Redigerer Rjukan–Notodden industriarv (avsnitt)

===«Rjukan II»===
Arbeidet med utvidelsen av produksjonen på Rjukan begynte med sprengningen av en 5660 meter lang tunnel fra Vemork til Såheim i januar 1912. Kraftverket skulle levere kraft til et nytt ovnshus som ble lagt i kraftstasjonen for å unngå problemer med konsesjonen. Da produksjonen ble kom i gang våren 1916 hadde kraftstasjonen 11 aggregater med en kapasitet på 167000&nbsp;hk. [[Såheim kraftverk|Såheim]] var da verdens største kraftverk.<ref name="unesco_long"/> De 11 aggregatene er nå skiftet ut med nye, mindre plasskrevende turbiner. De tre nye aggregatene ble satt i drift henholdsvis i 1959, 1961 og 1973. Opprinnelig hadde rørgaten tre tunneler med 9 smisveiste rør. Disse er erstattet av én trykktunnel.

I ovnshus II ble det installert 35 [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland-Eyde-ovner]]. [[Nitrogenoksid]]gassen fra kraftstasjonen ble ført i aluminiumsrør rundt 1 kilometer opp til [[syretårnet|tårnhuset]] på fabrikken. I 1926 ble produksjonen økt og ovnshus I fikk to nye lysbueovner og ovnshus II fikk fire nye lysbueovner. Alle ovnene er i dag fjernet fra ovnshusene og rommer i dag bl.a. en gymnastikksal, [[Saaheimhallen]]. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en [[Birkeland-Eyde-prosessen|Birkeland-Eyde-ovn]] («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan. I forbindelse med omleggingen til [[Haber-Bosch-prosessen]] i 1928-1929, ble kraftlinje 16 og 17 bygget mellom Såheim og Ovnshus I på Rjukan. Linjene har et luftstrekk på 1418 meter med seks tråder, porselensisolatorer, ni «grantremaster» og en jordingskabel.