Redigerer
Slaget ved Poitiers
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Samtidig analyse== Hadde Martell falt ved Poitiers, kunne de langsiktige implikasjonene for europeisk kristendom blitt ødeleggende. Hans seier der, og i de følgende felttogene, kan bokstavelig talt ha reddet Europa og kristendommen, slik vi kjenner den, fra erobring mens kalifatet var forent og i stand til å gjennomføre slike erobringer. Om dette er et «godt» eller «dårlig» resultat avhenger av perspektivet. Sir [[Arthur Clarke]], riktignok ikke historiker, trodde at hvis islam hadde triumfert ved Poitiers, ville århundrer med sekulær strid ha vært unngått, og øst og vest ville vært forent. William Watson tror at det ville ha vært en katastrofe, fordi det ville ha ødelagt alt som er blitt vestlig sivilisasjon etter [[renessansen]]. Alle parter er stort sett enige om at hvis frankerne hadde tapt, eksisterte ingen makt som kunne ha stoppet muslimsk erobring av Italia, og dermed ville det som ble [[den katolske kirke]] gått til grunne. I tillegg utgjorde Martells innføring av stigbøylen og kavaleri i rustning i den frankiske hær startskuddet for [[Ridder|ridderne]] som kom til å danne de vestlige arméenes ryggraden de neste fem århundrene. Og hadde Martell mislyktes, ville det ikke vært noen [[Karl den store]], ikke noe [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|hellig tysk-romersk rike]] eller [[Kirkestaten|kirkestat]]. Det rådende synet hevder at alle disse hendelsene skjedde fordi Martell klarte å begrense islam fra å ekspandere inn i Europa mens det ennå var mulig. Hans sønn tok tilbake Narbonne, og hans barnebarn etablerte [[Marca Hispanica]] på den andre siden av Pyreneene i det som i dag er Catalonia, gjenerobret Girona i 785 og Barcelona i 801. Med frankiske festninger i Iberia dannet dette en permanent buffersone mot islam. Sammen med kongen av Asturias, [[Pelayo]], som startet sin kamp mot maurerne i fjellene i Covadonga i 722, ble disse grunnlaget for [[Reconquista]] til alle muslimene ble jaget ut av Iberia. Ingen flere muslimske forsøk ble foretatt mot Asturias eller frankerne ettersom konflikten mellom [[Umajjadene|umayyad-dynastiet]] og [[Abbasidene|abbasidekalifatet]] i Bagdad forhindret et forent angrep på Europa. Det kom til å gå 700 år før [[Det osmanske rike|osmanene]] klarte å invadere Europa via [[Balkan]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon