Redigerer Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

==Repatriering ==
[[Fil:Tyske fangeleire for russere i Norge - PA0276U1 19.jpg|thumb|Frigjorte sovjetiske krigsfanger (våren 1945) i samtale med tolken [[Gunvor Galtung Haavik]]. {{byline|[[Leiv Kreyberg]]}}]]
[[Fil:Tromsø, 22 June 1945 Russian Ex-Prisoners Marching to the Murmansk Ship by Stephen Bone IWM IWM LD 5443.jpg|thumb|22. juni 1945 i Tromsø - sovjetiske ex-krigsfanger marsjerer til et skip som skal frakte dem til Murmansk. Tegning av Stephen Bone. Tilhører [[Imperial War Museums]]. ]]
Sommeren 1945 ble fangene sendt tilbake til Sovjetunionen. Mange fanger var engstelige for hva som ville skje, ofte med god grunn. Enkelte rømte, andre dekket seg bak falske navn. Politiet hadde ordre om å finne de som hadde stukket seg vekk.<ref name="ReferenceB">Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 25</ref>

De fleste fangene hadde god grunn til å frykte hjemkomsten til Sovjetunionen. Ordre 227 fra Overkommandoen i [[Den røde armé]] gjorde det klart at de eneste alternativer en sovjetsoldat hadde var å kjempe eller dø. «Ikke ett skritt tilbake». Ordre 270 definerte alle sovjetsoldater i krigsfangenskap som landsforrædere.<ref name=":3" />

Det var i tråd med [[Jalta-avtalen]] at også de sovjetiske overløperne ble utlevert til Sovjetunionen. De som hadde kjempet på Hitler-Tysklands side ble regnet som [[landsforræder]]e, slik som de norske [[frontkjemper]]ne.<ref name=":4" />

Ifølge [[Marianne Neerland Soleim]] er det uklart hva som skjedde med mange av de sovjetiske fangene da de kom hjem, men mottakelsen var alt annet enn varm. Hospitalskipet «Stella Polaris» gikk to turer fra Nord-Norge til Murmansk med krigsfanger i juli 1945. 
{{sitat|Da de gikk i land ble de transportert vekk som kveg, og på meg virket det som om de ikke hadde ventet en slik mottagelse. De var opprømte da de fikk se sovjetisk land, men alle, også de syke som var blitt kjørt til kaien i ambulanser i Norge, ble kjørt vekk på åpne lastebiler |Rapport fra mannskapet på hospitalskipet Stella Polaris <ref name="Marianne Neerland Soleim 1945">Marianne Neerland Soleim: SOVJETISKE KRIGSFANGER I NORGE 1941-1945. Antall, organisering og repatriering. Spartacus forlag 2009.</ref> }}
Enkelte ble henrettet straks etter tilbakekomst, andre ble sendt til nye år med tvangsarbeid. Noen få rapporter eksisterer om lykkelig slutt, hjemføring og medaljer. Den dårlige behandlingen av hjemvendte krigsfanger er en skamplett i Russlands historie, og et tabu i den russiske offentligheten, forteller Soleim i sin avhandling.<ref name="Marianne Neerland Soleim 1945"/><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/801585|tittel=Bakgrunn: De ukjente krigsfangene|besøksdato=2021-05-12|dato=2011-01-20|fornavn=Maja|etternavn=Sojtaric|språk=no|verk=forskning.no|forlag=UiT Norges arktiske universitet}}</ref>

Et tyvetalls russere klarte likevel å bli værende igjen i Norge.<ref name="ReferenceB"/>

Tyske militære myndigheter opprettet kartotekkort på alle sovjetiske krigsfanger. Disse kortene havnet etter krigen i Sovjetsamveldets varetekt. Det gjaldt både de som døde i fangeleirene, og de som overlevde. Når en tidligere fange søkte om jobb var det lett for myndighetene å finne ut at vedkommende ikke var en ''førsteklasses'' borger. Førsteklasses borgere hadde ikke bakgrunn som krigsfanger i utlandet.<ref>Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 294</ref>