Redigerer Skoltesamisk (avsnitt)

==Grammatikk==
De fleste [[uralske språk]] er [[agglutinerende språk]]. Skoltesamisk er imidlertid et [[flekterende språk]] (liksom [[estisk]]) på grunn av påvirkninger fra [[Germanske språk|germansk]]. [[Kasus]] og [[teleskopord]] i endinger av ord viser [[Germanske språk|germansk påvirkning]].

===Kasus===
Språket har 9 kasus i entall, selv om [[genitiv]] og [[akkusativ]] ofte er det samme.

====Nominativ====
Liksom andre [[uralske språk]] er [[nominativ]] entall ikke markert  og indikerer subjekt eller [[predikat]]. [[Nominativ]] flertall er også umarkert og ligner [[genitiv]] entall.

====Genitiv====
[[Genitiv]] entall er umarkert og ligner [[nominativ]] flertall. 
Genitive flertall er markert med en ''-i''. Gentitiv brukes

*for å indikere besittelse (''Tuʹst lij muu {{unicode|ǩeʹrjj}}.'': Du har min bok.)
*for å indikere tallene 2-6 (''Sieʹzzest lij kuõʹhtt põõrt.'' Min fars søster (tante) har to hus.)
*sammen med [[preposisjon]]er (''rääi + [genitiv]'': hinsides noe)
*sammen med de fleste [[postposisjon]]er. (''Sij mõʹnne ääkkäd årra.'': De gikk til din bestemors (hus). De gikk for å besøke din bestemor.)

[[Genitiv]] har over tid erstattet [[partitiv]] og genitiv benyttes idag ofte istedenfor paritiv.

====Akkusativ====
[[Akkusativ]] er det direkte objekt kasus, og er umarkert i entall. I flertall er endelsen ''-d'', med flertallsmarkøren ''-i'' foran, noe som får det til å ligne [[illativ]] flertall. Akkusativ brukes også til å spesifisere komplementeringer, f.eks. ''obb tääʹlv'' (hele vinteren). 

====Lokativ====
Endelsen til [[lokativ]] er ''-st'' i entall og ''-n'' i flertall. Eksempler:
*hvor noe er (''Kuäʹđest lij {{unicode|ǩeʹrjj}}'': Der er en bok i ''kota''.)
*hvor det kommer fra (''Niõđ puõʹtte domoi Čeʹvetjääuʹrest.'' Jentene kom hjem fra Sevettijärvi.)
*som er i besittelse av noe (''Suʹst lij čâustõk'': Han/hun har et lasso.)

I tillegg brukes [[lokativ]] endelsene sammen med enkelte verb:

*å spørre noen: kõõččâd [+[[lokativ]] endelse]

====Illativ====
[[Illativ]] har tre ulike markører i entall: ''-a'', ''-e'' and ''-u''. I flertall er endelsen ''-d'', med flertallsmarkøren ''-i'' foran, noe som får det til å ligne [[akkusativ]] flertall. Illativ markerer:

*hvor noe er på vei
*hvem som mottar noe
*indirekte objekt

====Komitativ====
Markørene for [[komitativ]] er ''-in'' i entall og ''-vuiʹm'' i flertall. Komativ presiserer ''med hvem eller hva'' noe er blitt utført:

*''Njääʹlm sekstet leeiʹn'''in'''.'' Munnen er tørket med et stykke klær.
*''Vuõʹlğğem paaʹrni'''vuiʹm''' ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med barna.
*''Vuõʹlğğem vueʹbb'''in'''an ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med min søster.

====Abessiv====
[[Abessiv]] er markert med ''-tää'' i både entall og flertall, og har alltid 
et tertiært trykk.

*''Vuõʹlğğem paaʹrni'''tää''' ceerkvest.'' Jeg forlot kirken sammen med barna.
*''Sij mõʹnne niõđ'''tää''' põʹrtte.'' De gikk inn i huset med jenta.
*''Sij mõʹnne niõđi'''tää''' põʹrtte.'' De gikk inn i huset uten jentene.

====Essiv====
Totallsformen av [[essiv]] er fortsatt brukt sammen med pronomen, men ikke med substantiver og forekommer ikke i flertall.

====Partitiv====
[[Partitiv]] brukes bare i entall og kan alltid erstattes av [[genitiv]]. Paritiv-markøren er ''-d''.

1. Det forekommer i tall større enn 6:

* ''kääuʹc čâustõkkâd'': åtte lassoer

Dette kan erstattes med ''{{unicode|kääʹuc čâustõõǥǥ}}''.

2. Det brukes i bestemte [[postposisjoner]]:

*''kuäʹtted vuâstta'': mot en ''kota''

Dette kan erstattes med ''kuä'đ vuâstta''.

3. Det kan brukes med [[komparativ]] for å uttrykke noe som blir sammenlignet: 

* ''Kåʹlled pueʹrab'' : bedre enn gull

Dette blir idag ofte erstattet med [[genitiv]] ''pueʹrab ko kåʹll''

===Pronomen===
Personlige [[pronomen]] forekommer i entall, flertall og totall. 

{| class="wikitable"
!&nbsp;
!Norsk
!nominativ
!Norsk
!genitiv
|-
|Første person (entall) || '''Jeg''' || mon || '''min''' || muu
|-
|Andre person (entall) || '''du''' || ton || '''din, dine''' || tuu
|-
|Tredje person (entall) || '''han, hun''' || son || '''hans, hennes''' || suu
|-
|Første person (totall) || '''vi to''' || muäna || '''våre''' || muännai
|-
|Andre person (totall) || '''dere to''' || tuäna || '''deres''' || tuännai
|- 
|Tredje person (totall) || '''dem to''' || suäna || '''deres''' || suännai
|-
|Første person (flertall) || '''vi''' || mij || '''vår''' || mij
|-
|Andre person (flertall) || '''dere''' || tij || '''deres''' || tij
|- 
|Tredje person (flertall) || '''dem''' || sij || '''deres''' || sij
|}

Det personlige pronomen ''han/hun'' (kjønn spesifiseres aldri) i ulike kasus:

{| class="wikitable"
!&nbsp;
!Entall
!Totall
!Flertall
|-
|Nominativ || son || suäna || sij
|-
|Genitiv || suu || suännai || sij
|-
|Akkusativ || suu || suännaid || siʹjjid
|-
|Illativ || suʹnne || suännaid || siʹjjid
|- 
|Lokativ || suʹst || suännast || siiʹst
|-
|Komitativ || suin || suännain || siʹjjivuiʹm
|-
|Abessiv || suutää || suännaitää || siʹjjitää
|-
|Essiv || suuʹnen || suännan || --
|-
|Partitiv || suuʹđed || -- || --
|}

===Verb===
====Person====
Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for fire [[person]]-klasser:

*første person
*andre person
*tredje person
*fjerde person, også kalt ubestemt person

====Modi====
Skoltesamisk har 5 grammatiske [[Grammatisk modus|modi]]: 

*[[indikativ]]
*[[imperativ]] (''Pueʹtted sõrgg domoi!'' Kom hjem snarest!)
*[[kondisjonalis]]
*[[potentialis]]
*[[optativ]]

====Numerus====
Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for tre grammatiske tall (numerus):

*[[entall]]
*[[totall]]
*[[pluralis|flertall]]

====Tempus====
Skoltesamiske [[verb]] har bøyningsklasser for to trekk ved tempus:

*[[Preteritum]] (''Puõʹttem škoouʹle jåhtta.'': Jeg kom til skolen idag.)
*[[Presens]] (''Evvan puätt mu årra täʹbbe''. Per kommer til mitt hjem idag.)

og to [[omskrivende tempus]]:

*[[Perfektum]] 
*[[Pluskvamperfektum]]

====Verbalsubstantiver====
Skoltesamiske verb har 6 lingvistiske former:

*[[infinitiv]]
*[[gerundium]]
*aktivt partisipp (progressivt)
*[[abessiv]]
*[[perfektum partisipp]]
*[[presens partisipp]]

====Negative verb====
Liksom [[finsk]], [[estisk]] og andre [[samiske språk]], har skoltesamisk [[negativt verb|negative verb]]. På skoltesamisk bøyes det negative verbet i henhold til modus ([[indikativ]], [[imperativ]] og [[optativ]]), [[person]] (første, andre, tredje og fjerde) og numerus (entall, totall og flertall).

{| class="wikitable"
!rowspan="2" !colspan="2" style="background-color:pink"|
!colspan="2" style="background-color:pink"|Indikativ presens
!colspan="2" style="background-color:pink"|Imperativ
!colspan="2" style="background-color:pink"|Optativ
|-
|align="center" style="background-color:pink"|entall
|align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall
|align="center" style="background-color:pink"|entall
|align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall
|align="center" style="background-color:pink"|entall
|align="center" style="background-color:pink"|totall og flertall
|-bgcolor=#FFFFCC
|1. person
|jiõm, jim
|jeäʹp, jep
|−
|−
|?
|jeällap
|-bgcolor=#FFFFCC
|2. person
|jiõk, jik
|jeäʹped, jeʹped
|jieʹl, jeʹl
|jieʹlled, jevlled
|jieʹl, jeʹl
|jieʹlled, jeʹlled
|-bgcolor=#FFFFCC
|3. person
|ij
|jiâ, jeä, jie
|−
|−
|jeälas
|jeällaz
|-bgcolor=#FFFFCC
|4. person
|jeäʹt
|jeäʹt
|
|
|
|
|}

Merk at ''ij'' + ''leat'' vanligvis skrives ''iʹlla'', ''iʹlleäkku'', ''iʹllää'' eller ''iʹllä'', og ''ij'' + ''leat'' er vanligvis skrevet ''jeäʹla'' eller ''jeäʹlä''. 

Ulik de andre [[samiske språk]]ene, skiller ikke skoltesamisk lenger mellom  totall og flertall av negative verb og bruker i stedet flertallsformen for begge.