Redigerer Romantikken (avsnitt)

=== Gullalderdrøm og utviklingstro === 
[[Fil:Victor Hugo.jpg|thumb|right|[[Victor Hugo]].]]
I romantikken finnes både tilbakeskuende og fremtidsrettede tendenser.

Enkelte romantikere søkte seg bort fra verden her og nå, tilbake til fortiden, til verden slik den fortonte seg i fantasi, drøm og eventyr. Ettersom denne higen etter skjønnhet, perfeksjon og enhet med naturen oftest kun lot seg materialisere som kunstuttrykk, og ikke i form av en endring av den reelle verden, kunne den romantiske livsinnstillingen i noen tilfelle bli preget av en underliggende tristhetsfølelse og melankoli. Det gode i verden hørte fortiden til, eller var i ferd med å forsvinne fra den. En begynnende kulturverntanke kan kanskje kombineres med en slik innstilling.<ref>[http://www.csun.edu/~pjs44945/romanticera.pdf «The Romantic Era – 19th Century: The Romantic View of Nature & The Romantic Hero»] (PDF), ''California State University Northridge''</ref>

Dette religiøse, naturelskende aspektet stod i tydelig konflikt med utviklingen i samtiden og det romantikerne så som [[den industrielle revolusjon]]ens skitne og menneskefordervende byer. Romantikken var derfor langt på vei å regne som samtids- og samfunnskritisk. I de tilfeller den likevel fremhevet samfunnsstrukturer, var det gjerne sivilisasjoner i tidligere tider. [[Middelalderen]] ble gjerne fremhevet som et høydepunkt i menneskenes historie. Denne holdningen kan kalles ''gullalderdrømmen'' i romantisk tenkning. Tanken om [[gullalderen]] skrev seg fra [[Hesiod]] og [[Publius Vergilius Maro|Vergil]], og er til stede i [[gresk mytologi]]. I en forgangen gullalder skulle mennesket ha vært på sitt mest lykkelige. Tankegangen er nært beslektet med Rousseaus tanke om menneskets naturtilstand.<ref group="Note">Jf. forøvrig [[Paulus Svendsen]]s avhandling ''Gullalderdrøm og utviklingstro''.</ref>

Men den samme Rousseau var også mannen bak slagordet «kultur er den utviklede natur».<ref>Deneys-Tunney, Anne; Zarka, Yves Charles (2016): [https://books.google.no/books?id=DEe7CwAAQBAJ&pg=PA2&lpg=PA2&dq=culture+is+the+developed+nature+%2B+Rousseau&source=bl&ots=gZTkOha7SV&sig=EXPO6TyI7hMIc8iZ0CmQl5LAEZw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiMy9jb2PfLAhXkYpoKHZLICusQ6AEIGTAB#v=onepage&q=culture%20is%20the%20developed%20nature%20%2B%20Rousseau&f=false ''Rousseau Between Nature and Culture: Philosophy, Literature, and Politics''], Walter de Gruyter GmbH & Co KG, s. 2</ref> I naturfilosofien finnes det også en utviklingstanke, til og med en framskrittstro. Det nytter å arbeide på å forbedre verden, og kunstneren skal vise veien til en ny gullalder. Denne ''utviklingstroen'' finnes første gang hos [[Johann Gottfried von Herder|Herder]], som i sin organiske historiefilosofi mente menneskeheten skulle utvikle seg mot større og større «humanitet», en tanke som også er typisk for [[Henrik Wergeland]] og avspeiler seg blant annet i hans Herder-inspirerte avhandlinger under fellestittelen ''Historiens resultat'' og i epilogen til ''Mennesket''(1845). Der tenker Wergeland seg at statene skal utvikle seg til frie republikker. Det advares imidlertid mot [[diktator]]iske tendenser:
:::«Thi om den Herr Chef for en Republik
:::bonapartiske Tanker i Hovedet fik,
::han flux blir henviist til et bedre Maal:
::til flittigt at dyrke den hjemlige Kaal.» ''[[Mennesket (dikt)]] (1845) s. 533

<ref group="Note">Om Wergelands historiesyn, se Øystein Rians artikkel i ''Såmannen'' 2008, red. av Kydland, Myhren og Ystad</ref>