Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Sleping ==
[[Fil:Tryg.gif|miniatyr|D/S Tryg (1904), gått på [[Store Le|Stors Le]] og [[Femsjøen]], ombygd med Penta-motor i 1919, restaurert tilbake til damp]]
Tømmerseiling, roing og senere varping eller sleping, foregikk på de fleste større [[Liste over innsjøer i Norge|innsjøene]] på [[Østlandet]] og også andre steder i landet.

Over innsjøer kunne man ikke fløte løstømmer derfor måtte man lage [[flåte]]r som ble seilet elle rodd. Det finnes en tømmerkontrakt fra 1340 for transport av tømmer på [[Eikeren]]. Man buntet tømmeret til flåter og seilte det over Eikeren til [[Vestfossen]].

Man kunne også [[varpe]] tømmerflåtene der det var grunne innsjøer eller stille elvestrekninger i de større elvene. Da ble det plassert et [[Spill (vinsj)|spill]] ([[vinsj]]) om bord på flåten, en [[Dregg|varpedregg]] (anker) ble rodd ut og sluppet til bunns eller trossa ble festet til et festepunkt på land. Flere mann kunne nå gå rundt spillet og sveive flåten forover. Spillflåter ble blant annet benyttet på [[Osensjøen]]. Det ble også enkelte steder bygget varpeprammer eller [[varpebåt]]er som kunne dra flåtene fremover.<ref name=":6" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://sorlistoa.no/kunnskap|tittel=Kunnskap - Sørlistøa fløtermuseum|besøksdato=2022-09-28|verk=sorlistoa.no}}</ref>

Istedenfor flåter kunne man også slepe tømret som løstømmer ved hjelp av en lense rundt tømmeret. En slik lense hadde mange lokale navn som ringbom, tømmerbom eller grime.<ref name=":6" />

[[Dampbåt]]er ble brukt i fløtinga fra 1830-40 årene, men det var først på begynnelsen av 1900-tallet dampbåtene fikk sin store utbredelse innen tømmerfløting. Bruk av dampbåter forenklet arbeidet betraktelig. Dampbåtene kunne være [[slepebåt]]er, [[varpebåt]]er eller [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåter]]. [[DS «Kong Ring»|D/S Kong Ring]], den første dampbåt ([[hjuldamper]]) som ble bygget i Norge, ble tatt i bruk på [[Tyrifjorden]] i 1837 for passasjer og tømmertransport. Men den 10 [[Hestekraft|hk]] motoren viste seg å være for svak til tømmertransport så den ble erstattet av [[DS «Kong Halfdan»|D/S Kong Halfdan]] (1838) allerede i 1840. Kong Halfdan, som hadde hele 12 hk, hadde gått på [[Randsfjorden]] og var slept derfra til Tyrifjorden på vinteren. På [[Øyeren]] ble [[DS «Kong Hakon»|D/S Kong Hakon]] satt i drift i 1849.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/d-s-kong-halfdan-dampbater-pa-tyrifjorden/|tittel=D/S Kong Halfdan – Dampbåter På Tyrifjorden – Historier.no|besøksdato=2022-09-28|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>

Det fantes kraftigere slepebåter som for eksempel [[DS «Trysilknut»|D/S Trysilknut]] (1914), med 70-75 hk, som på en sesong kunne fraktet 65 000 tylfter (nærmere 800 000 stokker) over [[Osensjøen]]. Slepingen på den tiden gikk i sakte fart, [[DS «Grev Wedel»|D/S Grev Wedel]] (1875) slepte 5-6000 tylfter på Tyrifjorden fra [[Bjørkehengsle]]t til [[Vikersund]] (ca. 26&nbsp;km) på 21 timer når alt gikk greit og opptil det dobbelte når det var problemer.<ref name=":6" /><ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012986459/d-s-trysilknut|tittel="D/S Trysilknut"|besøksdato=2022-09-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/d-s-grev-wedel-dampbater-pa-tyrifjorden/|tittel=D/S Grev Wedel – Dampbåter På Tyrifjorden – Historier.no|besøksdato=2022-09-28|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>

På slutten av 1950-tallet ble mange av dampbåtene ombygget til maskinskip, D/S Trysilknut ble til M/S Trysilknut i 1958 og fikk en 135 hk [[Dieselmotor|diselmotor]]. [[MB «Mørkfos»|D/S Mørkfos]] (1912) på Øyeren fikk i 1953 en 3-sylindret dieselmotor og ble til M/B Mørkfos.