Redigerer Urgermansk (avsnitt)

=== Andre språk som kilder til urgermansk ===
Noen [[lånord]] i ikke-germanske nabospråk er antatt å ha blitt lånt fra germansk i løpet av den urgermanske fasen.

Innlån til urgermansk fra andre språk, eller lån fra urgermansk til andre språk kan gis en relativ datering ved å finne ut hvilke germanske lydlover som har virket på dem. Det er ikke mulig å bruke lån til å etablere noen absolutt kronologi fordi vi ikke kjenner de nøyaktige tidspunktene for lån eller lydlovene.

==== Innlån fra tilgrensende indoeuropeiske språkgrupper ====
De fleste lån fra [[Keltiske språk|keltisk]] ser ut til å ha skjedd før eller i løpet av den [[Grimms lov|germanske lydforskyvningen]].{{sfn|Ringe|2006|p=296}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Germano-Celtic Vocabulary|publikasjon=Language|doi=10.2307/409353|dato=1933|forfattere=Lane, George S.|språk=en|bind=9|hefte=3|sider=244-264|jstor=409353}}</ref> For eksempel ble ordet ''*rīks'' ‘hersker’ lånt fra keltisk ''*rīxs'' ‘konge’ (rot ''*rīg-''), med ''g'' → ''k''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Appendix I: Indo-European Roots: reg-|etternavn=Watkins|fornavn=Calvert|verk=The American Heritage Dictionary of the English Language: Fourth Edition.|år=2000|språk=en}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Våre arveord. Etymologisk ordbok.|etternavn=Bjorvand|fornavn=Harald|etternavn2=Lindeman|fornavn2=Fredrik Otto|utgiver=Novus forlag|år=2000|isbn=82-7099-319-0|utgivelsessted=Oslo|sider=725-726|kapittel=Oppslagsord 'rike'}}</ref> Ordet er åpenbart ikke germansk, fordi UIE ''*ē'' → ''ī'' ikke er typisk for germanske, men for keltiske språk. Et beslektet ord i bokmål er 'rike' (stat, land).<ref name=":1" /> Et annet lån er ''*walhaz'' ‘utlending; kelter’ fra det keltiske stammenavnet [[Volcae]] med ''k'' → ''h'' og ''o'' → ''a''. Andre lån som sannsynligvis stammer fra keltisk er 

* ''*ambahtaz'' ‘tjener’, 
* ''*brunjo'' ‘brynje’, 
* ''*gislaz'' ‘gissel’, 
* *''īsarną'' ’jern’, 
* *''lēkijaz'' ‘lege’, 
* *''laudą'' ‘bly’, 
* *''Rīnaz'' ‘[[Rhinen]]’ og 
* ''*tūnaz, tūną'' ‘befestet innhegning’.{{sfn|Ringe|2006|p=296}}<ref>{{Kilde bok|tittel=Language and History in the Early Germanic World|etternavn=Green|fornavn=D.H.|utgiver=University of Cambridge|år=2000|isbn=9780521794237|sider=149-164|språk=en}}</ref> 

Disse ordene ble sannsynligvis lånt inn i løpet av de keltiske [[Hallstattkulturen|Hallstatt]]- og tidlige [[La Tène-kulturen|La tène]]-kulturene, da kelterne hersket over Sentral-Europa. Det er snakk om en periode på flere århundrer.

Fra [[østiranske språk]] kom 

* ''*hanapiz'' 'hamp' (sammenlign med [[khotanesisk]] ''kaṃhā'', [[ossetisk]] ''gæn(æ)'' 'lin'),<ref>{{Kilde bok|tittel=Haoma and Harmaline|etternavn=Schwartz|fornavn=Martin|utgiver=University of California Press|år=1989|utgivelsessted=Berkley|side=123|språk=en|kapittel=Avestan Terms for the Sauma Plant}}</ref> 
* *''humalaz'', ''humalǭ'' ‘humle’ (sammenlign ossetisk ''xumællæg''), 
* *''keppǭ'' ~ ''skēpą'' ‘sau’ (sammenlign [[persisk]] ''čapiš'' 'årsgammelt kje'), 
* *''kurtilaz'' 'tunika' (sammenlign ossetisk ''k<sup>w</sup>əræt'' ‘skjorte’), 
* *''kutą'' ‘hytte’ (sammenlign persisk ''kad'' ‘hus’), 
* *''paidō'' ‘kappe’,<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/Orel-AHandbookOfGermanicEtymology|tittel=A Handbook of Germanic Etymology|etternavn=Orel|fornavn=Vladimir|utgiver=Brill|år=2003|isbn=90 04 12875 1|utgivelsessted=Leiden; Boston|språk=en|kapittel=*paido-}}</ref> 
* ''*paþaz'' ‘sti’ (sammenlign [[avestisk]] ''pantā'', genitiv ''pathō'') og 
* *''wurstwa'' ‘arbeid’ (sammenlign avestisk ''vərəštuua'').<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/56727400|tittel=A handbook of Germanic etymology|etternavn=Orel|fornavn=Vladimir E.|dato=2003|utgiver=Brill|isbn=1-4175-3642-X|utgivelsessted=Leiden|oclc=56727400}}</ref> 

Ordene kan ha blitt overført direkte av [[skyterne]] fra det [[Ukraina|ukrainske]] slettelandet. Grupper av skytere kom inn i Sentral-Europa via [[Donau]] og dannet [[Vekerzugkulturen]] på den [[Den pannoniske slette|pannoniske sletta]] (sjette og femte århundre før Kr.). Eller ordene kan ha blitt overført i seinere kontakt med [[Sarmatere|sarmaterne]], som fulgte den samme ruta.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/747803030|tittel=Europe between the oceans : 9000 BC-AD 1000|etternavn=Cunliffe|fornavn=Barry W.|dato=2008|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-17086-3|utgivelsessted=New Haven|sider=303-307, 352|språk=en|oclc=747803030}}</ref> Det er usikkert om *''marhaz'' 'hest' blei lånt inn direkte fra [[Skyterne|skyto-sarmatisk]] eller via keltisk.

==== Lån til ikke-germanske språk ====
I ikke-germanske språk som ble talt i nærliggende områder til det germanske språkområdet kjenner vi en rekke låneord som antakelig har blitt lånt fra urgermansk.

Den største påvirkningen har vært på [[østersjøfinske språk]], som har mottatt hundrevis av urgermanske eller før-urgermanske låneord.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lexikon der älteren germanischen Lehnwörter in den ostseefinnischen Sprachen.|etternavn=Kylstra|fornavn=A.D.|etternavn2=Hahmo|fornavn2=Sirkka-Liisa|etternavn3=Hofstra|fornavn3=Tette|etternavn4=Nikkilä|fornavn4=Osmo|utgiver=Rodopi|år=1991-2012|utgivelsessted=Amsterdam; Atlanta}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.sgr.fi/sust/sust266/sust266_kallio.pdf|tittel=A Linguistic Map of Prehistoric Northern Europe (MSFOu 266)|etternavn=Grünthal|fornavn=Riho|etternavn2=Kallio|fornavn2=Petri|utgiver=Suomalais-Ugrilainen Seura|besøksdato=2021-06-24|år=2012|isbn=978-952-5667-42-4|språk=en|kapittel=Petri Kallio: The Prehistoric Germanic Loanword Strata in Finnic}}</ref> Kjente eksempler omfatter urg. ''*druhtinaz'' ‘krigsherre’ (sammenlign finsk ''ruhtinas''), ''*hrengaz'' (seinere ''*hringaz'') ‘ring’ (sammenlign finsk ''rengas'', estisk ''rõngas''),{{sfn|Ringe|2006|p=149}} ''*kuningaz'' ‘konge’ (sml. finsk ''kuningas''),<ref name=":0" /> ''*lambaz'' ‘lam’ (sml. finsk ''lammas''),{{sfn|Ringe|2006|p=278}} ''*lunaz'' ‘løsepenger’ (sammenlign finsk ''lunnas'').

Låneord til de [[Samiske språk|samiske språkene]], [[baltiske språk]] og [[slaviske språk]] er også kjent.