Redigerer Sikyon (avsnitt)

=== Forfall ===
[[Fil:Sikyon museum.jpg|thumb|Fra interiøret av dagens museum i Sikyon]]
Etter den romerske ødeleggelsen av Korint i 146 f.Kr. var det Sikyon overtok området og forsetet av de [[isthmiske leker]]. To store [[jordskjelv]], et i 153 f.Kr. og et i 141 f.Kr. ga byen tilbakeslag. I romersk tid var byen til en viss grad populær.<ref name="historie" /> Den romerske generalen [[Lucius Cornelius Sulla]] plyndret byen i 87 f.Kr. [[Fulvia]], en [[aristokrati]]sk [[romersk]] frue, sist gift med [[Marcus Antonius]], døde av en ukjent sykdom i år 43 f.Kr. i Sikyon.<ref>[[Plutark]]: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A2008.01.0007%3Achapter%3D30%3Asection%3D3 Vit. Ant. 30.3.]</ref> På denne tiden Sikyon havnet i gjeld. Under [[Romerriket]] gled byen i ubetydelighet i skyggen av de gjenoppbygde byene [[Korint]] og [[Patras]]. På 200-tallet e.Kr. ombygde Sikon det øvre nivået av ''[[gymnasion]]'' og omdannet ''[[buleuterion]]'', rådsforsamlingen, om til et bad, men det forhindret ikke at prosessen hvor byens innbyggere flyttet ut av byen fortsatte. De flyttet fra platået og ned til havnen hvor en ny by, Nea Sikyon, utviklet seg.<ref name="historie" /> På tiden til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] (150 e.Kr.) var byen bortimot forlatt.

Byen spilte en viss rolle under [[tidlig kristendom]]. På 300-tallet ble to kirker bygd på det gamle platået. Den ene var nær dagens kirke Agia Triada ved Vasiliko og den andre ble bygget over et tidligere arkaisk tempel i [[agaora]]. Til tross for fraflytningen ble stedet aldri helt oppgitt, og det fortsatte å bo folk her helt fram til vår tid. I bysantinsk tid ble den et bispesete og bedømt av sitt senere navn ''Hellas'' fungerte den også som et tilfluktsted for innvandrende grekere fra slaviske områder på [[700-tallet]].