Redigerer Slaveri (avsnitt)

==== Trelldom og slaveri i Norden ====
{{Hoved|Trell}}
Trelldom er den tradisjonelle skandinaviske betegnelsen på slaveri. I førkristen tid var bruk av treller vanlig i [[Norge]] og [[Skandinavia]]. I [[vikingtiden]] benyttet skandinavene seg av treller, både ufrie skandinaver og treller som ble røvet fra andre land i [[Europa]]. Det å holde treller var nedfelt i lovene, men 3–4 generasjoner etter vikingtoktene hadde trellene tjent opp nok til å kunne kjøpe seg fri. Vikingene førte slaver fra [[Baltikum]] til [[Konstantinopel]], og de tok slaver på [[Irland (øy)|Irland]] og førte dem til arabiske land, hvor hvite treller var en svært populær handelsvare. I Skandinavia forsvant slaveriet i løpet av 1100-tallet, men trellenes frigjøring var ingen kampsak for kirken. Høvdinger på [[Island]] røvet iblant hverandres kvinner for å øve press på motstanderen. Man vet også at kvinner kunne være med på å planlegge ran av seg selv. Så sent som i 1170-årene utstedte erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] et brev der han lyste i [[bann]] alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, men også refset de kvinner som lokket til seg medsøstre ved å sjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs for Island, der det var underskudd på kvinner. Kvinnerov må ha vært et merkbart problem også i Norge når erkebiskopen engasjerte seg i det.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>

Trelleholdet i Norge var trolig på sitt høyeste ca. år [[1000]]. Hvor stort omfang det hadde, er umulig å si med sikkerhet. Den [[England|engelsk]]e [[Domesday Book]] fra [[1086]] oppgir at 9 % av den totale engelske befolkningen var slaver, men dette trenger ikke å si så mye om norske forhold. I tidlig [[middelalder]] ble [[prest]]ene ofte rekruttert blant trellene. [[Gulatingsloven]] fra første halvdel av 1100-tallet sier at hvis prestene bryter biskopenes påbud, skal de bøte for det, for «prestane skal styrast med hogg», en formulering som oftest ble brukt om treller. Men i løpet av det første århundret etter kristningen av Norge gikk prestene gradvis over til å bli respekterte samfunnsmedlemmer som også kunne gifte seg inn i etablerte familier.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 84), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

Når en fri person ble gjort til slave, ble vedkommende snauklipt, fikk nytt navn og ofte en ring rundt [[hals]]en. Når en trell ble frigjort, ble halsringen fjernet, derav ordet ''frihals'', som i kristen [[terminologi]] ble til ''frelse''. Vedkommende skulle feire med et frelses[[øl]]. Som [[løysing]] var han og hans barn like fullt nokså avhengige av sin tidligere eier. Blant annet måtte de ikke motarbeide vedkommende; i så fall risikerte de å bli slaver igjen.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 20)</ref> Før [[Alltinget]] på Island var opprettet i [[930]], ble bonden på gården Blåskog øst for [[ting (forsamling)|ting]]et på Kjalarnes, dømt fredløs for drapet på en annen bondes trell eller løysing. Jorden hans ble konfiskert og gjort til tingsted for hele Island.<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 60-61)</ref>

Trellene selv stod ikke under kongens lov. Da stormannen Asbjørn Sigurdsson Selsbane dro sørover for å kjøpe ekstra korn av sin morbror [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]] i et uår, fikk han først avslag fordi kong [[Olav den hellige]] hadde innført forbud mot korneksport fra [[Vestlandet]] på grunn av den dårlige høsten. Men så omgikk Erling forbudet ved å la nevøen kjøpe korn som Erlings treller hadde dyrket. Treller hadde lov å skaffe seg egen inntekt på denne måten, og et forbud rettet mot frie bønder, omfattet ikke dem.<ref>Sverre Bagge: ''Mennesket i middelalderens Norge'' (s. 36), forlaget Aschehoug, Oslo 2005, ISBN 82-03-23282-5</ref>

Mellom 3000 og 4000 nordmenn ble tatt til slaver av nordafrikanske pirater, kanskje flere. De fleste norske slavene var sjøfolk, de kom hovedsakelig fra Bergen, Norges handelssentrum. De ble kapret på Middelhavet fra rundt 1600 fram til 1800-tallet.