Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Samiske næringer i omforming ===
[[Fil:Reinleter legger kløvbør på et reinsdyr. Finnmarksvidda 1956 - Norsk folkemuseum - NF.05535-239.jpg|mini|Reigjeter gjør klar reinsdyr for kløv på Finnmarksvidda i 1956, det vil si at dyret bærer utstyr. {{byline|Unni Fürst}}]]

De første tiårene etter andre verdenskrig var reindrift næring for rundt 10 % av de norske samene.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=320–324}} Opp til 1960-årene var reindriften fortsatt drevet på nomadisk vis i Finnmark, slik at husholdningene fulgte reinflokken året rundt.{{sfn|Berg|2003|p=146–147}} Jordbruk, fiske og forskjellige tilleggsnæringer var inntektskilden for det store flertallet. Selv i Indre-Finnmark var ikke reindrift viktigste levebrød. Næringslivet var ensidig og inntektene lave. Som eksempel lå gjennomsnittlig inntekt i Norge i 1957 på {{nowrap|12 420}} kr, i Finnmark var gjennomsnittet 8000 kr og og for samer i Finnmark var den 5000 kr. Det var ikke mange industribedrifter i Finnmark, men Sør-Varanger var et unntak og her var inntekten 3000 kr over gjennomsnittet i fylket. Norge var et sosialdemokratisk styrt land, der sosial utjevning var en sentral del av politikken. Samenes lave levestandard var derfor ikke akseptabel.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=320–324}}

Etter andre verdenskrig var reindriften i Finnmark i mindre grad underlagt norsk administrasjon og kontroll enn lengre sør. Reindriften var fortsatt hovedsakelig nomadisk og hele familien deltok i lange sesongvise reinflyttinger mellom innland og kysten. Vinterbostedene lå i de tradisjonelle siidaområdenes beitemarker.{{sfn|Berg|2003|p=132–137}} Helt opp til 1950-årne ble reinen melket i enkelte av siidaene.{{sfn|Hætta|2021|p=80–82}} Fra 1945 til 1960-årene hadde reindriftsnæringen i Finnmark stor vekst, først og fremst i antall reineiere. Rundt 1900 var det anslagsvis 900 besetninger i Finnmark, mens det i 1965 var 1580. Lappefogden i Finnmark var bekymret for næringens økonomiske inntjening. Det ble gjort tiltak for å gjøre driften enklere og lønnsomheten bedre.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=312–316}} En nyvinning som fikk stor betydning var snøskuteren som først ble tatt i bruk i Norge og Sverige i 1961, og i Finland året etter. I Sovjetunionen begynte en med snøskutere først i 1970-årene, men mangel på drivstoff førte ofte til at en heller brukte rein og slede.{{sfn|Kent|2018|p=250–251}}

Andre effektiviseringstiltak var forsøk med store prammer for å transportere reinen over fjordstykker og ut til sommerbeite på øyene. Det ble også forsøkt med tilleggsfôring for å unngå sult om vintrene med begrenset mattilgang. En endring i reindriften var større fokus på kjøttproduksjon enn på bruk av rein til husflid og annen matproduksjon.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=312–316}} 

[[Hans Opstad]] (1911–1980) var same, ordfører i Porsanger og medlem av Samekomiteen, gikk i 1950-årene inn for utvikling av stasjonær reindrift. Han mente at reinflytting ikke nødvendigvis var rasjonelt eller et liv som kunne tilbys fremtidige generasjoner. Flere andre var av samme oppfatning. Derimot mente Samisk råd for Finnmark og særutvalget for reindriften at reindriften kunne utvikles og moderniseres, istedenfor å omformes til noe helt annet.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=316–318}}

Reindriftslovkomiteen ble satt ned i 1960 for å vurdere Reindriftsloven av 1933. I komiteen var reineiere godt representert og fra Landbruksdepartementet var den samiske juristen Hjalmar Pavel (1922-2013) med. Komiteen hadde møter over hele landet fra 1960 til 1963. Et gjennomgående tema var større respekt for samiske rettigheter, som en mente stadig måtte vike for andre næringsinteresser. Komiteens leder var [[Harald Løbak]] (1904–1985) fra Arbeiderpartiet, som var lydhør for samens klager; «Komiteen vil prøve å rette på disse skjevheter. Vi vil høre på hva dere sier og hva dere ønsker.» Komiteen fikk høre om konflikter mellom jordbruk og reindrift, hyttebygging, vassdragsreguleringer som ga tapt av beiteland, redusert fiske og at gamle flytteveier ble borte. Komiteens innstilling kom i 1966 og sa at samene hadde urgammel rett til å drive reindrift etter prinsippet om alders tids bruk.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=316–318}}