Redigerer Skips- og båtgraver (avsnitt)

==== De eldste båtgravene ====
Den eldste båtgraven tradisjonelt er Valderhaug øst på Valderøya på Sunnmøre som ifølge A.W. Brøgger og Shetelig i deres publikasjon «Vikingeskipene - deres forgjengere og etterfølgere» utgitt i 1950 rommet en bronsealderbåt, men i virkeligheten var denne tolkningen basert på den tekniske oppbyggingen av båtsrestene. Biskop Neumann fikk haugen utgravd i 1824-27, den var en stor røys, som rommet en stor flat helle som rester av en båt, ''Valderhaugbåten'', var lagt ovenpå. Denne båten var sydd sammen med tvinnende tarmer og fortettet med ull mellom bordgangene. Slike funn var sjeldent dokumentert i Sheteligs levetid, med Hjortspringsbåten fra Danmark som det beste eksemplet.<ref>Vikingeskipene - deres forgjengere og etterfølgere, s. 42-43</ref> 

I senere tid ble det foretatt en C14-datering av det ene båtbordet som vist at den var fra 245 e.kr pluss/minus 105 år, dvs. mellom 140 e.kr og 350 e.kr. Valderhaugbåten var utgravd så tidlig, at det er sparsomme opplysninger som gjør det krevende å tolke funnmaterialet med borede huller og dekorerte surringsklamper.<ref>Forfedrenes farkoster, s. 66-67</ref> Men denne er en av de eldste båtgravene som hittil er kjent, i Norge ved være fra romertiden. Det er tilsvarende båtgravfunn fra Danmark, Sverige og dagens Polen fra den samme perioden.

Under et arkeologisk prosjekt på Kveøy i Kvæfjord kommune i Troms, Nord-Norge i 2008-2009 ble en jordbruksbosetning oppdaget og undersøkt, som vist seg å ha oppstått i bronsealderen og vedvart inn i jernalderen. Kveøyprosjektet startet fordi det skulle bygges bro, og det var på forveien kjent at det lå et gravfelt på Hundstadneset, som mente at det måtte være en bosetning i Hundstad. Det tok ikke lang tid før hus, graver og dyrkingsspor dukket opp, og da dateringsprøvene var tatt, vist det seg at bosetningen var der mellom 1260 f.kr og 1285 e.kr. Under utgravningen ble en båtformet grav oppdaget og undersøkt i gravfeltet på Hundstadneset med tegn etter et brannflak som innholdet fragmenter etter treverk, de ytre målene er 8,6 m i lengde og 2,3 m i bredde.

Da C14-datering var tatt av treverket av furu og bjørk, vist det seg at A200-graven kan være fra bronsealderen. Tre prøver produserte 794 - 525 f.kr, 1256 - 1017 f.kr og 1192 - 941 f.kr, som mente at treverket kan ha kommet fra mellom 1256 og 525 f.kr. Dette overrasket arkeologene som visste om båtgravfunnet i gravfeltet fra 1880, da var en båt funnet med et rikt gravutstyr deriblant et våpensett og et hestebissel. Denne båten var stor, 738 klinknagler med en samlet vekt på 3,173 kg var funnet. Basert på gravgodset var det bestemt at båtgraven var fra mellom 650 e.kr og 750 e.kr. A200-funnet i kontrast kunne verken utelukkes eller bekreftes som en båtgrav fordi ytterst lite var funnet etter meget lang tid med sterk ytre påvirkning.<ref>[https://www.academia.edu/71741843/Den_f%C3%B8rste_g%C3%A5rden_i_Nord_Norge_jordbruksbosetting_fra_bronsealder_til_jernalder_p%C3%A5_Kve%C3%B8y Den første gården i Nord-Norge : jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy]</ref>

''Mølenskipet'' er den lokale betegnelsen på en skipsformet steinlegning funnet i et gravfelt på Mølen ved Larvik, hvor flere store gravrøys var funnet på et steinrikt ra som går ned i havet, navnet ''Mølen'' betyr «steinvoll» eller «steinbanke». Steinlegningen er 20 meter lang, og var undersøkt i 1972-73 under ledelse av Sverre Marstrander som fant omtrent 72 båtnagler medregnet askerester etter treverk som ble radiologisk datert til tiden mellom 30 e.kr og 250 e.kr. Steinlegningen var reist over brannflakket etter en brent båt, og de meget dårlige bevaringsforholdene gjort at lite var bevart.<ref>[https://www.nb.no/items/88a32e32eb98a6e9d445f508fcbefdbf?page=23&searchText=m%C3%B8lenskipet  Østlands-Posten, lørdag 29. november 1997]</ref> I nyere tid er det uttrykket tvil om dateringsresultatene er korrekt<ref>[https://www.visitoslofjorden.no/turer-i-oslo-og-ved-oslofjorden/2019/8/10/mlen Magiske Mølen]</ref>. Det eldste funnet av klinknagler i Skandinavia som kunne dateres med sikkerhet er det eldste av de tre Nydam-skipene, ''det sønderhuggede egetræsskib'', som med årringanalysering er datert til ca. 190 e.kr.<ref>Skibe og søfart, s. 60</ref>