspapirer ikke var konkret nok når det gjaldt turbinenes virkningsgrad. Han foreslo at verkstedene som ville være med på anbudskonkurransen skulle levere modeller av turbinene. Dette ble gjort, og dermed kunne disse testes på det nyopprettede [[vannkraftlaboratoriet]] for å få konstatert hvor høy virkningsgraden var.<ref name="SK276277">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 276-277.]]</ref>

Sundby testet tolv turbinmodeller fra de norske leverandørene Myren og Kværner. Disse var [[Skalamodell|nedskalert]] nøyaktig i forholdet 1:5.<ref name=DSO>Georg Brochmann: ''De store oppfinnelser – Forsking og fremskritt''. Nasjonalforlaget, Oslo 1929.</ref> Etter mange tester viste det seg at turbinene fra Kværner hadde en virkningsgraden som kom opp i 94,6 %.<ref name="SK280">[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 280.]]</ref> I en populærfremstilling om NTH noen år senere ble det påstått at dette til da var den høyeste virkningsgrad som var målt på en vannturbin noe sted i verden.<ref name=DSO/>

Historikeren [[Gunnar Norheim]] mener at leveransen og utviklingen av turbinene til Solbergfoss kraftverk gjorde at turbinproduksjon i Norge ble en vitenskapsbasert industri i verdensklasse.<ref name="SK276277"/>