Redigerer Ulefoss (avsnitt)

=== Godseierkultur ===
[[Fil:Ulegaard.jpg|thumb|Ulefos Hovedgård]]
[[Ulefos Hovedgaard]] har vært i familien [[Aall]]s eie fra 1775, men herregården ble på 1960-tallet overtatt av en stiftelse og administreres i dag av [[Telemark Museum]].<ref>{{kilde www |url=http://www.telemark.museum.no/museum/ulefos-hovedgaard.asp?aid=8711&gid=4340 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070822014759/http://telemark.museum.no/museum/ulefos-hovedgaard.asp?aid=8711&gid=4340 |arkivdato=2007-08-22 }}</ref> Hovebygget regnes for å være [[napoleonstiden]]s arkitektoniske hovedverk i Norge. Bygget ligger på et høydedrag nord for Ulefoss sluser, eller det som kalles Sagsiden av Eidselva. Bygningene ble oppført i [[1807]] (etter en byggeperiode på ca. 5 år) av godseier [[Nils Aall|Niels Aall]], bror av [[Jacob Aall]] på [[Næs Jernverk]] ved Tvedestrand, og var i utgangspunktet sommerresidens for familien Aall.

På sørsiden av Eidselva ligger den gamle herregården [[Holden hovedgård|Holden]] med et fredet, privat parkanlegg som bla. inneholder et minnesmerke over maleren [[August Cappelen]] utført av [[Dyre Vaa]] (1952). Gården har fra [[1835]] tilhørt familien [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] som også eier [[Holla]] Gård, Telemarks største gårdsbruk, Ulefos Jernværk og vannkraftrettigheter i området. I tillegg ligger det ubebodde slottet Koinor i Holdenparken. Hovedhuset på Holden var opprinnelig en lang, lav bygning fra ca. 1730 oppført i slaggsten fra Jernværket. Hovedbygningen ble ombygd og utvidet i 1850-årene. Det var verkseier Severin Diderik Cappelen som da fikk iverksatt en stor ombygging, etter planer utarbeidet av byarkitekt [[Hother Bøttger]] i Skien. Hovedbygningen har nå tre fløye. Gårdsplassen er flankert av hovedfløyen på nordsiden i to etasjer og stallfløyen på sørsiden. Taklinjen mot gården er sammenhengende og ligger ni meter over grunnen i alle tre fløyer. Mot nord har hovedbygningen en stor terrasse ut mot parken.