Redigerer Skule Bårdsson (avsnitt)

== Det siste slaget ==
Skule var i Oslo med sine menn, [[vårbelg]]ene, mens kongens menn hadde lagt til ved [[Hovedøya]] om natten, og speidet inn mot byen. Neste morgen fossrodde de mot byen i grålysningen for å overraske Skule og hans menn inne i byen, men de ble oppdaget, og hærklokkene ringte. Håkons menn gikk likevel i land syd for byen, under vestskråningen av [[Ekebergåsen]], og tok seg så inn til byen over den halvveis ødelagte [[Geitabru]]. De kom i kamp med det samme. Kampene ble utkjempet ved [[Galgeberg (strøk)|Martestokker]] og ved kirkegården ved [[Halvardskatedralen|Halvardskirken]]. Håkon Håkonssons menn var i overtall og vant frem, og motstanderne måtte etter hvert søke inn i kirken for å redde livet. Mange falt, det lå en haug av døde og døende ved døren; inne i kirken rådet [[gudsfreden]] og flyktningene kunne ikke forfølges innenfor kirkeporten. Dagen etter fikk de komme ut. 

Hertug Skule flyktet til skogs og holdt seg skjult gjennom vinteren, kom seg deretter nordover til Nidaros, men klarte ikke å samle en ny flokk om seg. [[24. mai]] samme år kom en avdeling av kongens menn sjøveien til [[Trøndelag]]. I følget var også Skules gamle fiende Åsulv Eiriksson. Nedbrutt søkte Skule tilflukt i [[Elgeseter kloster]]. [[Sigurd_Eindridesson|Erkebiskop Sigurd]] var der<ref>[http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/8.htm Sigurd Eindridesson]; katolsk.no</ref>, og forbød ufred. Han tilbød seg endog å betale løsesum for Skule. Til tross for erkebiskopens formaning satte birkebeinerne fyr på klosteret, og da Skule og følget hans kom ut, ble de hugget ned foran inngangen. Hertugens siste ord skal, ifølge tradisjonen, ha vært: "Ikke hugg meg i ansiktet."<ref>Sturla Tordsson: Håkon Håkonssons saga, kap. 241</ref> Hertug Skule var regnet for å være en vakker mann.

Skule ble gravlagt i [[Nidarosdomen|Kristkirken i Nidaros]]. Erkebiskopen, alle korsbrødrene, mange prester, byfolk og mange av birkebeinerne var til stede. En hertugkrone kan påvises på en grav i domens krypt, og siden det har vært få hertuger i norsk historie, regnes det i dag som sannsynlig, men ikke sikkert, at graven inneholder Skules levninger.