Redigerer Sveitserstil (avsnitt)

=== Jernbanearkitektur ===
Sveitserstilen ble brukt på en rekke nye stasjonsbygninger etter hvert som [[jernbane]]nettet i Norge ble bygget ut i de årene stilen var på sitt mest dominerende. Jernbanestasjonene ble sett på som et uttrykk for statsmaktens synlige nærvær i bygdene, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at den norske stat kunne være bekjent av den. Stasjonsbygningene hadde venterom for de reisende med toaletter, og de kunne ha beboelsesrom for betjeningen og for stasjonsmesteren og hans familie. Større stasjonsbygninger kunne også ha kafé eller restaurant.

Jernbanearkitekter som arbeidet i sveitserstil var [[Georg Andreas Bull]], statsbanenes arkitekt fra [[1863]] til [[1872]]. Han ble etterfulgt av [[Balthazar Lange|Conrad Balthazar Lange]] som arbeidet med jernbanearkitektur i årene [[1878]]—[[1883]]. [[Paul Due]], som var ansatt i statsbanene fra [[1891]] til [[1910]], produserte om lag 2000 bygningstegninger.

Utbredelsen av sveitserstil i jernbanens bygninger gjorde at den ble spredt utover i landet og levde videre der til langt ut på [[20. århundre|1900-tallet]].<gallery>
Fil:Krøderen stasjon.jpg|[[Krøderen stasjon]], tegnet av [[Georg Andreas Bull]] (1872)
Fil:Kjelsaas stasjon rk 165294 IMG 1688.JPG|[[Kjelsås stasjon]], tegnet av [[Paul Due]] (1900)
Fil:Stjoerdal railway station.jpg|[[Stjørdal stasjon]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1902)
Fil:Ronglan stasjon 1.jpg|[[Ronglan stasjon]] [[Levanger]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1902)
Fil:Grindvoll stasjon.jpg|[[Grindvoll stasjon]], tegnet av [[Paul Armin Due]] (1909)
</gallery>