Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

==== 1902–1933: Kjøpmannsgata 12 ====
[[Fil:Kjøpmannsgata 12 1908 (cropped).jpg|miniatyr|Kjøpmannsgata 12 i 1908, seks år etter at biblioteket ble etablert der {{byline|N.N./NTNU UB}}]]
I 1901, samme år som bystyret vedtok å opprette et folkebibliotek, bevilget de også midler til innredning av biblioteklokaler, og i 1902 kunne biblioteket åpne sin første avdeling i Trondhjems Haandværks- og Industriforenings bygning i Kjøpmannsgata 12. Denne store murbygningen var nesten ny, oppført etter brann i 1898, og lokalene var forsynt med «kunstig Ventilation» og sentralvarme. Arkitekt [[Henning Kloumann]] i Oslo ble engasjert for å utforme bibliotekets lokaler og innredning. 

Selv om biblioteket etter få år fikk utvidet lokalene med tre rom, var det plassmangel, og i 1909 rettet bibliotekstyret en henvendelse til Sparebanken om økonomisk bidrag til en egen bygning, og til Magistraten om å få hjelp fra [[Stadskonduktør|stadskonduktøren]] til å utrede saken. Det ble ingen ny bygning i 1909, og heller ikke senere, til tross for at bibliotekets styre gjorde flere fremstøt, både overfor aktuelle bevilgende institusjoner og til kommunen. Flere fagfolk og politikere uttalte seg gjennom årene om at byens bibliotek burde få et eget bygg, men først i 1931 ble det en løsning. [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt|Trondhjems tekniske mellomskole]] hadde flyttet til nye lokaler, skolens bygning øverst i Munkegaten skulle bygges om til rådhus, og dermed ble byens gamle rådhus i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] ledig.<ref>Grut (2003), s. 133–143</ref>