Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Etniske og spraaklig skottland.jpg|thumb|Språklig fordeling tidlig på 1100-tallets Skottland. Mot slutten av perioden hadde gælisk fortrengt norrønt språk på det meste av den norrøne-gæliske sonen, med unntak helt i nord på Shetland, men gælisk tapte selv mot engelsk i syd.]]Befolkningstallet i Skottland i denne perioden er stort sett ukjent. Ikke før i [[1755]] kommer det sikker informasjon om befolkningen, som da var på 1&nbsp;265&nbsp;380. De mest sannsynlige antagelsene legger til grunn en befolkning på mellom 500&nbsp;000 og 1&nbsp;000&nbsp;000 mennesker, voksende fra det minste antallet til det høyeste. Befolkningen var mye mer spredt enn i dag. Vi kan anta at mellom 60 % og 80 % levde nord for elven Forth, og de øvrige fordelt mellom Galloway, Strathclyde og Lothian. Spredningen av bispedømmer og domstoler gir inntrykk av et jevnt skille mellom de tre siste sonene.

Som språk talte det store flertallet av befolkningen i Skottland i hele denne epoken gælisk, det som senere ble kalt for skotsk, eller på latin ''lingua Scotica''. Andre språk som ble talt, var norrønt og engelsk, foruten også det keltiske språket ''[[kumbrisk]]'' (''cumbric''), som forsvant en gang mellom [[900]] og [[1100]]. Piktisk kan ha overlevd inn i denne epoken, men det er få bevis på det. Etter at kong David I kom på tronen, og kanskje til og med før, hadde gælisk allerede opphørt å være hovedspråket for det kongelige hoffet. Fra hans regime og til slutten av epoken favoriserte de skotske monarkene fransk som skrift- og talespråk, slik det gir seg uttrykk ved samtidige kronikører, i litteraturen og i oversettelser av administrative dokumenter til fransk. Engelsk ble ved siden av fransk og flamsk hovedspråkene i de skotske byene (burghene) grunnet utenlandshandelen, utenlandske handelskarteller og innflyttende håndverkere fra kontinentet.