Redigerer Thesevs (avsnitt)

=== Bortføringen av Persefone og møtet med Hades ===
[[File:Theseus Helene Staatliche Antikensammlungen 2309 n2.jpg|thumb|left|220px|upright=1.2|Thesevs bærer bort Helena, attisk [[amfora]] fra ca. 510 f.Kr.]]
Thesevs er fremstilt som en stor kvinneforfører. Han og hans venn Peiritoos – som var sønner av henholdsvis Zevs og Poseidon – mente de burde finne noen Zevs-døtre og gifte seg med. Thesevs valgte seg ut Helena<ref>Referert hos [[Athenaeus]], [http://digicoll.library.wisc.edu/cgi-bin/Literature/Literature-idx?type=turn&id=Literature.AthV3&entity=Literature.AthV3.p0079&q1=helen&pview=hide 13.4 (557a)] ''[[Deipnosophistae]]''; jf. Kerenyi (1959), s. 234 og fotnote.</ref> (senere kjent for sin rolle i [[Trojakrigen]]) og sammen kidnappet de henne og hadde til hensikt å holde henne fanget til hun var gammel nok til å gifte seg. Hun ble satt i varetekt hos Thesevs’ mor Aithra, men ble befridd av sine brødre [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]].

Peiritoos valgte seg [[Persefone]] til brud. Hun var gift med [[Hades]] og de var herskerne i dødsriket, noe som gjorde oppdraget med å hente henne vanskelig. Mens de vandret gjennom utkanten av [[Tartaros]] satte Thesevs seg for å hvile på en stein. Da han satt der følte han at lemmene hans stivnet og han satt fast i steinen. Han ville rope til sin venn, men Peirotoos skrek også ut samtidig da de grusomt utseende [[Erinyer|erinyene]] (furiene) samlet seg rundt dem. Mot disse monstrene sviktet også motet til Thesevs, og han ble ført bort til evige pinsler.

Thesevs satt fanget i mange måneder, men ble til sist befridd av Herakles som kom til underverdenen for å gjennomføre det siste av sine [[Herakles’ tolv storverk|tolv storverk]]<ref>Herakles’ siste storverk var å hente opp den trehodede hunden [[Kerberos]] som voktet inngangen til dødsriket.</ref> Herakles overtalte Persefone til å tilgi Thesevs for sin rolle i Peiritoos’ røverferd, og Thesevs kunne bli med Herakles opp på jorden igjen. Peiritoos derimot måtte bli igjen i dødsriket.{{Sfn|Apollodorus|Epitome 1.24}}