Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

==Bilismen og likhetstanken==
På 1900-tallet har kollektive transportmidler som trikk og jernbane endret bosetningsmønsteret internt i byene. Den førindustrielle byen var tett befolket og basert på apostlenes hester eller hest og vogn. Nå flyttet folk ut, fra trangbodde små leiligheter til villabebyggelse eller ny blokkbebyggelse i forstedene. Særlig fikk denne flyttestrømmen fart på 1950-tallet i de største byene. 
I 1950-åra ble næringslivet modernisert og ungdommen flyttet til byene. Boligstandarden ble forbedret. Boligområdene ble i større grad flyttet ut av byenes sentrum. Mange landkommuner med en by nær ved opplevde vekst, og i slike kommuner oppsto nye urbane miljøer. 

Bilismen gjorde for alvor sitt inntog, samtidig som en ønsket luft og grønne arealer i boligområdene. Rutebiler og privatbiler satte sitt preg på bebyggelsesutviklingen. [[Båndby]]ene utviklet seg langs landeveiene, og viste behovet for mer styring av bebyggelsesutviklingen, også på landet. Offentlig planlegging ble viktigere, ikke minst planlegging av arealbruken i kommunene. [[Kommuneplan]]er og [[reguleringsplan]]er skulle nå styre utviklingen av norske tettsteder.

I byene gikk flyttestrømmen fra bykjernen til omliggende forstadsområder. Fra 1950 til 1995 var det nesten ikke folkevekst i [[Oslo kommune]], mens Akershus i samme periode nesten nådde igjen Oslo i folketall. Innenfor Oslo kommune gikk folketallet i indre by ned fra {{formatnum:300000}} til {{formatnum:143000}}, mens ytre by mer enn doblet folketallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50.</ref><ref name="Nystad" />{{rp|54–56}} Det var en viss nettoutflytting fra Oslo til andre deler av [[Østlandet]] i 1970-årene.<ref name="Nystad" />{{rp|79–80}} 

I eldre tettsteder ligger husene tett sammen, ofte vegg i vegg, med gateløp skapt for fotgjengere og hestekjøretøyer. [[Bilismen]] har på [[1900-tallet]] gitt den urbane bebyggelsen en ny karakter. I bilismens tidsalder er alle hus plassert med større avstand og uavhengig av tilknytningspunkter for [[kollektivtrafikk]]. Typisk for denne tidsperioden er at de fleste butikker tar høyde for at kundene bruker egen bil som de skal sette fra seg utenfor butikken. Arealer for trafikk, parkering og grøntarealer er viktige landskapselementer. Det moderne tettstedet kan være enormt arealkrevende. Reglene for definisjon av tettsteder i Norge passer dårlig på slike steder som [[Stoa (Arendal)|Stoa]] i Arendal.