Redigerer Sveising (avsnitt)

== Sveiseforberedelser og dokumentasjon ==
Før en starter å sveise, kreves det i flere bransjer at viktige prosesser gjennomgås; at arbeidsstykker er korrekt dokumentert (for eventuelt å bli etterprøvet), er et annet krav.<ref>Se for eksempel DNV-OS-C401 kapittel 2.</ref>

=== Sveiseprosedyrer ===
En starter med en plan (''pWPS'') for hvordan en sveis skal utføres. Dette inneholder all informasjon om sveisen.

En sveiser så opp en prøvesveis i kontrollerte omgivelser. En beskriver (i en ''WPS'' - engelsk for ''welding procedure specification'') det en har gjort i detalj, som hvilke ståltyper som skal sveises sammen, hvilke elektroder som skal brukes, hvor mye forvarme og ettervarme som skal brukes, hva slag sveisemetode som skal brukes, sliping og så videre. Denne tester en så med ikke destruktive tester som [[ultralyd]] eller radiografi for innvendige sveisefeil og [[magnetpulver]] eller penetrant for overflatesprekker. En tar ut prøvestykker og tester [[flytespenning]], bruddspenning, tøyning ved brudd og hardheten i sveisen. En tar også ut tester for å teste skårseighet (Charpy-test) eller seighet ved sprekkvekst (''CTOD-test'') ved behov. Dersom en feiler med å tilfredsstille kravene ved en test, kan en ofte tillate seg å ta en test til på samme måte, men om den også feiler vil en normalt måtte lage en annen måte å sveise på som gir bedre resultater. Dokumentasjonen samles (i ''WPQR'' - engelsk for ''welding procedure qualification record'') og kan så brukes som grunnlag i produksjonen av like og tilsvarende tester. En kan typisk bruke sveiseprosedyren for inntil dobbelt så stor eller halvparten så liten tykkelse som det testen er utført med. Det vil også være begrensninger i formen på de to stålkonstruksjonene som skal sveises sammen.

=== Sveisesertifikater ===
Den som sveiser må ha et sertifikat. Sertifikatene har forskjellig vanskelighetsgrad som forteller hva slags sveiser en er kvalifisert for. Av de vanskeligste er å sveise, er hvor en har hele sveisen over seg. I tillegg er det ulike vanskelighetsgrader, avhengig av utformingen på sveisen og tykkelsen på materialene en skal sveise. [[Aluminium]]ssveising regnes som vanskeligere enn å sveise i stål. Etter at en har gjort sveisingen skal sveisene kontrolleres. Sertifikatene utstedes oftest av den bedriften en arbeider i, men blir ofte bevitnet av en uavhengig part. I Norge er det vanlig at den enkelte sveiser eier sertifikatene, men en del bedrifter anser sertifikatene som deres eiendom siden de bekoster testingen. Når sertifikatene er bedriftens eiendom, forebygger en forfalskninger av sertifikater.

Operatører av sveisemaskiner trenger normalt ikke sveisesertifikat, men skal likevel ha dokumentert opplæring i bruken av sveisemaskinen.

=== Ikke destruktiv testing ===
På samme måter som sveiseren, skal også den som gjør ikke-destruktiv testing ha sertifikater. Det blir utstedt sertifikater på hver enkelt testmetode. Sertifikatene deles gjerne i nivåer - 1, 2 og 3. På nivå 3 vil store bedrifter som regel bare ha en person, som har et overvåkingsansvar overfor de andre. Den praktiske testingen gjøres gjerne av personell på nivå 2.

=== Laboratorier ===
For å kunne gjøre destruktiv testing har mange av de større mekaniske bedriftene egne laboratorier. Andre har avtaler med andre bedrifter, en prøveanstalt eller et laboratorium ved en høyskole eller universitet. For å kunne gjøre testingen må laboratoriet være sertifisert av en akkreditert institusjon eller et klasseselskap.