Redigerer Valg i Norge (avsnitt)

=== Utregning av mandatfordeling ===
{{Hoved|Sainte-Laguës metode}}
Det finnes mange måter å regne ut hvor mange mandater hvert politisk parti skal få. I Norge brukes en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]] der den første [[divisor]]en er endret fra 1 til 1,4. Metoden fungerer slik at antall stemmer til hvert parti divideres på 1,4 for så å gi det første mandatet til det partiet som etter første dividering har høyest tall. Videre deles stemmetallet på 3, så 5, så 7 osv. Etter at stemmetallet er delt på 1,4 finner en ut hvilket tall som er høyest. Nedenfor er listet hvordan denne metoden ga mandater i valgkretsen [[Oslo]] ved stortingsvalget i 2017.<ref>{{Kilde www|utgiver=Regjeringen.no|utgivelsesdato=2009|url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|tittel=Resultater for Oslo av Stortingsvalget 2009|besøksdato=28. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111024163455/http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|arkivdato=2011-10-24}}</ref> Det første mandatet gikk til Ap. Det neste mandatet utregnes ved å se hvilket parti har høyest tall, etter at det første mandatet er utdelt (og dermed er det øverste tallet til Ap ikke lenger med i beregningen). Det nest høyeste tallet er å finne hos Høyre, som er både høyere enn Aps neste tall og de andre partienes tall.

Denne metoden benyttes også til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. I førstnevnte er det stemmesedler som telles og fordeles, akkurat som i stortingsvalg, men i kommunestyrevalg er det annerledes. Siden man kan gi personstemmer til kandidater fra andre lister ved kommunestyrevalg (se [[Valg i Norge#Listepreferanser|listepreferanser]]) må også hver stemme fra en velger kunne deles opp slik at personstemmer til flere partier blir vurdert. Dette foregår ved å gi hver velger et antall listestemmer som tilsvarer antallet kommunestyrerepresentanter som skal velges inn i det aktuelle kommunestyret. Det er derfor listestemmer fordeles med metoden forklart under, og ikke stemmesedlene i kommunestyrevalg.

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsrepresentanter fra Oslo]] ved [[Stortingsvalget 2017|stortingsvalget i 2017]]
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|Ap]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Rødt|R]] !! [[Miljøpartiet De Grønne i Oslo|MDG]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightblue"
| ''Stemmer til partiet'' || 104 089 || 34 052 || 23 083 || 21 853 || 7 843 || 30 933 || 97 085 || 35 037
|-
| 1,4 || 74 349 ('''1''') || 24 323 ('''6''') || 16 488 ('''10''') || 15 609 ('''11''') || 5 602 || 22 095 ('''7''') || 69 346 ('''2''') || 25 026 ('''5''')
|-
| 3 || 34 696 ('''3''') || 11 351 ('''16''') ||  7 694
|  7 284
|  || 10 311 ('''18''') || 32 362 ('''4''') || 11 679 ('''14''')
|-
| 5 || 20 818 ('''8''') || 6 810 ||  ||  ||  ||  6 187
| 19 417 ('''9''') || 7 007
|-
| 7 || 14 870 ('''12''') ||  ||  ||  ||  ||  || 13 869 ('''13''') || 
|-
| 9 || 11 565 ('''15''') ||  ||  ||  ||  ||  || 10 787 ('''17''') || 
|-
| 11 || 9 463 ||  ||  ||  ||  ||  ||  8 826 ('''19u''')
| 
|-
| 13 || ||  ||  ||  ||  ||  ||  7 468
| 
|-
|colspan="9"|
|-
| Sum (totalt 19 mandater) || 5 mandater || 2 mandater || 1 mandater || 1 mandater || 0 mandat || 2 mandat || 6 mandater || 2 mandater
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| Prosent av stemmene<ref name="hundre" group="n">Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.</ref> || 28,4 || 9,3 || 6,3 || 6,0 || 2,1 || 8,4 || 26,4 || 9,5
|-
| Prosent av mandatene<ref name="hundre" group="n" /> || 26,3 || 10,5 || 5,3 || 5,3 || 0,0 || 10,5 || 31,6 || 10,5
|}
<div style="font-size:85%;">
* Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
* Høyre fikk Oslos utjevningsmandat.Hadde utjevningsmandatet i stedet vært et vanlig distriktsmandat ville mandatet gått til Arbeiderpartiet som hadde den største restkvotienten (9 463).</div>