Redigerer Trondheimsfjorden (avsnitt)

==Samfunn==
[[File:Straumen, Inderøy.jpg|thumb|Straumen med [[Straumbrua]] sett fra [[Inderøya]], Borgenfjorden til venstre, hovedfjorden til høyre.]]
De eldste sporene av mennesker rundt fjorden er fra [[Fosnakulturen]]s tid, omkring 7000 år før vår tidsregning. På grunn av [[landheving]]en etter istiden havnet boplasser i strandkanten etterhvert langt inne land eller flere titalls meter over havnivået.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=230}} På grunn av landhevingen vurderes tidligere bosettinger og andre menneskeskapte anlegg etter avstand til sjøen korrigert for landhevingen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=246}}

Trondheimsfjorden med strendene rundt har vært arena for mange viktige hendelser i historisk tid. Fjorden forbandt innlandsbygdene og landet øst for fjellovergangen med kysten og havet. I den ytre delen av fjorden er bygdene preget av typisk kystlandskap med tilknytning til sjøen, mens de indre områdene er preget av store elvedaler med gode jordbruksforhold og skogstrekninger rundt. I [[middelalderen]] var trolig en liten steinkirke en maktdemonstrasjon på en tid der hus ble bygget av tre og torv.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=240-241}} 

Langs [[Trondheimsleia]] ved munningen til Trondheimsfjorden ligger [[gravrøys]]er der de eldstre trolig er fra 1500 før Kristus. Ved Agdenes er en av kystens største konsentrasjoner av store gravhauger fra [[jernalder]]en. Det er uklart hvor langt ut Trondheimsfjorden regnes og hvor munningen er. Ved [[Ørland kirke]] ligger en av de største gravhaugene i Trøndelag og tyder på at gården Viklem var et maktsentrum i jernalderen. Det finnes flere store gravhauger på [[Ørlandet]]. [[Gerhard Schøning]] drøftet dette rundt 1770, og han inkluderte en del av skipsleia nordover og sørover i fjordmunningen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=243}} På Agdenes finnes rester av et middelaldersk havneanlegg, kallt kong Øysteins havn, og en havn i Agdenesbukta er omtalt i flere sagaer (blant annet Håkon Håkonssons saga og Olav Tryggvasons saga). Det er uvanlig med et slikt havneanlegg utenfor byene og ligger der Trondheimsleie og fjorden møtes. Havneanlegget har blitt undersøkt av blant andre Gerhard Schøning og ingeniøren J. Meyer (i 1869).{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=263-266}}

Adkomst til Trondheim sjøveien passerer Munkholmen. Nidelva er seilbar et stykke oppover i slyngen rundt [[Midtbyen]] og byen var tidligere landfast bare langs det smale eidet ved Skansen. Trondheim ligger sentralt til sjøveien til de rike jordbruksbygdene på sørsiden av fjorden. I Sverres saga nevnes Rødbergneset ved [[Stadsbygd]] et viktig kontrollpunkt for trafikk inn og ut av fjorden og dette punktet ligger relativt nær Trondheim over fjorden. I middelalderen var Lade et jarlesete utenfor selve Trondheim.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=251}} På [[Frosta]], som er en halvøy sentralt i fjorden, ble [[Frostatinget]] holdt. På Tautra var det i [[middelalderen]] et kloster. Storgården [[Geite]] i Levanger var trolig et høvdingesete i forhistorisk tid og hadde trolig havn i Eidsbotn eller i Levangerelva den gangen sto havet høyere og Eidsbotn strakk seg lenger mot øst.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=256}} På grunn av landhevingen er det ikke lenger forbindelse mellom Borgenfjorden og Beitstadfjorden, men i forhistorisk tid til omkring bronsealderen var det trolig en ferdselsvei med båt gjennom et smalt sund der det nå er et eid som knytter [[Inderøy]] til fastlandet. Rundt Borgenfjorden er det gravrøyser som vender mot fjorden og på rundt 15 meter over sjøen omtrent der strandlinjen gikk i bronsealderen. Det tidligere sundet mellom Beitstadfjorden og Borgenfjorden er markert med gravrøyser hvor det er gjort rike og sjeldne funn fra bronsealderen. Borgenfjorden har rikt fiske og den er omgitt av godt jordbruksland, og det er tre steinkirker (Sakshaug, Hustad og Mære) rundt Borgenfjorden noe som tyder på at det var et rikt område i middelalderen.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=259-262}}

Byen Trondheim vokste frem ved en havn og sjøtransporten har historiske vært den viktigste. Havnen er kjent fra rundt år 1000 og det eldste anlegget besto av en sandterrasse støttet av et kraftig flettverk. Senere ble det satt opp trebygger som stadig ble forlenget ut i Nidelva på grunn av landhevingen og dumping av avfall som ga for lite vanndyp. Fra rundt år 1150 ble trolig bryggene forlenget for å kunne ta mot havgående fartøy mens det tidligere trolig var begrenset til kystgående båter. Fartøyene kunne gå helt til bryggene langs Kjøpmannsgata.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=279}}

Gerhard Schøning var den første som drev systematisk studier av monumenter og arkeologisk spor rundt fjorden.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=303}} [[Karl Ditlev Rygh]] drev kulturhistoriske studier av bygdene rundt fjorden. Rygh var født på Stiklestad og vandret somrene 1869–1914 rundt i bygdene ved fjorden. [[Theodor Petersen]] drev bosetningshistoriske studier.{{Sfn|Vitenskapsmuseet|2000|s=307-308}}

=== Bru og ferje ===
Man kan krysse fjorden 
*med [[fergesambandet Brekstad–Valset]] ([[fylkesvei 710]]) ytterst i fjorden
*med [[fergesambandet Flakk–Rørvik]] ([[fylkesvei 715]]) ved Trondheim
*over [[Skarnsundbrua]] mellom [[Inderøy]] og [[Mosvik]] ([[fylkesvei 755]])
*over [[Beitstadsundbrua]] i Steinkjer ([[fylkesvei 17]])

[[Ferjesambandet Levanger–Hokstad]] går fra [[Levanger]] til [[Ytterøy]] i Levanger kommune.

[[Hurtigbåt]]forbindelser i fjorden: 
*Trondheim–[[Vanvikan]]
*[[Kystekspressen]] Trondheim–Brekstad, med stopp i [[Hasselvika]] i [[Indre Fosen]], [[Lensvik]] i Agdenes og videre til Hitra og Kristiansund.

===Rutetrafikk på Trondheimsfjorden===
[[File:Ferje på Rørvik.jpg|thumb|[[Rørvik (Indre Fosen)|Rørvik]] ferjekai på [[fergesambandet Flakk–Rørvik]]]]
I over hundre år var de indre delene av fjorden trafikkert av rutebåt. Den første ruten ble etablert i 1850, og den siste ble lagt ned i 1974, 118 år senere. Trondheimsfjorden har lunefulle [[vind]]er slik at regulær persontrafikk med rutebåt kom med dampbåtene. De var ikke som [[seilbåt]]er så utsatte for vind og vær, og ga grunnlaget til hurtigere og regelmessige ruter innover fjorden

Den første dampbåten som ble satt i rute på indre Trondheimsfjord var [[hjuldamper]]en «Nidelven», som var hjemmehørende i Trondheim. Den gjorde sin først tur 26. november 1850. Men trafikkgrunnlaget var for lite, og ruten ble lagt ned og skipet solgt allerede i 1853.

Den 1. mai 1855 ble imidlertid [[Indherreds Dampskibsselskab]] etablert med sete i [[Levanger]]. Også de satset på hjuldamper, «Indherred», som ble sjøsatt 7. februar 1856. Skipet gikk opprinnelig i rute mellom Trondheim og [[Inderøy]], senere forlenget til [[Steinkjer]]. «Indherred» var nærmest enerådende på rutetrafikken i den indre delen av Trondheimsfjorden frem til 1865. Da ble [[Stenkjær Dampskibsselskab]] etablert og ruteskipet «Kong Oscar» satt i rute mellom Trondheim og Steinkjer. Utover 1870-årene økte trafikkgrunnlaget betraktelig og flere privateide båter trafikkerte fjorden. Noen av disse var «Nea», «Levanger» og «Arne».

De trauste sliterne i rutetrafikken i var «Kong Oscar» og «Stenkjær», og hold det gående på fjorden i mer enn en mannsalder. Mot slutten av 1920-årene satte ''Indherreds'' inn et nytt og større skip, det fikk nok en gang navnet «Innherred», og hadde plass til hele 245 passasjerer. Det gikk i rute på fjorden fra 1929 og helt frem til 1956. Etter at «Innherred» gikk ut av rute ble «Bjørnør» innleid for å besørge passasjertrafikken, men allerede i 1958 ble godsbåten «Aalfjord» ombygd til passasjerbåt, og besørget passasjertrafikken inntil 1968.

Den siste båten som gikk i rute mellom Trondheim og Steinkjer var motorskipet «Steinkjer». Båten ble innkjøpt av ''Indherreds'' i 1968, og ble satt i rute i desember samme år. Men den 12. september 1974 gikk «Steinkjer» den siste turen i passasjer- og godsfart mellom Trondheim og Steinkjer. Etter 118 år var det slutt på rutetrafikk i indre Trondheimsfjord.<ref>{{cite web|url=http://www.fosna-folket.no/gammeldagan/2006/01/16/Ruteb%C3%A5tene-som-gikk-74861.ece|title=Rutebåtene som gikk|work=[[Fosna-Folket]]|date=16. januar 2006|accessdate=17. august 2016|archive-date=2016-08-22|archive-url=https://web.archive.org/web/20160822075109/http://www.fosna-folket.no/gammeldagan/2006/01/16/Ruteb%C3%A5tene-som-gikk-74861.ece|url-status=yes}}<!--lenk med mange bilder--></ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*