Redigerer Universitetsmuseet i Bergen (avsnitt)

=== Bygningshistorie ===
[[fil:No-nb digibok 2014091908068 V1 1.jpg|thumb|Plan over ''den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865''.]]
Museets første fysiske tilhold var i leide lokaler i den gamle bygningen til Bergens realskole, [[Seminarium Fredericianum]]. I 1831 kjøpte museet det som må regnes som Norges første museumsbygning, «Præsidentboligen», «Det Klagenbergske Hus» (etter Reinholt Jacob Klagenberg (1757-1830), Bergens siste [[Bergen magistrat|magistratspresident]] og justitiarius i politiretten) ved [[Lille Lungegårdsvann]]. I 1840 fikk museet oppført et større tilbygg etter [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger, Norges første museumsbygning bygget til museumsformål. I 1853 ble stadskonduktør [[Hans Hansen Kaas]] engasjert for å lage planer for et nytt tilbygg for den naturhistoriske avdeling. I 1855 vurderte man tomtealternativ, og i 1856 ble tomten på Rakkerhaugen<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422799</ref> overdratt til museet fra Bergen by. I 1857-58 tegnet arkitektene [[Christian Christie]] og [[Franz Wilhelm Schiertz]] to utkast til ny museumsbygning. Forslagene ble sendt arkitekturprofessor Christian Hansen (1803-1883) i København til vurdering. Eventuelt skulle han selv lage et alternativ. Hansen videreformidlet forespørselen til sin kollega, arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], som leverte sitt utkast til nytt museumsbygg på Nygårdshøyden i januar 1859. I 1863 startet byggingen. For å få ned kostnaden måtte en motvillig Nebelong godta at sprosseverket ikke ble hugget i stein, men industrielt produsert av [[støpejern]]. Bygningen sto ferdig i 1865, og 7. august samme år kunne bygningen tas i bruk til Norges første internasjonale fiskeriutstilling. I 1892 ervervet museet mer eiendom og startet planleggingen av en botanisk hage. Året etter tegnet bygningsinspektøren i Bergen, arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), et utkast til utvidelse av museet med sidefløyer i sør og nord. Tilbyggene ble oppført 1896-1898. Arkitekt for innredningsarbeidene, bl.a. den store foredragssalen i 2. etasje, var [[Jens Zetlitz Kielland]]. Under universitetsmuseumsdirektør Henrik von Achens ledelse ble foredragssalen fra 1898 revet i 2013 for å gi plass til en ny, større aula.<ref>https://www.uib.no/universitetsaulaen</ref> Samme året ble både det botaniske hageanlegget fra 1930-tallet og museumsbyggets eksteriør og deler av interiøret [[Fredning (kulturminnevern)|fredet etter forskrift]] av [[Miljøverndepartementet]].

Løvehoder på rekke og rad under vinduene er en del av bygnings[[fasade]]n. De eldste er laget av [[kleberstein]] fra [[Munkeliv kloster]] som ble utgravd på [[Nordnes]] høsten 1860. På den tiden ble Nordnes utbygd, med graving for [[vannrør]] og gassledninger. Slik kom arbeiderne over ruiner etter murene på Munkeliv kloster. I 1860 var museet også på jakt etter kleberstein, som ikke noe vanlig bygningsmateriale på den tiden. Dermed endte stein fra en av Bergens første kirker i murverket på museumsbygget.<ref>Vetle Mikkelsen: «Kleberstein frå Russøy», ''Tysnes'' 1. oktober 2020</ref> 15. oktober 1860 bevilget direksjonen i Bergens Museum 22 [[spesiedaler]] til frakt av steinen - opprinnelig hentet fra klebersteinsbruddet på Russøy ved [[Tysnes]] på 1100-tallet - til museumstomten på Rakkerhaugen. Da museet stod ferdig i 1865, var klebersteinen blitt gjenbrukt til 29 løvehoder. De to nye fasadene fra 1898 er også utstyrt med løvehoder, men da spanderte man ikke kleberstein. De nye er støpt i [[betong]].<ref>[https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/naturhistorisk-museum/universitetet-i-bergen/lovehodenes-ukjente-historie/s/5-8-1156669] Tom Hjertholm: «Løvehodenes ukjente historie», ''[[BA]]'' 18. oktober 2019</ref>