Redigerer
Romania
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Andre verdenskrig=== [[File:Iosif Berman - Sub portretul lui Corneliu Zelea Codreanu, fondatorul Miscarii Legionare, succesorul său, Horia Sima, vorbește la manifestiația din octombrie 1940, în prezența generalului Ion Antonescu.jpg|thumb|Horia Sima (til høyre) var Jerngardens leder og visestatsminister i Antonescus (til venstre) regjering etablert i september 1940. Sima rømte til Tyskland etter det mislykkede opprøret i januar 1941.]] {{se også|Holocaust i Romania}} [[Mellomkrigstiden]]s Romania er kjent som ''România Mare'' (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28 % av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder, ukrainere og andre nasjonaliteter. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et [[diktatur]]. Kong [[Carol II]] ble diktator, men konsekvensene av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen [[Mikael I av Romania|Mikael]]. General [[Ion Antonescu]] grep imidlertid makten og innførte et autoritært, tyskvennlig styre med støtte fra fascistene i [[Jerngarden]]. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940. Hitlers regime og [[Münchenavtalen]] i 1938 påvirket situasjonen på Balkan, og Ungarn benyttet situasjonen til å fremme krav om retur av Transilvania.<ref name="Dau" /> Ungarn allierte seg med Tyskland, og med tysk hjelp fikk landet i 1938–1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere, blant annet det nordlige Transilvania (rumensk: ''Transilvania de Nord''; ungarsk: ''Észak-Erdély''; tysk: ''Nordsiebenbürgen''). Romania beholdt kontroll over det sørlige Transilvania, der det bodde {{formatnum:40937}} jøder (tall for 1941). Med støtte i avtalen mellom Sovjetunionen og Tyskland i [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige [[Bukovina]] ble tilsluttet Sovjetunionen. Da den rumenske hæren trakk seg ut av Bessarabia og [[Bukovina]] i 1940 massakrerte de flere hundre jøder i Dorohoi og andre steder.<ref name="Rozett" /> Ved Craiova-traktaten av 7. september 1940 avsto Romania det sørlige [[Dobrudsja]] til Bulgaria. Avtalen ble til etter press fra Tyskland og innebar et befolkningsbytte der {{formatnum:67000}} etniske bulgarere måtte forlate Romania og {{formatnum:80000}} rumenere i det sørlige Dobrudsja måtte flytte nordover over delelinjen. Denne grenseendringen ble stadfestet etter andre verdenskrig (ved [[Paristraktatene (1947)]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Historical Dictionary of Bulgaria | etternavn=Detrez | fornavn=Raymond | utgiver=Rowman & Littlefield | år=2014 | isbn= |utgivelsessted= |side= |kapittel= |sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Homogenizing southeastern Europe, 1912–99: ethnic cleansing in the Balkans revisited|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2016.1236603|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2016.1236603|dato=2016-10-01|forfattere=|fornavn=Alexander|etternavn=Korb|via=|serie=4|bind=18|hefte=|sider=377–387|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-02|sitat=In September 1940, Romania was forced to transfer the territory of Southern Dobruja to Bulgaria. Both states agreed in the Treaty of Craiova that 80,000 Romanians had to leave their homes and move north, and 65,000 Bulgarians who lived on Romanian territory were forced to relocate to Bulgaria.}}</ref> Tap av Bessarabia og Transilvania, samt [[Dobrudsja]], medvirket til at [[Carol II av Romania]] ble presset til å abdisere til fordel for sin sønn [[Mikael av Romania|Mikael]].<ref name="Lorman" /> Regimet kollapset og [[Ion Antonescu]] kom til makten. Antonescu oppnådde diktatorisk makt som landets ''conducător'' («fører») mens den unge Mikael ikke hadde noen reell makt. Antonescu dannet en fascistregjering med offiserer og folk fra [[Jerngarden]]. Antonescu tillot fra oktober tyske soldater i landet. I slutten av januar 1941 gjorde Jerngarden opprør mot Antonescu og med tysk hjelp slo han på blodig måte ned opprøret.<ref name="Rozett" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ion Antonescu|url=http://snl.no/Ion_Antonescu|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-16|språk=nb|fornavn=Jardar|etternavn=Seim}}</ref> Tyske [[Sicherheitsdienst|SD]] hadde støttet Jerngarden i forsøket på å avsette Antonescu, mens andre deler av det tyske apparatet støttet Antonescu. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. [[Horia Sima]] og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.{{sfn|Bloch|1992|p=320-329}} Romanias allianse med Tyskland fra 1940 var motivert av Sovjetunionens trussel mot landets grenser og utsikter til å gjenvinne Bessarabia.<ref name="Dau" /> Romania var Tysklands viktigste allierte etter Italia, og med tanke på angrepet på Sovjetunionen trolig den viktigste.<ref name="Kaplan" /> Tyskland og Romania signerte 10. juni 1941 en traktat om Romanias medvirkning i krigen mot Sovjetunionen, og ble da lovet å få tilbake områdene som hadde vært under sovjetisk kontroll i ett år. I tillegg skulle Romania få området mellom [[Dnestr]] og [[Søndre Buh]] (kalt Transnistria), inkludert [[Odessa]]. Den tredje og fjerde rumenske arme angrep sammen med den ellevte tyske armé Sovjetunionen fra rumensk territorium 22. juni 1941. Den fjerde armeen gikk mot Bessarabia og den tredje mot Nord-Bukovina, og områdene kom under rumensk kontroll i slutten av juli 1941.{{Sfn|Arad|2009|p=229}} Romania bidro med {{formatnum:585000}} soldater ved angrepet på Sovjetunionen.<ref name="Kaplan">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-19|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Marshal Ion Antonescu’s Romania was Adolf Hitler’s second-most important Axis ally after Benito Mussolini’s Italy (and one might easily consider Antonescu more formidable and useful from Hitler’s point of view than Mussolini was). Antonescu contributed 585,000 Romanian troops to the Nazi invasion of the Soviet Union from June to October 1941.}}</ref> Etter sovjetisk okkupasjon av [[Bessarabia]] og Nord-[[Bukovina]] i 1940 fryktet Hitler at sovjetiske styrker kunne rykke vestover og besette oljefeltene i Romania. Utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] fikk i oppdrag å forsone Ungarn og Romania for å hindre at Ungarns territorielle krav i [[Transilvania]] ville føre til oppløsning av Romania som stat. Ribbentrop trakk opp en delelinje som de måtte godta (to tredjedeler av Transilvania ble overført til Ungarn). Tyskland tilbød også å garantere Romanias nye grenser. Tyskland hadde tolv divisjoner klare til å intervenere om nødvendig. Avtalen innebar at Tyskland og Italia garanterte for Romanias grenser. Ribbentrop overtalte Romanias konge til å akseptere den sovjetiske okkupasjonen av Bessarabia, noe som bragte Romania tettere inn i allianse med Tyskland.<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891-920.</ref><ref name="Beevor">Beevor, Anthony (2012): ''The second world war''. Orion Publishing.</ref><ref name="Bullock">{{ Kilde bok | forfatter = Bullock, Alan | utgivelsesår = 1957 | tittel = Hitler: tyrannen og tyranniet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501043 | side = }} </ref>{{rp|451}} I januar 1941 kom det frem at [[Sicherheitsdienst|SD]] hadde støttet [[Jerngarden]] i et forsøk på å avsette [[Ion Antonescu]]. [[Ribbentrop]], Tysklands utenriksminister, betraktet Antonescu som sin protegé, og han sto i gjeld til Tyskland etter maktovertakelsen i september 1940. Tyske stridsvogner rullet gjennom București for å demonstrere tysk støtte til Antonescu. [[Horia Sima]] og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Hitler støttet Ribbentrops kritikk av Himmlers, Heydrichs og SS' innblanding i Romania. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.{{sfn|Bloch|1992|p=320-329}} ====Angrepet på Sovjetunionen==== {{se også|Østfronten (andre verdenskrig)|Transnistria-guvernementet}} Romania deltok i Tysklands [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|angrep på Sovjetunionen]] i juni 1941. Rumenske og tyske styrker inntok Bukovina, Bessarabia og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] inkludert [[Odessa]].<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref> Transnistria var området øst for elven [[Dnestr]] til elven [[Søndre Buh]]. Befolkningen i Transnistria var hovedsakelig etnisk ukrainsk, og i tillegg fantes det jøder, russere og rumenere.<ref name="Dumitru" /> Rumenske og tyske myndigheter ble 30. august 1941 enige om en administrativ ordning for Transnistria, underlagt, men adskilt fra Romania. Professor [[Gheorghe Alexianu]] ble innsatt som rumensk guvernør for området, som ikke ble formelt annektert. Transnistria ble ikke oppfattet som en del av Romania, og det var uklart hva formålet med okkupasjonen var. Transnistria hadde både en militær og sivil administrasjon.<ref name="Tibon" /> Stadig flere rumenske soldater ble sendt til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], mens reservister og [[gendarmerie]] (''jandarmeria'') ble stasjonert i Transnistria. Den rumenske vaktstyrken i Transnistria var ikke spesielt kvalifisert som soldater eller politifolk. På grunn av den pågående krigen i øst var vaktstyrken i stor grad overlatt til seg selv uten noen klare retningslinjer for behandlingen av de deporterte jødene. Transnistria ble et ingenmannsland der de rumenske tjenestemennene i stor grad kunne gjøre det de ville.<ref name="Tibon" /> En betydelig del av de innfødte jødene i Transnistria ble massakrert av den rumenske og tyske okkupasjonsmakten eller døde av sult og sykdom. En av de største enkeltmassakrene var i [[Odessamassakren|Odessa]] 22. til 24. oktober 1941, da flere titusen ble drept på få dager.{{Sfn|Ioanid|2000|p=vii}} ====Slutten på krigen==== [[Fil:Signal 16-1941..jpg|miniatyr|[[Mikael av Romania]] sammen med Antonescu ved [[Prut]] (grensen mellom Romania og Bessarabia) 16. august 1941. Mikael (knapt 23 år gammel) avsatte egenhendig Antonescu 23. august 1944 og gikk over til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Antonescu ble henrettet i 1946. Mikael døde i 2017.]] {{se også|Slaget om Romania (1944)}} De sovjetiske styrkene brøt gjennom tyske stillinger i Bessarabia under [[Iași]]–[[Chișinău]]-operasjonen, som begynte 20. august. De tyske og rumenske styrkene i Bessarabia ble omringet og nedkjempet, og omkring {{formatnum:100000}} tyske soldater ble drept og {{formatnum:150000}} tatt til fange.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lost in the Mud: The (Nearly) Forgotten Collapse of the German Army in the Western Ukraine, March and April 1944|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2015.998134|url=https://doi.org/10.1080/13518046.2015.998134|dato=2015-01-02|forfattere=|fornavn=Gregory|etternavn=Liedtke|via=|serie=1|bind=28|hefte=|sider=215–238|issn=1351-8046|besøksdato=2020-03-03|sitat=With only three of its nine original armored and motorized divisions remaining, the army group, though joined by the remnants of the shattered 20. Panzer Division transferred from Heeresgruppe Mitte, proved incapable of successfully defending itself against the Soviet Jassy-Kishinev Offensive launched on 20 August. Once the Red Army breeched the Axis frontline, the lack of significantly powerful mobile reserves rendered the Germans almost helpless when highly mobile Soviet tank and mechanized units poured through the resulting gaps. As the Axis position collapsed, Romania switched sides and joined the Allies on 23 August.}}</ref><ref>Gebhardt, J. F. (Ed.). (1996). ''Commanding the Red Army's Sherman Tanks: The World War II Memoirs of Hero of the Soviet Union, Dmitriy Loza.'' University of Nebraska Press.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The German War Machine in World War II: An Encyclopedia|etternavn=Zabecki|fornavn=David T.|utgiver=ABC-CLIO|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Kong Mikael fikk Antonescu arrestert, utnevnte en provisorisk regjering og gikk over til de allierte 23. august 1944. Sovjetiske styrker rykket deretter frem gjennom Romania og inntok București 31. august. Romania trakk seg fra avtalen fra 1940 om overføring av det nordlige Transilvania til Ungarn. Romania var etter dette i krig med både Tyskland og Ungarn. Omveltningene i Romania førte til at Horthy i august 1944 innsatte en ny regjering, som arbeidet med å inngå separatfred med de allierte, og han var mer bestemt på å stanse deportasjon av landets jøder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Romania's ex-king defends war record|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-15448163|avis=BBC News|dato=2011-10-25|besøksdato=2020-03-02|språk=en-GB|fornavn=Nick|etternavn=Thorpe|side=|sitat=The king's moment of glory came in August 1944, when he requested a meeting with Marshal Antonescu, and demanded his resignation. "What - and leave the country in the hands of a child?" Antonescu retorted. The king uttered a coded phrase, and three soldiers and a captain, listening in the next room, entered and arrested the furious marshal. A provisional government was formed, and an armistice announced - an end to hostilities with Soviet troops who were already pressing towards Romania's borders.}}</ref>{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}}{{Sfn|Fleming|1984}}<ref name="Bartrop">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref> Under [[andre verdenskrig]] var Romania alliert med [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]], men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra antifascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten, [[Sovjetunionen]], rykket frem gjennom Romania under sluttoppgjøret mot Tyskland og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen (til 1958). Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå [[Bukovina]] og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet [[Moldova]]) og det Sør-[[Dobrudsja]] til [[Bulgaria]]. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania. [[Ion Antonescu]] ble etter krigen dømt for å ha trukket Romania inn i krigen mot Sovjetunionen, for [[Forræderi|høyforræderi]] og for [[forbrytelser mot menneskeheten]]. Anstrengelser for å rehabilitere Antonescu begynte før kommunistregimet brøt sammen i 1989. Forskere betrakter ham som en krigsforbryter med ansvar for folkemord. En god del rumenere anser ham som en helt og modig patriot som vernet om landets suverenitet, og som reddet en stor del av landets jødiske innbyggere.<ref name="Lorman" /><ref name="Deletant" /> Antonescu kastet de mest ytterliggående fascistene og antisemittene, Jerngarden, ut av regjeringen tidlig i 1941. Det er uvisst hva som ville ha skjedd med jødene i det rumenske kjerneområdene dersom Jerngarden fortsatt hadde innflytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2016/02/05/the-antonescu-paradox-romania-world-war-ii-hitler/|tittel=The Antonescu Paradox|besøksdato=2020-04-20|forfattere=|dato=|fornavn=Robert D.|etternavn=Kaplan|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=But in Romania proper — Moldavia, Wallachia, and southern Transylvania — Antonescu kept up to 375,000 Jews from local slaughter and transport to death camps in German-occupied Poland. This was something that would likely not have happened had the fascist Iron Guard remained as part of his government in Bucharest; these Legionnaires comprised a paramilitary force that combined extreme anti-Semitism with a radicalized and overtly mystical version of Orthodox Christianity.}}</ref> I 2003 nedsatte president [[Ion Iliescu]] en bredt sammensatt internasjonal kommisjon som skulle klarlegge behandlingen av landets jødiske borgere under krigen. Kommisjon ble ledet av [[Elie Wiesel]] (Wiesel-kommisjonen, rumensk: ''Raportul final al Comisiei Internaționale pentru Studierea Holocaustului în România''). Kommisjonen konkluderte med at Romania hadde gjennomført et folkemord («carried out genocide against the Jews»).<ref name="Deletant" />{{rp|6-7}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon