Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Utøveren ==
[[Fil:Johannes Schefferus Lapponia sami shaman with drum.png|miniatyr|320px|Utøver med tromme, trommehammer og viser (t.v.), og i dvale med tromma lagt over seg (t.h.). Illustrasjonen er fra Johannes [[Johannes Schefferus|Schefferus]]' ''Lapponia'' (1673). I tilknytning til illustrasjonen siterer Schefferus presten Samuel Rheen: ''I medler tidd maatte the, som tillstædes æhro, man och quinnor, continuera med sin saong, alt till des trumbs lageren opvaknar af sin soempn, huar med de skola paominna honom, huad han wille weeta.'' (Rheen, 1671).]]
En gjengs tolkning av kildematerialet er at runebomma opprinnelig var forbeholdt noaiden. Det fortelles om spesielle personer utvalgt (eller kallet) til å bli noaider. Det har også vært noaidefamilier, der evnene gikk i arv sammen med tromma. Noaiden kunne være mann eller kvinne. Noaidekunst og trommespill krevde medfødt evne og årelang opplæring.

I de sørsamiske områdene ser det ut til at de fleste [[husholdning]]ene på 1700-tallet hadde hver sin tromme som husfaderen kunne konsultere.<ref name="RK12">Kristensen 2012</ref> Forskernes forklaring på dette er at tromma i enkelte områder ble «demokratisert».<ref name="RKHR" /> De sørsamiske motivene og motivstrukturen bygger opp under en slik forståelse. 

Den nordsamiske motivstrukturen med [[hierarki]]sk inndelte åndeverdener som skildrer det [[mytologi]]ske [[univers]] i nivåer, tolkes gjerne som rene noaidetrommer. Det var noaidens [[privilegium]] å kunne bevege seg mellom de ulike åndeverdenene.<ref name="AW01" /><ref name="RK12" />