Redigerer Turbin (avsnitt)

== Typer av turbiner == 
[[File:Turbinia At Speed.jpg|thumb|right|''[[Turbinia]]'', 1894, verdens første båt med dampturbin]]
* [[Dampturbin]]er  brukes til produksjon av elektrisitet i [[varmekraftverk]], som bruker [[kull]], [[fyringsolje]] eller [[kjernekraft]] som energikilde. Slike turbiner ble en gang brukt til å drive mekaniske enheter direkte: for eksempel skips[[propell]]er som ''[[Turbinia]]'', det første turbindrevne dampskipet<ref>{{Cite web |title=Turbinia |url=http://files.asme.org/ASMEORG/Communities/History/Landmarks/5652.pdf |work=(ASME-sponsored booklet to mark the designation of Turbinia as an international engineering landmark) |publisher=Tyne And Wear County Council Museums |accessdate=13. april 2011 |author=Adrian Osler |archiveurl=https://www.webcitation.org/5xujimKGb?url=http://files.asme.org/ASMEORG/Communities/History/Landmarks/5652.pdf |archivedate=2011-04-13 |date=oktober 1981 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-30 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5xujimKGb?url=http://files.asme.org/ASMEORG/Communities/History/Landmarks/5652.pdf |arkivdato=2011-04-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://files.asme.org/ASMEORG/Communities/History/Landmarks/5652.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-19 |arkiv-dato=2015-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150530224613/http://files.asme.org/ASMEORG/Communities/History/Landmarks/5652.pdf |url-status=unfit }}</ref>, men for de fleste slike anvendelser brukes nå reduksjonsgir eller et mellomtrinn med elektrisk energioverføring, der turbinen brukes til å generere elektrisitet, som deretter kan drive en [[elektrisk motor]] koblet til den mekaniske arbeidsmaskinen. Turboelektrisk maskineri på skip var spesielt mye anvendt i perioden rett før og under andre verdenskrig, først og fremst på grunn av mangel på tilstrekkelige utstyr for å lage [[Girkasse|gir]] i amerikanske og britiske skipsverft. 
* [[Gassturbin]]er er noen ganger referert til som turbinmotorer. Slike motorer er som regel utstyrt med et innløp, vifte, kompressor, forbrenningskammer og munnstykk (eller dyse) (muligens andre sammenstillinger) i tillegg til en eller flere turbiner. 
* [[Transonic]]turbin. Gasstrømmen i de fleste turbiner som anvendes i gassturbinmotorer forblir subsonisk gjennom ekspansjonsprosessen. I en Transonic-turbin er gasstrømmen blitt [[supersonisk]] når den kommer ut av munnstykkets ledeskovler, selv om den ved nedstrøms hastighet normalt blir subsonic. Transonic-turbiner opererer ved høyere trykkforhold enn vanlig, men er vanligvis mindre effektive og ikke så mye i bruk. 
* Kontraroterende turbiner. Man kan oppnå forbedret effektivitet med en aksialturbin dersom en nedstrøms turbin roterer i den motsatte retning av en oppstrømsenhet. Imidlertid kan denne komplikasjon virke mot sin hensikt. En kontraroterende dampturbin, vanligvis kjent som Ljungström-turbinen, ble opprinnelig oppfunnet av svenske ingeniøren [[Fredrik Ljungström]] (1875-1964) i [[Stockholm]], og i samarbeid med broren [[Birger Ljungström]] fikk han et patent i 1894 på denne. Konstruksjonen er i det vesentlige en flertrinns radialturbin som kan gi stor effektivitet, fire ganger så stort varmefall per stadium som i reaksjonturbiner (Parsons turbin) og ekstremt kompakt design. Typen fikk særlig suksess i topplastkraftverk. Men i motsetning til andre design, skaper store dampmengder problemer. Dermed gir bare en kombinasjon med aksialstrømturbiner (DUREX), en turbin som kan bygges for maksimal størrelse på omentrent 50 MW. Slike turbiner fikk bare beskjeden anvendelse i sjøfart, med ca 50 turbo-elektriske enheter produsert 1917-1919.<ref>Ingvar Jung, 1979, The history of the marine turbine, part 1, Royal Institute of Technology, Stockholm, dep of History of technology</ref> Bare noen få turbo-elektrisk marine aplikasjoner var fortsatt i bruk i slutten av 1960-tallet (SS Ragne , SS Regin) mens de fleste landanlegg fortsatt var i bruk i 2010. 
* Turbin uten stator. Multi-trinns turbiner har et sett med statiske (i betydningen stasjonære) innløps ledeskovler som leder fluidets strøm mot rotorbladene. I en turbin uten stator vil fluidstrømmen gå fra et sett med rotorblader til et nytt, uten at det er ledeskovler imellom (som trer inn og endrer på trykk- og hastighets-energinivåer for strømningen).
* [[Keramikk]]turbin. Konvensjonelle høytrykksturbinblader (og lameller) er laget av nikkel-stållegeringer og utnytter ofte intrikate interne luftkjølingspassasjer å hindre at metallet skal overopphetes. Etterhvert har keramiske blader blitt produsert og testet i gassturbiner, med sikte på å øke temperaturen for inntaksrotor og/eller eventuelt eliminere luftkjøling. Keramiske blader er mer sprø enn metalliske blad, og innebærer en større risiko for katastrofal bladsvikt. Derfor brukes keramikk bare i stasjonære rotorblad. 
* [[Propeldyse]]turbin. Mange turbintyper har rotorblader med hylse ytterst, noe som gjør at hvert blad låses både i rotorbladet og i tuppen. Dette gjøres for å redusere [[sentrifugalkraften]] og øke dempingen, og dermed redusere bladflagring. I store dampturbiner for kraftproduksjon benyttes det ofte hylse, spesielt i de lange bladene på en lavtrykksturbin, med wire. Disse wirene trees gjennom hull som er boret i bladene i passende avstand fra bladroten og blir vanligvis loddet til bladene på det punktet hvor de går gjennom. Ledningene redusere bladflagring i den sentrale delen av bladene. Innføringen av disse har vesentlig reduserer tilfeller av bladsvikt i storeturbiner eller i lavtrykktrinnet på turbiner. 
* [[Teslaturbin]] anvender grensesjiktet virkning (viskositet og adhesjon) og ikke at fluidet støter mot bladene som i en konvensjonell turbin. Rotoren består av glatte skiver og må være både meget tynne og stå tett sammen. Fluidet kommer inn tangensielt på skivene og vil gå innover mot senter av rotoren når hastigheten reduseres.
[[File:Windmills D1-D4 (Thornton Bank).jpg|thumb|upright|En havvindpark, med turbin som yter 5 MW. [[REpower]] 5M i Nordsjøen utenfor kysten av Belgia.]]
* [[Vannturbin]]er 
** [[Peltonturbin]], en vanlig type impulsvannturbin. 
** [[Francisturbin]], en type vannturbin. Selve rotoren står i senter av en ''spiraltromme''
** [[Kaplanturbin]], en variant av francisturbinen. Spiraltrommen har samme form som i en francisturbin, mens rotoren til forveksling ligner en skipsturbin.
** [[Turgoturbin]], en modifisert form av peltonturbinen. 
** Cross-flow turbin, også kjent som Banki-Michell turbin, eller Ossberger-turbin. 
* [[Vindturbin]]er Disse fungere normalt med kun ett trinn uten dyse og indre ledeskovler. Et unntak er Éolienne Bollée-turbinen som har stator og rotor. En annen konstruksjon er en [[Darrieus turbin]]. Her står rotasjonsaksen vertikalt og en trenger ikke dreie turbinen mot vinden. Til daglig kan en se slike som vinddrevne avtrekksvifter. 
* Velocity compound turbin, eller «Curtisturbin». Curtis kombinerer designet fra de Laval og Parsons turbiner ved hjelp av et sett av faste munnstykker på det første trinnet, eller statoren og deretter flere steg med av faste og roterende bladrader, som i [[Charles Algernon Parsons|Parsons]] eller de Laval. Effekten av en Curtisturbin er lavere enn for Parsons- og de Laval-turbiner, men har sitt fortrinn i at den kan operere ved flere ulike hastigheter. Den egner seg ved lave hastigheter og lavere trykk, noe som gjør den egnet til kraftproduksjon på skip. I designet til Curtis tar hele varmefallet i dampen sted i det første dysesteget. I de påfølgende bevegelige bladradene og i de stasjonære bladradene skjer bare endring av dampens retning. Bruk av en liten del av et arrangement til Curtis, typisk en dysedel og to eller tre rader med bevegelige blader, blir vanligvis betegnet et «Curtishjul». I denne formen har Curtis-turbinen funnet utstrakt bruk på skip.
* Flertrinns dampimpulsturbin, eller «Rateauturbin», etter den franske oppfinneren [[Auguste Rateau]]. Denne turbintypen gjør bruk av en enkle impulsrotorer atskilt med en dysemembran. Membranen er i hovedsak en skillevegg i turbinen med en serie av spalter skåret inn i den. Disse er traktformet med den brede enden vendt mot den foregående trinnet og den smale enden mot det neste trinnet. Spaltene har også en vinklet for å lede dampstråle mot rotoren.
* Kviksølvdampturbinen bruker [[kvikksølv]] som arbeidsmedium, for å forbedre virkningsgraden  i varmekraftverk. Bare noen få kraftverk ble bygget som kombinert kvikksølvdamp og konvensjonelle dampturbiner. Blant annet er kviksølv meget giftig.