Redigerer Svaneapoteket i Bergen (avsnitt)

==Nåværende bygning==
[[Fil:Labsvane2.jpg|thumb|Laboratoriet slik det ble bygget av apoteker Lothe.]]
[[Fil:Reseptsvane.jpg|thumb|Resepturen slik den så ut på 1970-tallet.]]
[[20. november]] [[1920]] kom bygningen til syne da stillasene ble fjernet. Nye Svaneapoteket kneiste som en borg på branntomten der få andre bygg var kommet opp. I kjelleren og andre etasje var det svære lagerrom tilknyttet apoteket i første etasje, mens det var leiligheter i de øverste etasjene. På loftet var det en rekke hybler med [[toalett]] og bad på deling, men utstyrt med moderne gasskjøkkener. Apoteker Johan Lothe hadde stått sentralt i innredningen, han fikk velge [[arkitekt]]er og planla fremstilling av egne medisiner. Faktisk hadde han en periode 90 ansatte i sving i [[fabrikk]]en i de øvre etasjene. Bygningens inngangsparti er en ren kopi av den gamle portalen, men av stein og ikke tre. Tak-ornamentet, typisk for bergenske trehus på 1700-tallet, er også det samme som på den nedbrente bygningen. Det ble sagt at svanen over portalen inneholdt omsmeltet [[metall]] fra gamleapoteket. Åpningen fant først sted [[18. mai]] [[1921]], men nybygget fikk lite oppmerksomhet, kanskje fordi arkitektene Arnesen og Kaarbø på samme tid reiste et annet bygg tvers over [[Vågen (Bergen)|Vågen]]: «Det kommunale folkekjøkken og arbeiderhjem», i dag kjent som hotell Rosenkrantz.<ref>Nicholas Møllerhaug: «Apotekborg og medisinfabrikk i Strandgaten», ''[[Bergensavisen]]'' 31. oktober 2020</ref>

Som representant for grunneierne satt apoteker Johan Lothe i [[jury]]en for den store reguleringskonkurransen. Han valgte [[Fredrik Arnesen]] og [[Arthur Darre Kaarbøe]] som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiver fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Svaneapoteket er en god representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og [[dyrtid]] på grunn av krigen i [[Europa]] gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist. Bygningen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur, og endte opp med [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]].<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

===Ombygninger i nyere tid===
[[File:Swan_apotheke_Bergen.JPG|thumb]]
Det nye apoteket åpnet sine dører [[18. mai]] [[1921]], og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk [[fabrikk]]. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av [[Universitetet i Bergen]] og den [[farmasøyt]]iske utdannelsen i [[Norge]]. Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltakelse i arbeidet med [[Bergen Museum]] viser. I den nye apotekbygningen er svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er svanen brukt i border under taket og øverst på de to store [[søyle]]ne som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. I selve oppgangen til Strandgaten nr. 6 ser vi svanen på alle [[heis]]dørene oppover i bygningen.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord-Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i [[1993]]. Det hadde fliser både på vegger og gulv. I dag er veggflisene bevart i rom som nå brukes til spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom, hvor flere personer skylte og vasket flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor lå maskinrommet med en mengde tekniske innretninger til forskjellige formål, blant annet [[tablett]]produksjon. Det siste legemiddelet som Svaneapoteket selv produserte, var [[avføring]]stabletten ''Ofa tarmbørst''. Først på slutten av 1980-årene ble dispenseringsavdelingen lagt ned, der man laget [[hostesaft]], stikkpiller, dosepulver etc.<ref>««Orgelet» er flyttet», ''[[Bergens Tidende]]'' 22. oktober 2009</ref>

Apoteket hadde en egen avdeling for «dispensering» (oppfylling) av medikamenter i 2. etasje. Her var det òg en egen sterilavdeling som på [[1970-årene|70-tallet]] skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom, blant annet garderober for personalet, og lagerplass for både ferdige produkter og råvarer.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Apoteket ble ombygget i [[1993]], [[1999]] og [[2014]]. Ved den siste ombyggingen forsvant resten av interiøret fra 1921, deriblant «orgelet» med klokke, skap og skuffer, som ble overtatt av [[Bymuseet]] og lagret der.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/bXAn5/reddet-klenodium-fra-svaneapoteket «Reddet klenodium fra Svaneapoteket», ''Bergens Tidende'']</ref> I mars [[2021]] overtar [[Norrøna Sport|sportskjeden Norrøna]] 250 kvadratmeter av Svaneapotekets lokaler. Selve butikken forblir i hovedsak den samme, men Norrøna overtar lokalene bak, der farmasiproduksjonen tidligere holdt til. Dermed forsvinner Svaneapotekets gamle [[kobber]]dør fra før bybrannen, men også denne er donert til Bymuseet.<ref>Svaneapoteket bygger om, ''[[Bergensavisen]]'' 16. januar 2021</ref>