Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Skriftlige kilder før 1135 ===
[[Hauksbok]] fra ca. år 1300 forteller at Finn den rike som var sønn av Halldor Hognesson og Hamnar-Orm, begge var fra Stavanger. De bosatte seg ved Mulahverfi på [[Island]] i [[landnåmstiden]].<ref>[[Landnåmabok]] etter [[Hauksbok]], omsett av Jan Ragnar Hagland, Stavanger, 2002, kapittel 23 og 25.</ref> [[Sturlabok]] nevner også de to.<ref>http://www.snerpa.is/net/snorri/landnama.htm – se kapittel 17.</ref> Arne Kvitrud argumenterte at de var fra det som ble byen Stavanger.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>

I [[Den legendariske saga om Olav den hellige]] er det skrevet om kong [[Olav Haraldson]] i 1028 før slaget med [[Erling Skjalgsson]]: «Det var føre jul på [[Thomasmesse]]dagen at han siglde sørifrå Stavanger med tre skip inn i Soknasundet».<ref>Flokenes, 2000, side 77.</ref> Det er usikkert om Stavanger-navnet ble tilføyd i ettertid.

Omkring 1120 ble det laget en liste over nordiske bispedømmer, – den såkalte Firenze-lista.<ref>Helle, 1975, side 52.</ref> På denne lista er Oslo, Bergen og Trondheim bispedømmer, men ikke Stavanger. Ifølge [[Eldbjørg Haug]] er Firenze-listen fra 1122 bygget på et langt eldre forelegg, og at det er til liten hjelp i dateringen av bispesetet i Stavanger.<ref>Haug, 2005.</ref>

Den anglo-normanniske historieskriveren [[Ordericus Vitalis]] skrev omkring 1135 at kong [[Sigurd Jorsalfare]] grunnla klostre og bispedømmer i sitt rike etter brødrenes død.<ref>Helle, 1975, side 52.</ref> Han lister også opp seks byer (''civitates'') i Norge: Bjørgvin (Bergen), [[Konghelle]], [[Kaupang]] (Nidaros), [[Borg]] (Sarpsborg), [[Oslo]] og [[Tønsberg]]. Stavanger er ikke nevnt blant dem.<ref>Kolsrud, 1925, side 38.</ref>

[[Morkinskinna]] omtaler Stavanger omkring 1128.<ref>Unger, 1867, side 197-198.</ref> Kong [[Sigurd Jorsalfare]] ville skille seg og ta seg en ny kone – Cecilia. Biskopen i Stavanger godkjente dette mot å få store gaver av kongen. En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha vært en viktig politisk begivenhet. Ifølge Kvitrud er det underlig at de [[islandske annaler]], [[Heimskringla]] eller andre sagaer ikke omtaler dette ekteskapet, eller hendelsen i det hele tatt.<ref>Kvitrud, 2000</ref> [[Finnur Jónsson]] påpeker også at denne teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av Morkenskinna.<ref>Sørheim, 2010, side 300.</ref> 

==== Arnórr Þórðarson jarlaskald ====
I [[Heimskringla]] er Stavanger omtalt i kong [[Magnus den gode]]s saga. I versjonen i [[Flateyjarbok]] lyder teksten:<ref>Flateyjarbok, 1868, side 271.</ref> «stirdun hielldu Stafangr nordan». I en senere utgave av [[Heimskringla]]<ref>Sturlason, 1968, side 496.</ref> er teksten oversatt og omdiktet som: «Nordfra styrte der de stive Stavner ut forbi Stavanger». [[Heimskringla]] forteller at [[Arnórr Þórðarson]] laget teksten. Han ble kalt for jarlaskald og var islending. Han var født omkring 1012 og døde etter 1073.<ref>Paasche, 1926, side 246.</ref> Sitatet er trolig fra kvadet [[Hrynhenda]]. [[Magnusdrapa]] dekker også omtrent det samme. Hrynhenda ble laget omkring år 1045.<ref>Whaley, 1993, side 21.</ref>

Brøgger antok i 1915 at Arnórr viste til [[Stavangerfjorden]] i [[Sunnfjord]].<ref>Brøgger, 1915, side 255.</ref>

==== Sankt Svithun ====
Domkirken hadde et armbein («armlegg») fra [[sankt Svithun]].<ref>DN IV nummer 1074- http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= og i oversettelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.</ref> En har ment at kirken fikk armbeinet da kirken ble innviet, og at kirken samtidig ble viet til Sankt Svithun. Eldbjørg Haug legger vekt på at en bare kjenner til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong [[Knut den mektige]]s tid, 1093 og 1150, og at armbeinet må ha vært tatt ut på et av disse tidspunktene.<ref>Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jamfør også Helle, 2008.</ref> Knut Helle mente at helgenskrinet kan ha vært åpnet flere ganger. Ingen skriftlige kilder knytter sankt Svithun til Stavanger før i 1205.<ref>[[Skálholt|Skålholtsbok]] yngsta, [[Baglersagaene|Böglunga sogur]], side 262</ref> Armbeinet kan også ha vært knyttet til en eventuell trekirke der Domkirken står nå.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>

I [[Breviarium Nidrosiense]] fra 1516 er det en [[latin]]sk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i WInchester, vær glade folk i Stavanger."<ref>Lapidge, 2003, side 133.</ref> Prekenen inneholder opplysninger som Michael Lapidge mente må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.<ref>Lapidge, 2003, side 129 og 134.</ref> Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til [[Nidaros]]. Eldbjørg Haug mente at det var en eldre engelsk Svithunliturgi fra perioden 966-1066, og at Svithunkulten kom til Stavanger i eller nær denne perioden.<ref>Eldbjørg Haug foredrag på Arkeologisk Museum i Stavanger 19. april 2005 i regi av Byhistorisk Forening.</ref>