Redigerer Sigbrit Willoms (avsnitt)

== I fangenskap ==
[[Fil:Spuymolen_Kruseman_1844.PNG|thumb|[[Mølle]] ved [[Vilvoorde]], der sporene etter Sigbrit tar slutt.]]
I [[1526]] døde dronning Elisabeth, bare 24 år gammel. Dermed ble Christian 2.s tilknytning til habsburgerne svekket. For øvrig følte de seg aldri overbevist om at han virkelig hadde brutt forbindelsen til Sigbrit. I mai [[1527]] skrev en [[munk]] til kongen på vegne av det nonneklosteret, hvor Sigbrit hadde deponert rikdommer før avreisen fra København, om kongen kunne sørge for Sigbrits samtykke til at de fattige nonnene kunne få rikdommene overlatt til seg. Kong Christians søster skrev til ham i oktober [[1528]] i håp om å få råd av Sigbrit om bena sine som hovnet slik opp. Hun fikk en av sine tjenestepiker til å beskrive [[sykdom]]men på hollandsk, slik at Sigbrit skulle kunne lese det. Men kongen besvarte ingen forespørsler om henne.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 224-25)</ref> 

Landsadvokaten i [[grevskapet Holland]], Aert van der Goes, deltok i [[1531]] på et møte i [[Gent]], der også keiser Karl var til stede. I referatet omtaler van der Goes i forbifarten: «Den dagen var jeg sammen med Sigbrit.» I margen har han tilføyd: «Sigbrit - den danske kongens elskerinne.» Selv om beskrivelsen er feilaktig, er dette den første sikre observasjonen av Sigbrit etter hennes hjemkomst åtte år tidligere. Fyrstebispedømmet Utrecht var blitt annektert av habsburgerne i 1528, så hvis Sigbrit hadde levd i skjul der, kan hun ha blitt arrestert. Møtet i Gent fant sted under keiser Karls første besøk i området etter Utrechts fall, og det kan forklare at Sigbrit også kom. Kanskje ønsket keiseren å møte den kvinnen som angivelig hadde kostet hans svoger kongerikene hans. Fra Gent ble hun ført til [[Vilvoorde]], hvor borgen fungerte som statsfengsel.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 225-26)</ref>

I [[1532]], da Christian 2.s [[felttog]] i Norge feilet, søkte han støtte hos sin svoger keiser Karl, som imidlertid var i ferd med å bryte tvert med ham. Christians [[admiral]], [[junker]] Heinrich van Antwerpen, ble arrestert av keiserens menn og underkastet et grundig [[forhør]]. Keiser Karl skrev at «det vil være nyttig, hvis han vet noe om den gamle konen i Vilvoorde, for hvis han gjør det, kan man bli av med henne. Det vil være en fordel, hvis loven tillater det». Andre enn Sigbrit kan der neppe være snakk om. Hvis hun ble brent som heks, falt det sammen med de tidligere beskyldningene mot henne. Imidlertid kunne en beskyldning om å være [[lutheraner]] også føre folk til bålet. Det var nettopp i Vilvoorde at [[William Tyndale]] ble brent levende i [[1536]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.williamtyndalemuseum.be/index.php/nl/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-07-07 |arkiv-dato=2020-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201031041521/http://www.williamtyndalemuseum.be/index.php/nl/ |url-status=yes }}</ref> Christian 2. hørte selv [[Luther]] tale, og ble sterkt grepet. Men for å opprettholde forbundet med keiser Karl, måtte han fortsatt opptre som from [[katolikk]]. Flere av Christians rådgivere og tjenere ble imidlertid omvendt, og sommeren 1528 ble flere av dem fengslet i Lier. Myndighetene så gjennom fingrene med at folk bekjente seg til den nye læren; men det var slutt med overbærenheten hvis noen var [[forkynner]]e. Christian fikk de fleste løslatt, men én av tjenerne hans ble brent på bål som [[kjetter]]. Keiser Karl kan derfor ha fått junker Heinrich avhørt for å finne ut om det fantes flere kjettere i danskekongens krets. Om Sigbrit var blant dem, og av den grunn ble dømt, vet vi ikke. I Vilvoorde tar sporene etter henne slutt.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 227-29)</ref>

Gravsteinen som Sigbrit hadde kjøpt til seg selv i København, og som det oppbevares bruddstykker av på Nationalmuseet,<ref>https://arkiv.dk/vis/2976499</ref> stod først hos hennes gamle fiende, Knud Pedersen Gyldenstierne.<ref>https://biografiskleksikon.lex.dk/Knud_Pedersen_Gyldenstierne?utm_source=denstoredanske.dk&utm_medium=redirectFromGoogle&utm_campaign=DSDredirect</ref>  Ved innkjørselen til slektsgården sin, Tim ved [[Ringkøbing]], stilte han opp Sigbrits gravstein, og oppfordret tjenerne til å [[spytt]]e eller [[urin]]ere på den daglig.<ref>[https://books.google.no/books?id=KWvGCQAAQBAJ&pg=PT192&lpg=PT192&dq=gravsten+sigbrit+nationalmuseet&source=bl&ots=7vJPpWCWtx&sig=ACfU3U2-X0NFJZMUb5ULEQIP5ScteJcXQg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiTud3Pxr3qAhVsyqYKHUxODz0Q6AEwBHoECAkQAQ#v=onepage&q=gravsten%20sigbrit%20nationalmuseet&f=false] [[Ebbe Kløvedal Reich]]: ''Ploven og de to sværd'', bind 2</ref> Som Torben Oxes fetter hadde Gyldenstierne sittet fengslet, anklaget for delaktighet i Dyvekes død.<ref>[https://books.google.no/books?id=O5E-DwAAQBAJ&pg=PT280&lpg=PT280&dq=knud+pedersen+gyldenstjerne+sigbrit&source=bl&ots=eLGQeskwIA&sig=ACfU3U3xobTKt_lccJ_AjJYB1GE_1GpAXQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwim3pOByb3qAhXtxaYKHaZgCOoQ6AEwAXoECAkQAQ#v=onepage&q=knud%20pedersen%20gyldenstjerne%20sigbrit&f=false] Børge Janssen: ''Bente Gyldenløve''</ref>