Redigerer Spanias historie (avsnitt)

== Spania i opplysningstiden ==
[[Fil:Meléndez, Miguel Jacinto - Philip V, king of Spain, in suit of hunt - Google Art Project.jpg|thumb|Kong [[Filip V av Spania]], den første spanske kongen av [[Huset Bourbon|Bourbon]]-dynastiet]]
[[Fil:Esquilache riots.jpg|thumb|Fra opptøyene i [[Madrid]] i [[1766]]. Frihandelen hadde sørget for en stor økning i kornprisene, noe som førte til at kongen ble jaget fra byen. Maleri av [[Francisco Goya]] ]]
[[Fil:Francisco de Goya - Godoy como general - Google Art Project.jpg|thumb|[[Manuel Godoy]], dronningens elsker og førsteminister i Spania 1792-1797 og 1801-1808. Maleri av [[Francisco Goya]], Real Academia de Bellas Artes de San Fernando, Madrid]]

Ved den siste habsburgkongen [[Karl II av Spania|Karl IIs]] død i [[1700]] startet [[den spanske arvefølgekrigen]]. Karl hadde utpekt den franske kongen [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIVs]] barnebarn Philippe som sin etterfølger, noe hverken de andre europeiske stormaktene eller habsburgerne kunne godta. Denne krigen varte frem til [[1713]] og endte med at Philippe ble konge av Spania som [[Filip V av Spania|Filip V]]. Filip mistet imidlertid arveretten til den franske tronen som en del av fredsavtalen, noe som forhindret en fremtidig union mellom landene.

Omfattende reformer av statsapparatet ble igangsatt av Filip. Spania hadde hatt en desentralisert politisk struktur med regionale parlamenter, dette ble nå omgjort og hele riket ble organisert etter kastiljansk modell. Filip hentet også inn dyktige franske og italienske ministre som erstatning for den korrupte spanske adelen.

Filip hadde store utenrikspolitiske ambisjoner og deltok i mange kostbare kriger. I [[Den polske tronfølgekrig]] greide Filip å gjenerobre tapte italienske besittelser og gav dem til sønnen [[Karl III av Spania|Karl]] (senere Karl III av Spania). I [[1743]] trakk Filip seg tilbake fra styret av Spania og overlot ansvaret til ministeren, [[Zenón de Somodevilla y Bengoechea, marki av Ensenada]]. Somodevilla viste seg å være en dyktig statsmann, som gjennomførte en rekke reformer.

Filip ble etterfulgt av sønnen [[Ferdinand VI av Spania|Ferdinand VI]] i [[1746]]. Ferdinand var en svak hersker som overlot mesteparten av styret til familie og byråkrater. Utenrikspolitisk førte Ferdinand en nøytral linje, og Spania holdt seg derfor utenfor [[syvårskrigen]]. Dette endret seg etter Ferdinands død i [[1759]], da halvbroren Karl III kom på tronen. Karl III førte Spania inn i syvårskrigen i [[1761]], men etter en serie med nederlag mot [[Storbritannia]] måtte Spania avstå blant annet [[Florida]].

Karl III fortsatte Ferdinand VIs arbeid med å redusere kirkens makt i Spania. Ferdinand VI hadde sørget for at Spania selv fikk rett til å utpeke sine biskoper, men i [[1767]] sørget Karl III for å utvise alle [[Jesuittordenen|jesuitter]] fra landet. [[Den spanske inkvisisjonen]]s arbeid ble også kraftig trappet ned.

Karl III var også tilhenger av [[frihandel]]. Han gikk bort fra [[proteksjonisme]]n som hadde preget spansk [[handel]]spolitikk i flere århundrer, og liberaliserte [[korn]]handelen i [[1765]]. Dette slo imidlertid uheldig ut og førte til skyhøye kornpriser i Spania med påfølgende opptøyer i [[1766]]. I [[1777]] ble [[José Moñino y Redondo, greve av Floridablanca|greven av Floridablanca]] ny sjefsminister. Floridablanca fulgte opp kongens frihandelspolitikk med å tillate de spanske koloniene å handle direkte med andre land. Handelsavtaler ble underskrevet med [[Marokko]] og [[Det osmanske rike]], og en [[sentralbank]] ble etablert.

Spansk suksess i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] førte til at Spania gjenvant store deler av territoriene som gikk tapt i syvårskrigen.

I [[1788]] døde Karl III, og tronen gikk videre til den nest eldste sønnen [[Karl IV av Spania|Karl IV]]. Karl IV var notorisk uinteressert i politikk, og overlot styret til dronningen, [[Maria Louisa av Sachsen|Maria Louisa]]. [[Den franske revolusjon|Revolusjonen i Frankrike i 1789]] gjorde at mange så med skepsis på Floridablanca og hans liberale holdninger, noe som førte til at han ble avsatt og fengslet i [[1792]]. Dronningen plasserte da sin elsker [[Manuel Godoy]] i stillingen som sjefsminister. Godoy og dronningen gikk så inn for å omgjøre reformene til Floridablanca.