Redigerer Unge Høyre (avsnitt)

=== Utvikling etter 1990 ===
[[Fil:Torbjørn Røe Isaksen - 2010-04-10 at 11-10-04.jpg|thumb|Torbjørn Røe Isaksen, leder 2004–2008 og senere kunnskapsminister. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[Fil:UH sentralstyre.jpg|thumb|Unge Høyres sentralstyre 2008–2010. Fra venstre: [[Camilla Strandskog]], [[Tina Bru]], [[Eivind Saga]], [[Henrik Asheim]], [[Stefan Heggelund]], [[Rolf Erik Tveten]] og [[Rikke Sjøberg]]. {{Byline|Stig Roar Aftret}}]]

Da høyrebølgen ebbet ut mot slutten av 1980-årene, ble Unge Høyre ledet av [[Børge Brende]] og [[Jan Tore Sanner]], som i løpet av 1990-årene fikk toneangivende posisjoner i moderpartiet. Den ideologiske spenningen i Unge Høyre stod igjen mellom de tradisjonelle liberalistiske og konservative segmentene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Idealisme som drivkraft|publikasjon=Aftenposten|forfatter=Borud, Heidi|utgave=morgen|dato=15. april 1989|side=28}}</ref>

I 1991 ble Nordre Nordland Unge Høyre og Søndre Nordland Unge Høyre slått sammen til dagens Nordland Unge Høyre. Siden har organisasjonsstrukturen med 19 fylkesforeninger ligger fast.

[[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|Folkeavstemningen]] om norsk EU-medlemskap i 1994 betydde nok en intensiv valgkamp for Unge Høyre. Etter 1972 var Unge Høyre den første politiske grupperingen som tok opp EF-saken, bortsett fra [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]. Unge Høyre programfestet sitt syn på EU-medlemskap i 1988, ett år før moderpartiet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Inn i din tid. Informasjonsblad om Norge og EF|forlag=Unge Høyres Landsforbund|utgave=4|år=1992|utgivelsessted=Oslo|side=9}}</ref> Mange Unge Høyre-medlemmer engasjerte seg samtidig i [[Europabevegelsen i Norge|Europabevegelsen]] og [[Europeisk Ungdom]]. Lederen [[André Støylen]] kritiserte Høyre-ledelsen for å være tilbakeholdne.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Børringbo, Anders og Bjåland, Nils|tittel=Høyrefolk er feige|publikasjon=VG|dato=29. juli 1994|side=3}}</ref>

I 1990-årene opplevde Høyre fallende oppslutning i valg, noe som ble utgangspunkt for en ideologisk debatt i Unge Høyre. Det nokså uavklarte forholdet til [[Fremskrittspartiet]] ble mer påtrengende for Høyre og Unge Høyre, der segmenter siden 1980-årene hadde bevisst forsøkt å distansere seg fra eller tilnærme seg partiet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=286–287}}</ref> I 1996 vedtok landsmøtet et ideologisk program, «Grenser for politikk», som inneholdt begrunnelser for redusert offentlig inngripen på en rekke samfunnsområder. Blant arkitektene bak programmet var [[Bjørn Skaar]], som under samme landsmøte ble valgt til leder.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lundgaard, Hilde|tittel=Bjørn Skaar ny Unge Høyre-leder|publikasjon=Aftenposten|utgave=Aften|dato=20. juni 1996|side=12}}</ref>

Mellom 1990 til 1995 ble hele Høyres medlemstall halvert til 72&nbsp;000.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon|år=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=347}}</ref> Unge Høyre opplevde en lengre periode med synkende medlemstall på ca. 1&nbsp;500. Et utvalg la i 2004 frem en rapport som førte til at Unge Høyre ble reorganisert under slagordet «Mulighetsorganisasjonen». Ideen var å redusere tidsbruken på formalia for å bruke mer ressurser på medlemsoppfølging, kampanjearbeid og annet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Unge Høyre: Mulighetsorganisasjonen|forfatter=Isaksen, Torbjørn Røe (red.)|år=2006|utgivelsessted=Oslo|forlag=Unge Høyres Landsforbund}}</ref> Blant arkitektene bak reorganiseringen var [[Torbjørn Røe Isaksen]], [[Torkild Solli Haukaas]] og [[Gunnar Kongsrud]].

Torbjørn Røe Isaksen satt som leder mellom 2004 og 2008. Han gjorde seg tidlig bemerket som politiker som er «både praktisk og ideologisk tenkende.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Å forstå sin tid. Vorskrift til Torbjørn Røe Isaksen|forfatter=Gierløff, Fredrik og Sevje, Odd (red.)|år=2008|utgivelsessted=Oslo|forlag=Unge Høyres Landsforbund}}</ref> I forkant av sin avgang som Unge Høyre-leder utgav han boken ''Høyre om!'', som drøftet konservatismen og tok til orde for en ideologisk revitalisering på høyresiden i norsk politikk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bromark, Stian|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2008/04/29/533913.html|tittel=Vil gjenreise Høyre|verk=Dagbladet|dato=29. april 2008|besøksdato=12. mai 2011}}</ref> [[Henrik Asheim]] ble valgt til Isaksens etterfølger og gjenvalgt i 2010, da han ble utfordret om ledervervet av [[Stefan Heggelund]].

Da Høyre kom i regjeringsposisjon etter stortingsvalget 2013, var Unge Høyre landets nest største partipolitiske ungdomsorganisasjon i antall betalende medlemmer. Ved utgangen av det året hadde Unge Høyre 5&nbsp;567 medlemmer, fordelt på rundt 90 lokalforeninger.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Landsmter_konferanser_og_arrangementer/Hyres_landsmte_2014/140403lmdok14v2.pdf|tittel=Høyres landsmøte 2014|utgiver=Høyre|sider=s. 36|kommentar=Betalende medlemmer i Høyre, inkludert sideorganisasjoner som Unge Høyre, Høyres studenter og Senior Høyre.|dato=2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140806022322/http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Landsmter_konferanser_og_arrangementer/Hyres_landsmte_2014/140403lmdok14v2.pdf|arkivdato=2014-08-06}}</ref>

Oversikt over antall betalende medlemmer:<ref name="medlemstall" /><ref>{{Kilde www|url=http://ungehoyre.no/politikken/nyheter/article/unge-hoeyre-oeker-mest.html|tittel=Unge Høyre øker mest!|utgiver=Unge Høyre|dato=15. januar 2012|besøksdato=15. januar 2013}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2023/03/14/medlemstal|tittel=Senterungdommen har mista 23 prosent av medlemmane sine|besøksdato=2023-03-17|dato=2023-03-14|fornavn=Bente|etternavn=Kjøllesdal|språk=nn-NO|verk=Framtida}}</ref>

{{kolonner}}
* 2003 – 1&nbsp;777
* 2004 – 1&nbsp;800
* 2005 – 1&nbsp;900
* 2006 – 2&nbsp;041
* 2007 – 2&nbsp;159
* 2008 – 2&nbsp;058
* 2009 – 2&nbsp;796
* 2010 – 2&nbsp;778
* 2011 – 4&nbsp;422
* 2012 – 4&nbsp;938
* 2013 – 5&nbsp;567
* 2016 – 3&nbsp;703
* 2017 – 4&nbsp;001
* 2020 – 3&nbsp;456
* 2021 – 3&nbsp;739
* 2022 – 3&nbsp;078