Redigerer Sudan (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Northern_Sudan_states_numbered.svg|høyre|300x300pk]]
{{Utdypende artikkel|Sudans delstater}}
Republikken Sudan er inndelt i 18 delstater (wilayat):
# Al Khartum
# Shamal Kurdufan ''(navnet betyr Nord-Kurdufan)''
# Ash Shamaliyah ''(navnet betyr Nord, Nordligst)''
# Kassala
# [[An-Nil al-Azraq]] ''(navnet betyr Den blå Nilen)''
# [[Nord-Darfur|Shamal Darfur]] ''(navnet betyr Nord-Darfur)''
# Janub Darfur ''(navnet betyr Sør-Darfur)''
# Janub Kurdufan ''(navnet betyr Sør-Kurdufan)''
# [[Al Jazirah]]
# An Nil al Abyad ''(navnet betyr Den hvite Nilen)''
# Nahr an Nil ''(navnet betyr Nil-elven)''
# Al Bahr al Ahmar ''(navnet betyr Rødehavet)''
# Al Qadarif
# Sinnar
# Gharb Darfur ''(navnet betyr Vest-Darfur)''
# Wast Darfur ''(navnet betyr Sentral-Darfur)''
# Sharq Darfur ''(navnet betyr Øst-Darfur)''
# Gharb Kurdufan ''(navnet betyr Vest-Kurdufan)''

=== Menneskerettigheter ===
==== Trosfrihet og religionsforfølgelse ====
Til tross for at Sudan gjennom grunnloven og internasjonale avtaler har forpliktet seg til å respektere trosfriheten, rapporteres det om omfattende brudd på denne rettigheten. Kristne, særlig konvertitter fra islam og kristne med etnisk afrikansk bakgrunn, utsettes for systematisk diskriminering, vold og trusler.

I kjølvannet av militærkuppet i 2021 og utbruddet av borgerkrigen i april 2023, har situasjonen for religiøse minoriteter forverret seg drastisk. Over 150 kirker har blitt angrepet, ødelagt eller beslaglagt.<ref>{{cite web|url=https://www.uscirf.gov/news-room/releases-statements/uscirf-sounds-alarm-attacks-against-religious-communities-sudan|tittel=USCIRF sounds alarm on attacks against religious communities in Sudan|dato=2024-04-19|besøksdato=2025-06-02|utgiver=USCIRF}}</ref> Enkelte kirker er blitt omgjort til militærbaser, og kristne ledere har blitt bortført eller drept.<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

[[Konversjon (religion)|Konvertitter]] fra islam risikerer å bli utstøtt av familien, fratatt barn, utsatt for vold eller drept. Det er også rapportert at kristne kvinner blir bortført og tvangsgiftet med muslimer, og at jenter er blitt utsatt for seksuelle overgrep av både milits og sikkerhetsstyrker.<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/global-development/2023/may/16/sudan-reports-of-women-being-raped-in-khartoum-by-armed-men|tittel=Sudan: Reports of women being raped in Khartoum by armed men|dato=2023-05-16|utgiver=The Guardian|besøksdato=2025-06-02}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.dw.com/en/sudan-un-condemns-sexual-violence-amid-weeklong-cease-fire/a-65723621|tittel=UN condemns sexual violence in Sudan|dato=2023-05-24|utgiver=Deutsche Welle|besøksdato=2025-06-02}}</ref>

Sudan har undertegnet flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, inkludert ICCPR og CRC, men disse etterleves i liten grad. Blant de mest dokumenterte bruddene er:
* forbud og vold mot kirkebygg (ICCPR art. 18),
* trakassering og vold mot kristne kvinner for å ikke følge islamsk kleskode (ICCPR art. 18),
* arrestasjoner og trusler om blasfemi mot kristne (ICCPR art. 19),
* systematisk diskriminering av barn i kristne familier (CRC art. 14).<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025: Sudan|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen [[Åpne Dører]] er Sudan blant de fem landene i verden hvor kristne opplever mest forfølgelse. I 2025 ble landet rangert som nummer fem på organisasjonens World watch list, med svært høye nivåer av vold og press mot kristne i både privat-, familie-, samfunns- og nasjonalt liv.<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

==== Andre brudd på menneskerettighetene ====
I Sudan er homofili straffbart. Homofile risikerer fengsel på livstid.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2021|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> «Homoseksuell adferd» kan føre til dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cmi.no/publications/7200-blog-from-sudan-the-sudanese-revolution-a-fight-for-lgbtqi-rights|tittel=Blog from Sudan: The Sudanese Revolution: A fight for LGBTQI+ Rights?|besøksdato=2025-06-02|dato=2019-05-07|språk=en|verk=CMI - Chr. Michelsen Institute|sitat=In Sudan, the Islamist regime has viewed homosexuality as a crime against God. Loving a person of the same sex is punishable by death, according to the country’s criminal law from 1991.}}</ref>

Det rapporteres også om utstrakt rasisme og forskjellsbehandling basert på etnisitet i Sudan.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cmi.no/publications/9555-no-race-no-tribe-the-december-revolutions-struggle-for-an-inclusive-national-identity|tittel=‘No race, no tribe’: The December revolution’s struggle for an inclusive, national identity|besøksdato=2025-06-02|dato=2025|språk=en|verk=CMI - Chr. Michelsen Institute|sitat=When the young revolutionaries’ slogan ‘Oh, racist and arrogant one, the whole country is Darfur’ echoed in the streets during Sudan’s December revolution, the youth were not simply voicing their support for Darfur. They were distancing themselves from the Islamist regime and its failure to build a united country and bring an end to racism. {{!}} Behind their slogans lies a history of racism and ethnic tensions that have long been part of the social fabric of Sudan and has often led to violence. The revolution sought to quell these tensions, but the ongoing war has reignited them, putting the youth’s vision of unity to the test.For decades, Sudanese governments, from independence to Omar al-Bashir’s Islamist regime, have failed to build a sense of national unity. Instead, they have implemented policies that reinforced ethnic divisions, like the Native Administration system, described by many as a colonial tool designed to divide local populations along ethnic lines and govern them indirectly through traditional leaders. These policies promoted a singular identity that marginalized large segments of Sudanese society. As a result, ethnic conflicts became part of Sudanese reality.}}</ref>

=== Forholdet til Norge ===
Norge har hatt en ambassade i [[Khartoum]] siden 2005 og Sudan er representert med en [[Sudans ambassade i Oslo|ambassade i Oslo]]. Grunnet sikkerhetssituasjonen ble Norges ambassade i Khartoum stengt i 2023 og drives midlertidig fra [[Nairobi]], [[Kenya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norway.no/en/sudan/for-nordmenn/om-ambassaden/|tittel=Om ambassaden|besøksdato=2025-01-10|språk=no|verk=Norgesportalen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norske-diplomater-evakuert-fra-sudan-1.16384352|tittel=Norske diplomater evakuert fra Sudan|besøksdato=2025-01-10|dato=2023-04-23|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Samlet norsk humanitær støtte til Sudan var 320 millioner kroner i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-oker-stotten-til-fns-arbeid-i-sudan/id3018970/#:~:text=Samlet%20norsk%20humanit%C3%A6r%20st%C3%B8tte%20til,123%20millioner%20kroner.|tittel=Norge øker støtten til FNs arbeid i Sudan|besøksdato=2025-01-10|dato=2023-12-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>