Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

== Slagfeltet ==
[[Fil:Panorama waterloo v2.jpg|mini|800px|sentrer|Panoramabilde over slagfeltet, sett fra de britisk-allierte linjene (fra monumentet Løvehaugen) og sørover mot de franske stillingene]]
{{Tekstboks
|overskrift=Styrkenes tilstand ved slagets start
|Flesteparten av styrkene hadde før den 18. juni gjennomført flere dagsmarsjer og slag (slaget ved Ligny og slaget ved Quatre Bras), mange var derfor både sultne og slitne (i tillegg til å være våte, det var et regnskyll kvelden den 17. juni) før slaget begynte.<ref name="JohnKeegan133-142">Keegan 1979, s. 133-142</ref>

De franske styrkene var stort sett erfarne soldater fra tidligere felttog med Napoléon. Den franske siden var også stort sett kun fransktalende, en fordel da det var mindre språklige misforståelser.<ref name="JohnKeegan120-127" />

Den britisk-allierte styrken under Wellington var sammensatt av ulike nasjoner. Den britiske kontingenten besto av skotske, engelske og irske soldater. Det var også tyske emigrantstyrker, the King's German Legion (KGL), styrker fra Hannover og fra Det forente kongeriket Nederlandene som igjen besto av nederlendere og belgiere. Mens KGL var vel ansett var styrkene fra Hannover og det forente Nederlandene mindre trent, og Wellington hadde god grunn til å tvile på deres lojalitet.<ref name="JohnKeegan120-127" />|align=right}}

Området ved høydedraget rett sør for landsbyen Mont-Saint-Jean (Waterloo) ga en sterk forsvarsposisjon for de britisk-allierte styrkene.<ref name="JohnKeegan120-127" /> Den besto av en lang bakkekam som gikk øst-vest, delt av hovedveien til Brussel (som fra sør gikk omtrent rett nord). Langs toppen av bakkekammen gikk veien til [[Ohain (Belgia)|Ohain]], en dyp [[hulvei]]. Nær der veien til Brussel krysset bakkekammen var en stor [[alm]], den var omtrent i senter av Wellingtons stilling, og var hans kommandopost det meste av dagen. Wellington utplasserte sitt infanteri i en linje rett bak toppen av bakkekammen langs veien til Ohain og skjulte ved det mesteparten av sin styrke for franskmennene.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=78, 79}}</ref> Fronten av slagfeltet var relativt kort, om lag 4 kilometer. Det tillot Wellington å stille opp sine styrker i dybde (infanteri i flere rader), noe han gjorde i senter og på høyre flanke, hele veien til landsbyen [[Braine-l'Alleud]] i vest, i forventning at prøysserne kom til å forsterke hans venstre flanke i øst i løpet av dagen.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|p=80}}</ref>

Foran bakkekammen var det tre steder som kunne befestes. Sett fra nord var det helt til høyre herregården [[Hougoumont]] med et stort hus, dekket bak trær. Nord for huset var en hulvei som gjorde det mulig å nå styrkene ved gården uten å usette seg for fiendtlig ild. Helt til venstre lå storgården [[Papelotte]]. Både Hougoumont og Papelotte var befestet og sikret derved Wellingtons flanker. Stillingen ved Papelotte kontrollerte også veien til Wavre der prøysserne lå. På vestsiden av hovedveien og foran resten av Wellingtons frontlinje var bondegården La Haye Sainte som var befestet med 400 lett infanteri fra the Kings German Legion.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|p=149}}</ref> På motsatt side av veien var et ubrukt sandtak hvor 95th Rifle Regiment ble plassert som skarpskyttere.<ref>{{Harvnb|Parry|1900|p=58}}</ref> Stillingen ga en angriper store utfordringer. Et forsøk på å angripe Wellingtons høyre flanke krevde at den befestede stillingen ved herregården Hougoumont ble inntatt. Et angrep på hans høyre senter betød at angriperne måtte marsjere mellom i [[kryssild]] mellom styrkene ved Hougoumont og La Haye Sainte. På venstre flanke ville et angrep også bli møtt med skuddsalver fra La Haye Sainte og rifleskytterne i sandtaket. Et forsøk  på å omgå venstre flanke innebar å kjempe seg frem langs gatene og hekkene i Papelotte og over ganske våte marker.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=141, 235}}</ref>

Den franske styrken samlet seg på en annen bakkekant i sør. Napoléon kunne ikke se Wellingtons stillinger og rykket fram med sine styrker langs veien mot Brussel. På høyre flanke var I. korps under [[Jean-Baptiste Drouet d'Erlon]] med {{formatnum:16000}} infanteri og {{formatnum:1500}} kavaleri pluss en kavalerireserve på {{formatnum:4700}} mann. På venstre flanke var II. korps under Honoré Charles Reille med {{formatnum:13000}} infanteri, {{formatnum:1300}} kavaleri og en kavalerireserve på {{formatnum:4600}} mann. I senter omtrent ved veien sør for vertshuset [[La Belle Alliance]] var en reserve omfattende Lobaus VI. korps med {{formatnum:6000}} mann, {{formatnum:13000}} infanteri fra keisergarden og en kavalerireserve på {{formatnum:2000}} mann.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=83–85}}</ref> Til høyre for den franske baktroppen var landsbyen [[Plancenoit]] og helt til høyre skogen Bois de Paris. Napoléon ledet først slaget fra bondegården Rossomme hvorfra han kunne se hele slagfeltet, men flyttet til en stilling nær La Belle Alliance tidlig på ettermiddagen. Kommando på slagfeltet (som da stort sett var skjult fra hans stilling) ble av Napoléon delegert til marskalk Ney.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|p=91}}</ref>