Redigerer Richard Wagner (avsnitt)

=== Operaer ===

==== Tidlige verk (–1842) ====

Wagners tidligste forsøk innen opera var ofte ufullførte. Forlatte prosjekter inkluderer en pastoral opera basert på [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] ''Die Laune des Verliebten'', skrevet i en alder av 17,<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=321}}</ref> ''[[Die Hochzeit]]'' (Bryllupet), som Wagner arbeidet på i 1832,<ref name=":0" /> og [[syngespill]]et ''Männerlist größer als Frauenlist'' (''Menn er snedigere enn kvinner'', 1837–38). ''[[Die Feen]]'' (''Alvene'', 1833) ble ikke fremført i komponistens levetid<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=271-273}}</ref> og ''[[Das Liebesverbot]]'' (1836) ble trukket tilbake etter den første fremføringen.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=273-274}}</ref> ''[[Rienzi]]'' (1842) var Wagners første vellykkede oppsatte opera.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=274-276}}</ref> Komposisjonsstilen til disse tidlige verkene var konvensjonell - den relativt mer sofistikerte ''Rienzi'' viser den klare innflytelsen fra [[Grand opéra|Grand Opera]] à la Spontini og [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeer]] - men viser ikke nyvinningene som ville markere Wagners senere plass i musikkhistorien. Senere i livet sa Wagner at han ikke anså disse verkene for å være en del av hans [[oeuvre]];<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=26}}</ref> og de har bare blitt fremført sjeldent de siste hundre årene, selv om ouverturen til ''Rienzi'' er et sporadisk konserthusverk.

==== De "romantiske" operaene (1843–1851) ====
[[Fil:Der fliegende Holländer.jpg|miniatyr|høyre|Originalpartituret til overturen fra ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'' (ca. 1843)|228x228px]]
Wagners produksjon i den såkalte "mellomperioden" begynte med ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' (''Den flyvende hollender'', 1843), etterfulgt av ''[[Tannhäuser]]'' (1845) og ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' (1850). Disse tre operaene blir noen ganger referert til som Wagners "romantiske operaer".<ref>Spencer, Stewart: ''The 'Romantic operas' and the turn to myth''. i (Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s 67-73. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.)</ref><ref>Dahlhaus, Carl (1995). "Wagner: (Wilhelm) Richard Wagner". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan. s. 115–136. ISBN <bdi>978-0-333-23111-1</bdi>.</ref> De forsterket ryktet blant publikum i Tyskland og utenlands, som Wagner hadde begynt å etablere med ''Rienzi''. Selv om han tok avstand fra stilen til disse operaene fra 1849 og utover, omarbeidet han likevel både ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' og ''[[Tannhäuser]]'' ved flere anledninger. Disse tre operaene anses å representere et betydelig utviklingsstadium i Wagners musikalske og operatiske modenhet når det gjelder tematisk håndtering, skildring av følelser og orkestrering.<ref>von Westernhagen, Kurt (1980). "(Wilhelm) Richard Wagner". In Sadie, Stanley (ed.). ''Grove Dictionary of Music and Musicians''. '''20'''. London: Macmillan Publishers. s. 106-107.</ref> De er de tidligste verkene som er inkludert i Bayreuth-kanonen, de modne operaene som Wagners enke [[Cosima Wagner|Cosima]] satte opp ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] etter Wagners død, i samsvar med hans ønsker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000040950|tittel=Bayreuth|besøksdato=2021-10-29|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Alle tre (inkludert de forskjellige versjonene av ''Der fliegende Holländer'' og ''Tannhäuser'') fortsetter å bli fremført regelmessig over hele verden, og har ofte blitt spilt inn. Det var også disse operaene som gjorde han berømt i løpet av hans egen levetid.

==== Musikkdramaene (1851–1882) ====

===== ''Ring''-prosjektet =====
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 024.jpg|miniatyr|venstre|Vandreren og Mime, illustrasjon av operaen ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', [[Arthur Rackham]] (1911)|310x310px]]
Se også: ''[[Nibelungenringen]]''

Wagners sene dramaer regnes som hans mesterverk. ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', ofte referert til som ''Ringen'' eller ''Ring-syklusen'', er et sett med fire operaer løselig basert på figurer og elementer fra [[germansk mytologi]] – og fra senere [[norrøn mytologi]] – spesielt den norrøne [[Den eldre Edda|''eldre Edda'']] og ''[[Volsungesaga]]'', samt det [[middelhøytysk]]e helteeposet ''[[Nibelungenlied]]''.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=286}}</ref><ref>Donington, Robert (1979). ''Wagner's'' Ring ''and its Symbols''. London: Faber Paperbacks. s. 128–130, 141, 210–212. ISBN <bdi>978-0-571-04818-2</bdi>.</ref> Wagner utviklet spesifikt [[libretto]]ene for disse operaene i henhold til sin tolkning av [[stavrim]], svært alliterative rimende versepar brukt i gammelgermansk poesi.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=239–240, 266–267}}</ref> De ble også påvirket av Wagners konsepter om [[antikkens greske teater]], der tetralogier var en del av de athenske festivalene, og som han rikelig diskuterte i sitt essay ''"Oper und Drama"''.<ref>Millington, Barry (2008). Der Ring des Nibelungen'': conception and interpretation''. i (Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s 74-84. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.)</ref>

De to første komponentene i ''Ring-syklusen'' var ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' (''Rhingullet''), som ble fullført i 1854, og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'' (''Valkyrien''), som ble ferdigstilt i 1856. I ''Das Rheingold'', med sin "ustanselig snakkesalige 'realisme' og fraværet av lyriske 'numre'",<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 86. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> kom Wagner veldig nær de musikalske idealene i essayene sine fra 1849–51. ''Die Walküre'', som inneholder det som praktisk talt er en tradisjonell [[arie]] (Siegmunds "Winterstürme" i første akt), og den kvasi-[[koral]]e fremtoningen til valkyrjene, viser mer "operatiske" trekk, men har blitt vurdert av Barry Millington som "musikkdramaet som mest tilfredsstillende legemliggjør de teoretiske prinsippene til ''<nowiki/>'Oper und Drama'''... En grundig syntese av poesi og musikk oppnås uten noen nevneverdige ofringer i musikalske uttrykk."<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000003661|tittel=Walküre, Die|besøksdato=2021-10-29|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref>

===== ''Tristan und Isolde'' og ''Die Meistersinger von Nürnberg'' =====
Mens han komponerte operaen ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'', tredje del av Ring-syklusen, avbrøt Wagner arbeidet med den og skrev mellom 1857 og 1864 den tragiske kjærlighetshistorien ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og hans eneste modne komedie ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]'' (''Mestersangerne fra Nürnberg''), to verk som også er en del av den tradisjonelle operakanonen.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=294, 300, 304}}</ref>
[[Fil:Tristanakkord 2.jpg|miniatyr|høyre|Tristan-akkorden.]]
''Tristan'' blir ofte tildelt en spesiell plass i musikkhistorien; mange ser den som begynnelsen på bevegelsen bort fra konvensjonell harmoni og tonalitet og hevder at den legger grunnlaget for retningen den klassiske musikken tok på 1900-tallet.<ref name=":1" /><ref>Dahlhaus, Carl (1979). ''Richard Wagner's Music Dramas''. Translated by Mary Whittall. Cambridge: Cambridge University Press. s. 64. ISBN <bdi>978-0-521-22397-3</bdi>.</ref><ref>Deathridge, John (2008). ''Wagner Beyond Good and Evil''. Berkeley: University of California Press. s. 224. ISBN <bdi>978-0-520-25453-4</bdi>.</ref> Wagner mente at hans musikkdramatiske teorier ble mest perfekt realisert i dette verket med bruken av "overgangens kunst" mellom dramatiske elementer og balansen mellom vokal- og orkesterdeler.<ref>Rose, John Luke (1981). "A Landmark in Musical History". In John, Nicholas (ed.). ''Tristan and Isolde: English National Opera Guide 6''. London: Calder Publishing. s. 15. ISBN <bdi>978-0-7145-3849-5</bdi>.</ref> Verket ble fullført i 1859 og ble uroppført i [[München]], dirigert av [[Hans von Bülow]] i juni 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=298}}</ref>

''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' ble opprinnelig unnfanget av Wagner i 1845 som et slags komisk anheng til ''[[Tannhäuser]]''.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 134. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> I likhet med ''Tristan'' ble den urfremført i München under taktstokken til von Bülow den 21. juni 1868, og ble en umiddelbar suksess.<ref>Gutman, Robert W. (1990). ''Wagner – The Man, His Mind and His Music''. Orlando: Harvest Books. s. 282-283. ISBN <bdi>978-0-15-677615-8</bdi>.</ref> Millington beskriver ''Die Meistersinger'' som "et rikt, sansende musikkdrama som er allment beundret for sin varme menneskelighet",<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000003512|tittel=Meistersinger von Nürnberg, Die|besøksdato=2021-10-29|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> men verkets sterke nasjonalistiske overtoner har fått noen til å sitere det som et eksempel på Wagners reaksjonære politikk og antisemittisme.<ref>Weiner, Marc A. (1997). ''Richard Wagner and the Anti-Semitic Imagination''. Lincoln: University of Nebraska Press. s. 66-72. ISBN <bdi>978-0-8032-9792-0</bdi>.</ref>

===== Fullføringen av ''Ringen'' =====
Da Wagner vendte tilbake til å skrive musikken til siste akt av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', som den siste delen av ringen, hadde stilen hans endret seg nok en gang til noe mer gjenkjennelig "operatisk" enn lydverdenen til ''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', selv om den fortsatt var stemplet med hans egen originalitet som komponist og fylt med [[ledemotiv]]er.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=294-295}}</ref> Dette var delvis fordi librettoen til de fire ''Ring''-operaene var skrevet i omvendt rekkefølge, slik at teksten til ''Götterdämmerung'' ble unnfanget mer "tradisjonelt" enn teksten til ''Das Rheingold'';<ref name=":2" /> likevel hadde de selvpålagte kravene til [[Gesamtkunstwerk]]-konseptet blitt noe redusert. Forskjellene skyldes også Wagners utvikling som komponist i perioden han skrev ''Tristan'', ''Meistersinger'' og Paris-versjonen av ''Tannhäuser''.<ref>Puffett, Derrick (1984). "''Siegfried'' in the Context of Wagner's Operatic Writing". In John, Nicholas (ed.). ''Siegfried: Opera Guide 28''. London: Calder Publishing. s. 43. ISBN <bdi>978-0-7145-4040-5</bdi>.</ref> Fra akt 3 av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og utover blir ''Ringen'' mer kromatisk melodisk, mer kompleks harmonisk og mer utviklet i behandlingen av ledemotiver.<ref>Puffett, Derrick (1984). "''Siegfried'' in the Context of Wagner's Operatic Writing". In John, Nicholas (ed.). ''Siegfried: Opera Guide 28''. London: Calder Publishing. s. 48-49. ISBN <bdi>978-0-7145-4040-5</bdi>.</ref>

Det tok Wagner 26 år fra han skrev det første utkastet til en libretto i 1848 til han fullførte ''[[Götterdämmerung]]'' i 1874. ''Ringen'' tar omtrent 15 timer å fremføre<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=285}}</ref> og er det eneste foretaket av en slik størrelse som regelmessig blir presentert på verdens scener.

===== ''Parsifal'' =====
[[Fil:Parsifal 1882 Act3 Joukowsky NGO4p119.jpg|miniatyr|høyre|''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' akt 3, <small>scenebilde av Paul von Joukowsky (1882)</small>|225x225px]]
Wagners siste opera, ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'' (1882), som var hans eneste verk skrevet spesielt for hans [[Bayreuther Festspielhaus]], og som er beskrevet i partituret som et "Bühnenweihfestspiel" ("festivalspill for innvielsen av scenen"), forteller en historie som innlemmer elementer av legenden om [[den hellige gral]]. Det bærer også elementer av [[Buddhisme|buddhistisk]] forsakelse antydet av Wagners lesing av [[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=308}}</ref> Wagner beskrev det for [[Cosima Wagner|Cosima]] som hans "siste kort".<ref>Wagner, Cosima (1978). ''Diaries''. 2 vols. (Vol 2) Translated by Skelton, Geoffrey. London: Dent. s. 647. ISBN <bdi>978-0-15-122635-1</bdi>.</ref> Den forblir kontroversiell på grunn av dens behandling av [[kristendom]]men, dens erotikk og dens uttrykk, slik det oppfattes av noen kommentatorer, av tysk nasjonalisme og antisemittisme.<ref>Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. s. 151-175. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>.</ref> Til tross for komponistens egen beskrivelse av operaen til kong [[Ludwig II av Bayern|Ludwig]] som "dette mest kristne av verker",<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=578}}</ref> har Ulrike Kienzle kommentert at "Wagners vending til kristen mytologi, som bildene og det åndelige innholdet i Parsifal hviler på, er særegen og motsier dogmatisk kristendom på mange måter."<ref>Kienzle, Ulrike (2005). "''Parsifal'' and Religion: A Christian Music Drama?". In Kinderman, William; Syer, Katherine Rae (eds.). ''A Companion To Wagner's Parsifal''. Woodbridge: Boydell & Brewer. s. 81. ISBN <bdi>978-1-57113-457-8</bdi>.</ref> Musikalsk har operaen blitt ansett for å representere en kontinuerlig utvikling av komponistens stil, og Millington beskriver den som "et partitur av overjordisk skjønnhet og raffinement".<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-5000002803|tittel=Parsifal|besøksdato=2021-10-30|forfattere=Millington, Barry|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref>